Kinas Zero Covid-politikk har rammet både fødselsrate og BNP

0
Beijing, China: 27 November 2022: A community in Beijing is locked-in after a positive case was detected.

Kinas befolkning falt i 2022 for første gang på seks tiår, mens den økonomiske veksten for året bommet på Beijings årlige mål. Befolkningsnedgangen forventes å ha langsiktige konsekvenser både for den innenlandske og globale økonomien, ettersom verdens mest folkerike land lenge har vært en avgjørende kilde til arbeidskraft og etterspørsel. Dette skriver Financial Times.

Kinas nasjonale statistiske byrå sa at folketallet falt med 850.000 i 2022 til 1,41175 milliarder. Nedgangen begynte offisielt i fjor, da dødsfallene overgikk fødsler, men noen demografer hevder at trenden sannsynligvis har startet tidligere.

I fjor ble det født 9,56 millioner barn, ned fra 10,62 millioner året før. Fødselsraten i 2022 var den laveste siden registreringene startet for mer enn sju tiår siden – 6,77 fødsler for hver 1000 personer, ned fra 10,41 i 2019.

Kinas strenge Zero Covid-politikk for å stanse koronaviruset har akselerert fallet i landets fødselsrate, ettersom par har utsatt å ha barn eller bestemt seg for å ikke få barn.

Zero Covid-strategien, som brått ble forlatt forrige måned, har også fått skylden for en økonomisk nedgang. Kinas bruttonasjonalprodukt økte med bare 3 prosent i 2022, godt under regjeringens mål, som med 5,5 prosent allerede var det laveste på flere tiår.

Kinas Zero Covid har vært en økonomisk katastrofe – nå legges det tvert om

Ambisjonen var å «slå ned» viruset ved å stenge store deler av landet i knallhard lockdown. Dette har vært en ekstremt kostbar politikk, og den har mislykkes.

I mars 2022 skrev Tom Hancock på Bloomberg:

Kinas Covid-nedstenginger vil sannsynligvis koste landet minst 46 milliarder dollar i måneden, eller 3,1 % av BNP, i tapt økonomisk produksjon, og virkningen kan dobles hvis flere byer strammer inn restriksjonene.

Det er et minimumsestimat fra en økonom ved det kinesiske universitetet i Hong Kong basert på antagelsen om at byer som genererer rundt 20 % av Kinas bruttonasjonalprodukt for tiden påføres målrettede nedstengninger. Denne kostnaden ville dobles hvis disse områdene måtte følge Shanghai og innføre strengere retningslinjer som krever at de fleste innbyggerne forblir hjemme.

Kinas tøffe tiltak betyr at «de økonomiske kostnadene ved nedstengning er klart større enn vi ser i andre land,» sa Zheng Michael Song, en CUHK-professor som er en del av et forskerteam som bruker sanntidsdata for å måle virkningen av nedstengninger. Anslaget på 3,1 % – tilsvarende 295 milliarder yuan (46,3 milliarder dollar) – er «konservativt,» la han til, siden det ikke inkluderer effekten på inntekter gjennom inflasjon.

En streng lockdown i Shanghai alene kan redusere Kinas reelle BNP med 4 %, anslår Song og hans medforfattere.

Den totale prisen på Kinas Zero Covid er det antakelig ingen som har noen oversikt over ennå, men tapene er så store som under en stor krig eller et stort økonomisk kræsj. Og det har vært til ingen nytte.

Og ikke en gang en gigant som Kina har råd til å gjenta dette eksperimentet.

Nå er politikken lagt om 180 grader

Den offisielle avisa Global Times skriver 8. januar 2023:

Søndag markerte den første dagen av Kinas nedgraderte håndtering av COVID-19 fra klasse A til klasse B, og statsrådets felles forebyggings- og kontrollmekanisme mot COVID-19 forklarte den siste utgaven av Kinas epidemiresponsprotokoll, som et grep for å forbedre håndteringen ytterligere mot gjenåpning, basert på vitenskap om epidemien.

På fredag oppdaterte Kina sin COVID-19-diagnose og behandlingsprotokoll. Det er flere store endringer i det nye programmet, inkludert å gi nytt navn til «ny koronavirus-lungebetennelse» til «ny koronavirusinfeksjon», oppdatering av overvåkings- og varslingsmetoder og justering av deteksjonsstrategier, sa Lei Zhenglong, en tjenestemann ved National Administration of Disease Prevention and Control, på en pressekonferanse søndag ettermiddag.

Nedgraderingen til klasse B betyr ikke å frafalle kontroll, sa talspersonen for National Health Commission (NHC) Mi Feng. Snarere er det lagt vekt på mer vitenskapelig, presis og effektiv kontroll og dens integrering med økonomisk utvikling. Den nye versjonen av protokollen tar til orde for økt vaksinasjon og selvbeskyttelse, og krever økt overvåking av nye varianter og bruk av det nasjonale influensaovervåkingsnettverket.

Stikkordene er «mer vitenskapelig, presis og effektiv kontroll og dens integrering med økonomisk utvikling«, kort sagt det motsatte av det man har holdt på med så lenge, og noe som likner mistenkelig på det som var de internasjonale protokollene før Fauci & co satte i gang koronagalskapen i mars 2020.

Dette kalles «å gjøre en vending»

Når partiledelsen i Kina innser at den har tatt grundig feil, så innrømmer den ingenting, men den innleder en prosess som kalles «å gjøre en vending», og den går ut på at man fortsetter å forsikre om at alt har vært riktig mens man begynner å snu føttene raskt 180 grader rundt til man er på en nye kurs, som nå er den riktige.

Et knippe overskrifter fra Global Times hyller den nye linja:

‘Class B management’ is a new exam, and China will ace it: Global Times editorial

Forrige artikkelKiev viser tegn på desperasjon
Neste artikkelKroatias president anklager USA og NATO for å bruke Ukraina i en stedfortrederkrig mot Russland