Kina regner med å bli teknologisk supermakt

0

Den 14. femårsplanen som den kinesiske folkekongressen vedtok 5. mars 2021 sikter mot å gjøre Kina til en teknologisk supermakt. Det gikk fram av statsminister Li Keqiangs presentasjon av planen. Kina tar sikte på å investere 7 prosent av BNP hvert år innenfor nøkkelteknologier som kunstig intelligens, kvantuminformatikk, halvledere, hjerneforskning, bioteknologi, medisin og helse, romfart, djuphavet og djupgeologi. En økning på sju prosent i året betyr at totalsatsinga dobles på ti år.

Kinas National Laboratory for Quantum Information Sciences er for eksempel allerede verdens største forskningslaboratorium i sitt slag. Kina er i ferd med å ta innersvingen på USA innen 5G-teknologi, og USAs tradisjonelle mantra om å «la markedet fikse det» har vært bortimot en katastrofe, skriver Gordon G. Chang i artikkelen RED ALERT: China Is Winning the Great 21st Century Tech War.

Tidligere sjef for Google Eric Schmidt, som er formann for National Security Commission on Artificial Intelligence i Senatet i USA, sier at Kinas ledelse på teknologiske nøkkelområder er «ei nasjonal krise» for USA, som «må håndteres umiddelbart».

Utover femårsplanen har også Kina det som kalles Sci-Tech Innovation 2030 Agenda og Long-Range Objectives Through the Year 2035.

Vitenskaps- og teknologiminister Wang Zhigang sier at Kina ønsker å skape en «ny økologi for innovasjon». Den 13. femårsplanen innebar en dobling av Kinas teknologisk avanserte forskning, og det på bare fem år. For ti år siden ble Kina ikke regnet som en teknologisk konkurrent til USA og fortsatt lever forestillinga i Vesten om at Kina først og fremst stjeler vestlig teknologi og utvikler lite sjøl. Slik var det nok en gang, slik det på attenhundretallet var med USA overfor England, men virkeligheten er totalt annerledes i dag.

Les: Forfallet i USAs forskning og Imperiets vei mot undergangen

Også økonomiredaktør i Asia Times, David P. Goldman, mener at Kina er på en kurs som vil gjøre landet til den dominerende teknologiske supermakta i verden. Han sier at riktignok har Vesten fortsatt store teknologiske og kreative ressurser, men man har ikke evnet å bruke dem effektivt. I et intervju med franske Le Figaro sier han:

«Etter kommunismens fall for tretti år siden kunne USA ikke forestille seg at en annen strategisk rival skulle dukke opp. Kinas inntekt per innbygger i 1990 var bare en niendedel av hva den er i dag. Amerikanske selskaper så på Kina som en kilde til billig arbeidskraft for produksjonsindustri med lave marginer, og amerikanske økonomer mente at kinesisk eksport av billige forbruksvarer var en fordel for USA.

Amerika forestilte seg ganske enkelt ikke at Kina kunne gjøre spranget til en teknologisk supermakt. Vi kan fortsatt ikke tro hva som skjer foran øynene våre.»

Les: Kinas frammarsj: Den uimotståelige krafta i de store tall

Goldman mener at mange i USA fortsatt har illusjoner om at landets teknologiske overtak vil fortsette uansett og at Kina har så store interne problemer at landet ikke vil kunne utfordre USA innen avansert forskning og teknologi. Han ber USAs ledere om å legger vekk slike forestillinger fordi de ikke stemmer med dagens virkelighet. Han mener at USA må satse en trillion dollar (1000 milliarder) på forskning og utvikling for å henge med. Men han tror åpenbart at det er lite sannsynlig at dette kommer til å skje, mens Kina derimot har et system der slik satsning både er mulig og blir gjennomført.

Kina tar flest patenter

Oversikten over antall patenter per land fra WIPO viser at Kina økte sitt antall med 16 prosent i 2020 mens USA økte 3 prosent. Kina tar ut flere patenter enn noe annet land.

I 2001 var ikke Kina med på lista over de ti fremste patentsøkerlanda.

Forrige artikkelTo forskere mot minister og helsedirektør k.o.
Neste artikkelFrankrike slutter seg til USAs farlige spill i Sørkinahavet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).