Kinas Zero Covid har vært en økonomisk katastrofe – nå legges det tvert om

0
Shanghai i mai 2022. Verdens viktigste industri og handelsby var totalt stengt. Til ingen nytte.

Kina har fulgt en politikk som er kalt Zero Covid. Ambisjonen var å «slå ned» viruset ved å stenge store deler av landet i knallhard lockdown. Dette har vært en ekstremt kostbar politikk, og den har mislykkes.

I mars 2022 skrev Tom Hancock på Bloomberg:

Kinas Covid-nedstenginger vil sannsynligvis koste landet minst 46 milliarder dollar i måneden, eller 3,1 % av BNP, i tapt økonomisk produksjon, og virkningen kan dobles hvis flere byer strammer inn restriksjonene.

Det er et minimumsestimat fra en økonom ved det kinesiske universitetet i Hong Kong basert på antagelsen om at byer som genererer rundt 20 % av Kinas bruttonasjonalprodukt for tiden påfører målrettede nedstengninger. Denne kostnaden ville dobles hvis disse områdene måtte følge Shanghai og innføre strengere retningslinjer som krever at de fleste innbyggerne forblir hjemme.

Kinas tøffe tiltak betyr at «de økonomiske kostnadene ved nedstengning er klart større enn vi ser i andre land,» sa Zheng Michael Song, en CUHK-professor som er en del av et forskerteam som bruker sanntidsdata for å måle virkningen av nedstengninger. Anslaget på 3,1 % – tilsvarende 295 milliarder yuan (46,3 milliarder dollar) – er «konservativt,» la han til, siden det ikke inkluderer effekten på inntekter gjennom inflasjon.

En streng lockdown i Shanghai alene kan redusere Kinas reelle BNP med 4 %, anslår Song og hans medforfattere.

Den totale prisen på Kinas Zero Covid er det antakelig ingen som har noen oversikt over ennå, men tapene er så store som under en stor krig eller et stort økonomisk kræsj. Og det har vært til ingen nytte.

Koronakrisa er mye verre enn finanskrisa

Økonomisk statistikk viser at den globale krisa som er utløst av den internasjonale lockdownpolitikken i samband med koronapandemien er mye verre enn finanskrisa i 2008. Dette viser seg ikke minst i tallene på arbeidsløse og i form av en brutal nedgang i bruttonasjonalproduktet i nær sagt alle land på kloden.

En vitenskapelig studie, til alt overmål fra Harvard University, Brown University og Bill and Melinda Gates Foundation. Lockdownpolitikken har vært til drastisk skade for arbeiderklassen, mens de rike har gjort det godt.

Studien beregner hvordan forskjellige sysselsettingsgrupper har blitt påvirket i løpet av pandemien til dags dato. Funnene avslører at lockdown har vært fullstendig ødeleggende for arbeidere nederst i den økonomiske næringskjeden, men at det øverste nivået faktisk fikk det bedre. Analysen undersøkte sysselsettingsnivået i januar 2020, før koronaviruset spredte seg mye og før lockdown og andre restriksjoner på økonomien ble satt i verk. Det sammenlignet dem med sysselsettingstall fra 31. mars 2021.

Det bildet som trer fram av denne sammenligninga er et bilde av ødeleggelse av arbeiderklassen.

Dette skriver Brad Polumbo I Foundation for Economic Education.

Figuren fra studien viser at de velstående med en årsinntekt på over 60.000 dollar har økt sin sysselsettingsgrad med 2,4 prosent fra januar 2020 til 31. mars 2021. De med inntekter mellom 27.000 og 60.000 dollar har tapt 4,5 prosent i sysselsetting, mens lavinntektsgruppene har tapt nesten en firedel, nemlig 23,6 prosent.

Polumbo skriver videre:

Noen kritikere hevder at det er pandemien, ikke regjeringens lockdown, som er den virkelige kilden til denne økonomiske katastrofen. Selv om det ikke er noen tvil om at selve viruset spilte noen rolle, var regjeringas lockdown utvilsomt den største enkeltfaktoren. Det er ganske intuitivt at det å beordre folk om ikke å delta i virksomheter og kriminalisere folks levebrød ville skade økonomien. Denne intuisjonen bekreftes av data og studier som viser det samme. Og ikke glem det faktum at tunge lockdown-stater konsekvent har hatt mye høyere arbeidsløshet enn stater som tok en mer laissez-faire tilnærming.

Andre kan insistere på at begrensningen av spredningen av COVID-19 som oppnås ved lockdown, rettferdiggjør dette økonomiske sammenbruddet. Men dette argumentet klarer ikke å redegjøre for de mange fagfellevurderte studiene som viser at lockdownordrene ikke bremset spredninga av pandemien, eller det smertefulle faktum at det meste av COVID-19-spredninga ikke skjedde på arbeidsplasser, restauranter eller treningssentre, men hjemme. (Å utstede «hold-dere-hjemmer»-ordre virker i ettertidhttps://fee.org/articles/new-study-reveals-that-stay-at-home-orders-backfired-heres-why/ som en forbløffende feil.)

Så alt det lockdownpolitikken ser ut til å ha oppnådd, er i beste fall en mild forsinkelse i pandemiens spredning i bytte mot en rekke dødelige utilsiktede konsekvenser som en psykisk helsekrise og skyhøye stoffoverdoser. Og, som vi nå vet, et voldsomt økonomisk tap for arbeiderklassen.

Kina ikke noe unntak – lockdown var en katastrofe der også

Det skal mye til for at Xi Jinping og den kinesiske partiledelsen skal innrømme at de har gjort en så katastrofal feil. Det å tape ansikt er noe av det verste du kan gjøre i Kina. Det er ikke nok for vanlige folk. For keiseren er det en umulighet.

Nå er politikken lagt om 180 grader

Den offisielle avisa Global Times skriver 8. januar 2023:

Søndag markerte den første dagen av Kinas nedgraderte håndtering av COVID-19 fra klasse A til klasse B, og statsrådets felles forebyggings- og kontrollmekanisme mot COVID-19 forklarte den siste utgaven av Kinas epidemiresponsprotokoll, som et grep for å forbedre håndteringen ytterligere mot gjenåpning, basert på vitenskap og epidemien.

På fredag oppdaterte Kina sin COVID-19-diagnose og behandlingsprotokoll. Det er flere store endringer i det nye programmet, inkludert å gi nytt navn til «ny koronavirus-lungebetennelse» til «ny koronavirusinfeksjon», oppdatering av overvåkings- og varslingsmetoder og justering av deteksjonsstrategier, sa Lei Zhenglong, en tjenestemann ved National Administration of Disease Prevention and Control, på en pressekonferanse søndag ettermiddag.

Nedgraderingen til klasse B betyr ikke å frafalle kontroll, sa talspersonen for National Health Commission (NHC) Mi Feng. Snarere er det lagt vekt på mer vitenskapelig, presis og effektiv kontroll og dens integrering med økonomisk utvikling. Den nye versjonen av protokollen tar til orde for økt vaksinasjon og selvbeskyttelse, og krever økt overvåking av nye varianter og bruk av det nasjonale influensaovervåkingsnettverket.

Stikkordene er «mer vitenskapelig, presis og effektiv kontroll og dens integrering med økonomisk utvikling«, kort sagt det motsatte av det man har holdt på med så lenge, og noe som likner mistenkelig på det som var de internasjonale protokollene før Fauci & co satte i gang koronagalskapen i mars 2020.

Dette kalles «å gjøre en vending»

Når partiledelsen i Kina innser at den har tatt grundig feil, så innrømmer den ingenting, men den innleder en prosess som kalles «å gjøre en vending», og den går ut på at man fortsetter å forsikre om at alt har vært riktig mens man begynner å snu føttene raskt 180 grader rundt til man er på en nye kurs, som nå er den riktige.

Et knippe overskrifter fra Global Times hyller den nye linja:

‘Class B management’ is a new exam, and China will ace it: Global Times editorial

Chinese border ports see booming travelers on first day of COVID downgrading, heralding economic revitalization

‘Everything is just so smooth!’ Beijing welcomes first inbound flight from Hong Kong after COVID downgrading

Det gjenstår å forklare hvorfor Kina valgte så feil og eventuelt også hvem som fikk dem til å gjøre det.

Forrige artikkelHva er det AP frykter med Nidaros sosialdemokratisk forum – at tilslutningen til AP skal øke?
Neste artikkelNorsk industri krever titalls milliarder i strømstøtte
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).