oss 100 kroner!
På tross av påminnelse fra mange instanser og næringer er det faktisk slik at det kan virke som det er opp til hver og enkelt av oss å ta ansvar for vår egen beredskap i en krisesituasjon. Ikke en gang varsling har de noen kontroll på.
Av Romy Rohmann.
Oppslag i min lokalavis 11.januar 2023:
I dag testes varslingsanleggene igjen: Ingen fungerer i Indre Østfold
I Indre Østfold er det ingen varslingsanlegg som fungerer. Det opplyser inspektør Roar Tormod Pettersen i sivilforsvaret i Østfold.
Hva kan vi gjøre? Vi trenger litt optimisme og framtidstro i disse dager.
Jeg og andre har skrevet mange artikler om matforsyning og sjølberging på Steigan.no, dette kan du finne om du søker på de utheva ordene i søkefeltet på nettavisa. Nå sist her i mitt nyttårsforsett.
To strategier som kan styrke den individuelle og lokale motstandskraften mot påkjenningene vi står overfor, er etableringen av lokale sjølbergingssystemer og styrking av fellesskapsnettverk.
Ved å bygge et sterkt lokalt sjølbergingssystem reduserer du matusikkerheten, og ved å bygge et fellesskapsnettverk av spesialister reduserer du effektene av et smuldrende finanssystem ettersom du ganske enkelt kan bytte varer og tjenester.
Det er mange årsaker til at vi har havnet i denne situasjonen vi er i og det er lett å falle ned i fortvilelse og apati.
Det er helt åpenbart at det ikke er tilfeldig at vi står i denne situasjonen og det er ikke tilfeldig at vi har et flertall på stortinget og ei regjering som sier at de sitter og vender steiner, venter og ser og på den måten ender opp med å gjøre stort sett ingenting som gagner oss, folk flest. De gjør det de har planlagt å gjøre og når presset blir for stort gir de folket litt almisser i form av strømstøtte og liknende, og de humanitære organisasjonene står for matutdelinga.
Det er ikke løftet en finger for å bedre viktige samfunnsfunksjoner og vi ser daglig at sykehusene sender ut varsler på uholdbare forhold, infrastruktur faller sammen, bønder sender dyra til slakt, utsatte grupper mister tilbud og fratas rettigheter. Folk fryser, sulter, viktig samfunnsnyttig produksjon legges ned og ingen av lovnadene om økt sjølforsyning, opprettelse av kornlagre eller styrking av helsesektoren blir fulgt opp.
Tror du fortsatt at våre folkevalgte og myndigheter vil være der når DU tenger bistand og hjelp, eller når VI, befolkninga står uten strøm, vann, kommunikasjon eller mat.
Jeg tenker det er naivt å tro at noen «ansvarlige» vil ta grep når det ikke gjøres noe for å i det hele tatt starte en slik prosess.
Vi kan jo lure på hva som blir den neste unnskyldningen for å ikke ta tak i dette; et nytt virus kanskje. Men vi er mange nå som har gjennomskuet dette og vi vil ikke godta flere unnskyldninger, det er ikke pandemier eller krig i Europa som har skyld i dette uføret vi er i.
Det hele er under full kontroll og det går som planlagt, det er bare så veldig dumt at vi ikke har blitt innviet i planen, sjøl om den ligger helt åpen for alle å se om de vil. Men jeg vil tro at om våre myndigheter hadde brukt like mye spalteplass på å innvie oss i denne som de bruker for å bortforklare, kan det hende ikke alle ville vært like begeistra, og da kan det jo hende at de ville fått litt problemer med å opprettholde «demokratimytene» de så hårdnakket forsøker å fortelle oss at er rådende i vår del av verden. Men nok om det i denne omgang,
Så, jeg vil igjen oppfordre våre lesere til å starte opp med beredskapshager og lese, lære og dele kunnskap og danne fellesskap. Det er gjennom å arbeide i felleskap vi kan oppnå noe som gjør en forskjell. Vi må ikke miste motet eller tru at det ikke er noe vi kan gjøre.
Vi har vært ute i kriser før i dette landet og vinteren 1939 og våren 1940 blei det distribuert ei lita bok til alle husstander; Mor Norges matbok, den gang møtte vi ei matkrise med kunnskap.
Nå gjelder det å ha nok av sikringskost – og med boka kan du sikre deg det vi trenger, til hele folket, skriver Statens kostholdsnemd i Mor Norges Matbok som ble trykket november 1939.
I boka er det forslag til kosthold ut fra hvor du bor i landet og hvilken tilgang du har til råvarer. Slik tenkte vi altså ei krisetid i 1939 – men det var den gang det og ikke nå.
Hele boka finner du her:
https://www.datsja.no/blogg/2020/2/4/n8owhddp4ryw6rphguetrc69hne9et
Tilgang til råvarer og et matlager er vi faktisk nødt til å ta ansvar for sjøl og her gjelder som ellers: å samarbeide.
Før i Norge hadde stort sett de fleste familie «på landet» og hadde med denne kontakten både forståelse for nytten av at noen arbeidet med matproduksjon, vi hadde kunnskap om hvor maten kom fra, og mange hadde kontakter som gjorde at vi hadde tilgang til råvarer når det var nødvendig.
Jeg råder dere til å handle lokalt og kjøpe norsk og gjerne direte fra produsenter der det er mulig. Slik kan du knytte kontakt med matprodusenter, noe som kan komme godt med framover.
Nå er det snart vår og da er det bare å komme i gang med egen produksjon, finn ut hva som finnes i ditt nærmiljø, i flere av de store byene finnes kolonihager og hageparseller, kanskje dere kan snakke med en bonde i nærheten, eller kommunen om å starte opp andelslandbruk. Finn ut hva fellesområdene i borettslaget kan brukes til, eller har du egen hage planlegg for dyrking av det du kan.
Få ungene til å delta, ingenting er så fantastisk som å se noe gro, det er ikke mye som gir så stor mestringsfølelse som å plante et frø og så kunne høste noe som du har stelt med og pleiet sjøl underveis. Det å gi unger mulighet til å oppleve slike helt konkrete resultater av innsatsen de gjør er uvurderlig, dette trenger unger å oppleve også i dag og antakelig mange av oss voksne også.
Gjør dette sammen med flere, lær nye ting og del kunnskap.
Et nettsøk på hydroponisk dyrking kan gi ideer til dyrking på svært liten plass.
Skal dere sette dere inn i noe nytt, fordel lesinga, spør om å få besøke bønder og småbrukere, delta i arbeidet og vær nysgjerrige. Snakk med gamle tanter og bestemødre om tørking, salting, sylting og hermetisering. Det er mye nyttig kunnskap som har blitt borte gjennom generasjoner, men det finnes nok også fortsatt blant mange spesielt de litt eldre.
Gå ut og i skogen nær deg, finn ut hva den byr på av spiselige vekster og dra på fisketur. Gjør dette sammen med andre og lær av hverandre.
Vi er inne i ei tid med mange utfordringer, det er ikke så lett å se lyset der framme i januar, men snart kommer våren og du og dine kan begynne å planlegge nå og knytte kontakter slik at når telen går er dere klare.
Lykke til – gled dere til det blir vår 😊
