Skal Rødt bli våpendrager for imperialistenes krig?

0

I et oppsiktsvekkende innlegg i avisa Klassekampen skriver Boye Ullmann, Terje Kolbotn og Lars Borgersrud – to faglige kadre og en historiker:

RV og Rødt har støtta frigjøringskamper overalt i solidaritet, helt uavhengig av om også andre, som USA, Frankrike eller England, også har støtta dem. Det samme gjelder Ukraina i dag. Vi har ingen illusjoner om hvorfor USA og Nato støtter landet. Vi er mot at USA og Nato utnytter krigen for sine formål om å utvide sitt herredømme og å dominere verden. Vi er mot Nato og all imperialistisk politikk. Derfor er vi også mot at Finland og Sverige styrker Nato ved å bli med i alliansen. Men at Nato gir Ukraina våpenhjelp, kan ikke være et argument for at vi ikke skal gi slik hjelp.

Det er ikke mulig i dag å si hvordan krigen vil ende. Det er sannsynlig at den blir langvarig og fastlåst. Hvordan en framtidig fred vil bli, er avhengig av om Ukraina kan forsvare seg. Det vi ser, er at Russland og Putin intensiverer krigføringen. Derfor må Rødt endre linje. Det må ikke være tvil om at Ukraina fører en rettferdig motstandskamp også militært, uansett om vi liker styresettet de har eller ikke.

De tre kaller denne krigen «Ukrainas frigjøringskamp» og påberoper seg «paralleller» fra tidligere frigjøringskamper som argument for å gjøre det samme som Jens Stoltenberg: Gi Ukraina mer våpen.

Stoltenberg: «Å sende flere våpen til Ukraina er den raskeste veien til fred»

Går i sporene til Den andre internasjonalen

Det linjeskiftet Ullmann, Kolbotn og Borgersrud nå går inn for er en tragisk kopi av det Den sosialistiske internasjonalen gjorde ved utbruddet av Den første verdenskrigen i 1914. Anført av Karl Kautsky gikk den inn for å stemme for krigskredittene. Dette var, som Rosa Luxemburg bemerket, det største klasseforræderiet i historien.

Hun skrev i 1915:

Den 4. august 1914 abdiserte det tyske sosialdemokratiet politisk, og samtidig kollapset den sosialistiske internasjonale. Alle forsøk på å benekte eller skjule dette faktum, uavhengig av motivene de er basert på, tenderer objektivt til å opprettholde og rettferdiggjøre det katastrofale selvbedraget til de sosialistiske partiene, bevegelsens indre sykdom, som førte til kollapsen , og i det lange løp å gjøre den sosialistiske internasjonale til en fiksjon, et hykleri.

Den 4. august inntok det tyske sosialdemokratiet, langt fra å være «stille», en ekstremt viktig historisk funksjon: imperialismens våpendrager i den nåværende krigen.

Stilt overfor alternativet å gå ut for eller imot krigen, har sosialdemokratiet, fra det øyeblikket det forlot sin opposisjon, blitt tvunget av historiens jerntvang til å kaste sin fulle vekt bak krigen. Den samme Kautsky som på det minneverdige møtet i parlamentspartiet 3. august ba om samtykke til krigskredittene, de samme ‘østerriksk-marxistene’ (som de kaller seg) som nå ser på det sosialdemokratiske parlamentariske partiets selvinnlysende. samtykke til krigskredittene – selv de feller nå av og til noen tårer over de nasjonalistiske utskeielsene til de sosialdemokratiske partiorganene og over deres utilstrekkelige teoretiske trening, spesielt i den knivskarpe separasjonen av begrepet «nasjonalitet» og andre «konsepter» som angivelig er skyldige i disse avvikene. Men hendelser har sin egen logikk, selv når mennesker ikke gjør det. Når sosialdemokratiets stortingsrepresentant hadde bestemt seg for å støtte krigen, fulgte alt annet automatisk med uunngåelig historisk skjebne.

Alle unntatt Rødt vet at Ukraina fører NATOS krig

I et intervju med den ukrainske TV-kanalen LB.ua kom Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov med ytterst klare uttalelser som bekrefter det vi lenge har pekt på:

«Vi fører NATOs krig i dag,» sa han, «de slipper å yte blod. Vi yter blod og de gir oss våpen.»

https://twitter.com/SirSiron/status/1611475780881764352/video/1

Han sa også:

«I Madrid, på toppmøtet, etter å ha godkjent NATO-strategien i 10 år, ble den russiske føderasjonen anerkjent som hovedtrusselen. I dag er Ukraina det viktigste NATO-landet som ødelegger den russiske hæren.»

Reznikov hevdet også at hans NATO-kolleger har sagt til ham, både i samtaler og via tekstmeldinger, at Ukraina er «sivilisasjonens skjold» og «forsvarer hele den siviliserte verden, hele Vesten».

Skjebnevalg for Rødt – parti for krig eller parti for fred?

Å kaste seg inn bak kravet om flere våpen til Ukraina vil ha sine enorme konsekvenser. Som Rosa Luxemburg peker på har historien sin egen jernharde logikk. Hvis Rødt følger rådet fra de tre artikkelforfatterne, blir Rødt et parti for NATOs krig og ikke et parti for fred. Og det vil besegle partiets skjebne, slik det gjorde det for sosialdemokratene i 1914. At man erklærer seg som «motstandere» av NATO samtidig som man gir våpenstøtte til NATOs krig mot Russland forandrer ingenting.

Det blir også svært lett gjennomskuelig og hult når man påberoper seg Ukrainas rett til sjølforsvar, men de facto nekter utbryterrepublikkene i Donbass det samme.

Forrige artikkelRegjeringa lover bort kraft vi ikke har
Neste artikkelØnsker Støre å ødelegge Arbeiderpartiet?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).