– Vi kan ikke skjønne at gift noen gang kan bli sunt

0
Ekteparet Wenche og Even Sundby er 32. generasjon på Teppa gård. De er så og si selvberget året rundt. 26. februar kand du treffe dem på Litteraturhuset i Oslo. / Foto: hemali

Ekteparet Even og Wenche Sundby kan nesten telle på én hånd hvor mange ganger i året de er i dagligevarebutikken. 26. februar kan du treffe dem på Litteraturhuset i Oslo.

Av Guro Skjelderup, hemali

Guro Skjelderup

Teppa gård i Nes, Viken, august 2022: I skyggen av en viltvoksende bringebærhekk står et rundt bord med fire stoler. Rundt bordet sitter Even, kona Wenche Husås Sundby og Steven Henry Maddix fra Husbonden. Fremdeles er det lenge til ekteparet Sundby kan ta en liten ferie. Først skal det høstes, sankes, slaktes og konserveres.

Rundt bordet går praten lett. Om tiden vi lever i, om velstanden som kanskje har gjort oss sløve og om matens betydning for god helse. Og om det som er temaet for intervjuet: Sopp som dyrefôr og gjødsel.

Agronom og agrotekniker Even er 32. generasjon på gården Teppa. Opprinnelig het den Holt, men for 15 år siden byttet den til sitt nåværende, som betyr «et lite stykke eng».

Dette gir oss troen på at vi kan masseprodusere. At vi kan ta økologisk landbruk opp til konvensjonelt nivå.


Møt oss på Litteraturhuset i Oslo 26.2.

  • Jon Holden om «Det nye Norge»: samarbeid og fellesskap
  • «Husbonden» Steven Maddix om soppens mirakler i mat og jordbruk
  • Wenche og Even fra Teppa gård om hjemmedyrking, konservering og matauk
  • Julia om sensur: Hva er det vi ikke får vite?
  • Guro om veien tilbake til helse etter at hun lå nede av svineinfluensavaksinen

Rabatt på billettene fram til 13.2.

Mennesker Glede

Et lite stykke eng

Og nettopp dét er Teppa gård. Her setter naturen premissene, varsomt hjulpet av menneskehender som spiller på lag.

Året var 1977 da Wenche var sytten og møtte Even. Siden den gang har det vært de to og nesten like lenge har de drevet økologisk gårdsbruk. I lange perioder ved siden av annen jobb. Grønnsaker, frukt, bær, gris og høns har gjort familien, som etterhvert telte seks personer, selvberget året rundt.

– I hele fjor var vi i matbutikken åtte ganger, forteller paret.

Hjem fra butikken tar de stort sett med seg kun enkelte meieriprodukter.

– Ja, og øl, humrer Even.

Mann og dame
Bønder
Ekteparet Wenche og Even Sundby er 32. generasjon på Teppa gård. De er så og si selvberget året rundt. 26. februar kand du treffe dem på Litteraturhuset i Oslo.

Fôrprisene firedoblet

Men det siste året har det blitt mer krevende å være gårdbrukere. I 12 år har ekteparet Sundby drevet med griseproduksjon. Det startet i det små med to gris til seg selv og familien, men etterspørselen økte raskt. Likevel stod griseproduksjonen i fare i år.

– Prisene på økologisk kraftfôr ble nesten firedoblet sammenlignet med fjoråret. Vi så ingen annen mulighet enn å slutte med gris. Skulle vi fôret med kun økologisk fôr, ville kiloprisen på kjøttet blitt 260-280 kroner, forklarer Even Sundby.

Om ikke soppen virket, ville det være kroken på døra for svineproduksjon.

Løsningen servert

Idet Wenche og Even innser at det ikke går lenger, tar Steven Henry Maddix fra Husbonden kontakt. I grevens tid.

– Jeg var på jakt etter økologiske bønder å samarbeide med for å teste sopp som dyrefôr og gjødsel, sier Steven.

I april flyttet fire griser inn på Teppa, og Even var klar: Om ikke soppen virket, ville det være kroken på døra for svineproduksjon.

Det som skjedde kjentes nesten som et mirakel.
– De startet med forsiktig snusing. Så spiste de. Og spiste!

– Hvordan kan gift noen gang bli sunt?

Kjøttkvalitet

Etter en tre-ukers tid flyttet ytterligere seks griser inn. Nå mesker flokken seg i gourmetsopp stinn av proteiner som er overskudd fra Husbondens produksjon. I tillegg får de servert emmer (urkorn) samt frukt og grønnsaker fra gården. Kjøttkvaliteten forventes å stige i takt med kvaliteten på fôret. Først i november når grisene er slaktet, får Wenche og Even svaret på det.

Men allerede ser de soppens effekt på andre områder. Som et forsøk gjødslet de deler av potetlandet med sopp. Resultatet kan sees med egne øyne: Risene i reikene er både grønnere og høyere. Også knutekålen snakker sitt tydelige språk. Den halvparten som er gjødslet med sopp, er tydelig større enn den som er gjødslet med hønsemøkk.

– Vi er fremdeles i testfasen, men resultatene så langt er positive. Jeg kan iallfall ikke skjønne hvordan gift noen gang kan bli sunt, sier Wenche. Hun løfter til side duken inn til vekstunnelen med jordbær for å vise at også det er fullt mulig å dyrke økologisk.

Sommeren 2022 testet Teppa gård sopp som gjødsel i blant annet potetlandet. Resultatet kan sees med egne øyne: Risene i reikene er både grønnere og høyere.

Det viktige nitrogenet

Hva er det med soppen som gjør den så effektiv som gjødsel?

– Stikkordet er nitrogen. Nitrogen er det absolutt viktigste grunnstoffet for plantevekst. Nitrogenet i lufta er ikke tilgjengelig for planter, og bæsj fra dyr på et jorde må omdannes fra amoniakk til nitrogen. Denne prosessen kan ta inntil tre år. Det spesielle med soppen er at den har gjort hele denne prosessen på forhånd. Den tilsettes jordsmonnet i form av sagflis, korn eller annet usprøytet organisk materiale som allerede er ferdig nedbrutt av sopp, forklarer Steven og fortsetter:

– Sopp er naturens kompostmaskin. Hadde vi ikke hatt sopp, hadde vi bodd på et berg av søppel.

Potetene med gjødsel av sopp spiret etter tre dager. De som ble gjødslet med tre års brent hønse- og grisemøkk brukte tre uker.

– Det gir oss troen på at vi kan masseprodusere. At vi kan ta økologisk landbruk opp til konvensjonelt nivå. Som igjen kan gi forbrukerne stor helsegevinst, sier Steven.

Sopp ble løsningen for Wenche og Even da fôrprisene steg til himmels i vinter.
Grisene på Teppa gård mesker seg med gourmetsopp fra Husbonden.

35 år med MS

Even vet hva Steven snakker om. Han har kjent effekten av ren, sprøytefri mat på kroppen. I 35 år har han levd med multippel sklerose (MS).

– Å få den beskjeden var et sjokk som senere skulle vise seg å bli en velsignelse. Gudskjelov at jeg fikk MS, sier han og utdyper:

– Barna våre var små, og jeg var en travel mann med jobb i forsikringsbransjen ved siden av gården. Diagnosen tvang meg til å være hjemme. Til å legge helt om prioriteringene mine. Den ga meg tid med barna mine, til å bli ordentlig kjent med dem.

Diagnosen ga også Even et nytt syn på matens betydning. Det er 20 år siden sist han tok medisiner mot sykdommen. Han har hatt 35 gode år med en diagnose med dystre utsikter. Det gir han maten på gården sin en stor del av æren for.

– Jeg har vært uforskammet frisk og de siste 20 årene ikke tatt noen medisiner!

Av jord er du kommet…

Evens livsreise med MS er verdt et eget intervju. Den er full av eksempler og erfaringer om mat som medisin. Kanskje også derfor deler ekteparet Sundby samme fremtidshåp som Steven; at ren mat skal bli tilgjengelig for alle.

Soppens betydning for jordhelse og kjøttkvalitet er i sin spede testfase. Men minst én ting er udiskutabelt.

– Kunstig gjødsel dreper mikrobiomet i jorda. Derfor må det pøses på med mer sprøyting, det blir en ond sirkel. Nettopp her kommer soppen inn. Den får liv i mikrobiomet igjen, sier Steven med optimisme mens Wenche skyter inn:

– Av jord er du kommet, av jord skal du bli, og av jord skal du atter gjenoppstå. Om vi bare hadde tatt til oss den setningen, hadde vi sett annerledes på hvordan vi behandler jorda.

Glade mennesker
Even og Wenche Sundby takker Husbonden for at de fremdeles har gris på gården. Søndag 26. februar 2023 kan du treffe dem alle på Litteraturhuset i Oslo.

Dyrevelferd

Tid for fôring. Ti glade griser skjønner hva som er i gjære. Høylytt smatting og småkrangling om godsakene får oss tobeinte til å trekke på smilebåndet.

– Dyrene lærer oss så mye, sier Wenche og forteller om den gangen de ved et uhell ga grisene sprøytede grønnsaker. Det ble liggende uspist.

I flere måneder til skal grisene på Teppa få nyte overskuddet av Husbondens produksjon. I slutten av oktober kommer slakteren til gården. På skånsomt vis blir én og én gris skutt uten at de andre i flokken hverken ser eller hører det. Slik bevares dyrevern og kjøttkvalitet.

– I de store slakteriene går kjøttkvaliteten rett i dass i slakteøyeblikket. Jo mer stresset grisen er når den blir slaktet, jo mer syre går ut i kroppen og jo lysere blir kjøttet, forklarer Even.

– I de store slakteriene går kjøttkvaliteten rett i dass i slakteøyeblikket.

Til jul serveres gris fra Teppa i mange hjem. På Teppa gård gjentar Wenche den samme setningen som hvert år på julaften: Alt på bordet er herfra!

– Så ler resten av familien rundt bordet, for de vet at jeg bare må si dette. Jeg er så stolt jeg, da. Jeg føler meg som en millionær når jeg serverer julemiddagen!


Denne artikkelen ble først publisert av hemali.

Forrige artikkelNorske kostholdsråd må baseres på kostreist mat produsert på norske ressurser
Neste artikkelHvem i USA er det som ønsker krigen i Ukraina?
Guro Høgberg
Guro Høgberg er journalist i nettavisa hemali.