oss 100 kroner!
Regjeringas avtale med Tyskland om å stille Norge til disposisjon for hydrogenproduksjon viser at nok en gang går Støre energikapitalens og EUs ærend mot det norske folkets interesser
I et intervju under Arendalsuka sa Jonas Gahr Støre:
– Et Norge som tjener store penger på sin gasseksport, men som sier at nå lukker vi døren på andre måter, det Norge vil ikke jeg være statsminister i.
Dermed gjorde han det tindrende klart at hans lojalitet er til EU og ikke til det norske folket. Hydrogenavtalen med Tyskland forsterker og bekrefter dette.
Er det Støres mål å ødelegge Arbeiderpartiet?
Arbeiderpartiet står i dag i fare for å bikke under 15% på grunn av denne politikken. Hvis Støre hadde villet, kunne han enkelt ha doblet partiets oppslutning. Hadde han satt strømprisen ned til 30 øre per kWh, hadde han sendt partiet til himmels, og han kunne til og med ha gjort dette uten å pådra seg raseri fra sine venner i EU.
Når han likevel ikke gjør det, men fortsetter å ødelegge, ikke bare Norge, men også sitt eget parti, må man spørre: Er det det som er målet?
Det kan virke som en absurd spekulasjon, men man bør ikke glemme at det var Støres klassefeller i Frankrike som ødela Parti Socialiste og la veien åpen for Emmanuel Macron. Det var teknokrater i PS sjøl som sto for dette.
Macron er en tidligere bankmann, som gjorde en lynkarriere i bankhuset Rothschild før han gjorde en tilsvarende lynkarriere i politikken. Han er utdannet ved det franske eliteuniversitetet ENA, École nationale d’administration, som er rugemaskin for franske toppolitikere, toppsjefer og byråkrater. Da han stilte som kandidat til presidentvervet i Frankrike hadde han en karriere av tynn luft.
Observatører sier at Macrons karriere er som tatt ut av tynn luft, omtrent slik bankene lager penger av samme materiale. Biografen og journalisten Patrick Marnham i det konservative tidsskriftet The Spectator, skriver at han er som noe som er skapt av «les énarques», altså toppfolk med utdanning fra ENA.
It is clear that Macron has powerful supporters behind the scenes, and a clue may lie in the little-discussed fact that some years ago he was identified as a member of ‘les Gracques’ — a discreet centre-left pressure group loosely staffed by influential chief executives and civil service mandarins. They are pro-market socialists who long ago gave up on the Socialist party. Many are fellow ‘énarques’ (graduates of ENA) and every step of Macron’s career could have been directed by them.
Navnet ‘les Gracques’ er tatt fra brødrene og folketribunene Tiberius og Gaius Gracchus i den romerske republikken. Men ‘les Gracques’ er ingen folketribuner. De ønsker ingen reformer til fordel for folket. Deres reformer er elitens og korporasjonenes reformer på bekostning av folket.
Bankenes folk
I nettverket rundt dem finner man folk som Mathilde Lemoine, strateg i banken HSBC, også hun en del av Groupe Edmond de Rothschild.
Man finner François Villeroy de Galhau, sjefen for Banque de France. Han er euro- og EU-tilhenger på sin hals og hører naturligvis til den absolutte finanseliten i Europa. Man finner Peter Mandelson, som spilte en nøkkelrolle i Tony Blairs New Labour. Det samme med Baron Anthony Giddens, den fremste rådgiveren for Blair.
På deres sommerskole var det Macron, den italienske trilateralisten, bankmannen og tidligere statsministeren Enrico Letta, og den alltid tilstedeværende Libyas bøddel, Daniel Cohn-Bendit, som holdt avslutningsforedragene.
Gracchernes nyliberale manifest slår fast:
Det moderne venstre er fiendtlig innstilt til demagogien om økonomisk patriotisme og alle former for proteksjonisme. De bringer ikke annet enn nedgang, og i verste fall krig. Vi oppmunter til fri flyt av goder, kapital, tjenester og mennesker.
Den tidligere italienske statsministeren, Enrico Letta, ex-Goldman Sachs og medlem av Trilateralkommisjonen, hører også til nettverket rundt Macron og han erklærte at han var ”contentissimo”, ekstremt fornøyd, med valgresultatet i Frankrike. Letta er ledende medlem i den europeiske delen av Trilateralkommisjonen og sitter i eksekutivkomiteen i Aspen Institute, som er kritisert for å utdanne «forretningslivets haier».
Denne klikken lyktes med å redusere Arbeiderpartiets franske søsterparti til et null i fransk politikk og sørget for at bankmannen og Rothchilds Macron, som Støre er en stor beundrer av, seilte inn fra ingenting til å bli Frankrikes nye hersker.
Støres opptreden i energi- og strøpmolitikken gjør det naturlig å spørre om han er ute i samme ærend: ødelegge sitt eget parti for å bane veien for teknokratiets diktatur.
