Går du i skogen i Norge er sjansen stor for at du går på privat grunn

0
Bio mass timber harvesting in Norway

…om det er norske eller utenlandske eiere er det ikke lett å finne ut av.

85 prosent av produktivt skogareal er i privat eie, ingen andre land i Europa har mer skog eid av enkeltpersoner enn Norge. Datagrunnlaget for eiendommene er ikke godt nok til å kunne se hvor mange av disse eiendommene som eies av utenlandske eiere.

Av Romy Rohmann.

Produktivt skogareal fordelt på eiergrupper

I Sverige og Finland er eierforholdene annerledes, der eier enkeltpersoner henholdsvis 48 og 59 prosent av det produktive skogarealet.

I norge er det enkeltpersoner som står som eiere av 78 prosent av det produktive skogarealet, mens andre private eiere har hånd om litt over 6 prosent

Bare 12 prosent av produktivt skogareal er i offentlig eie; her eier staten knapt 9 prosent, mens kommuner og fylkeskommuner eier til sammen rundt 3 prosent. Det samme gjør bygdeallmenningene. Andre private eiere, som aksjeselskap, eier til sammen litt over 6 prosent, mens litt over 1 prosent er eid av dødsbo.

Det er ikke mulig å se av datagrunnlaget om utenlandsk eierskap. Eiendommer som er eid av aksjeselskap må også analyseres mer inngående for å kunne finne ut av utenlandsk eierskap.

I de skogsarealene som er eid av det offentlige som stat, fylkeskommuner eller kommuner er det ofte hogstrestriksjoner noe som gjør at det hogges mindre for salg per dekar enn det som er eid av enkeltpersoner.

Det er Elverum og Trysil som topper lista med størst samlet hogstkvantum i 2021, der ble det hogd 348 500 kubikkmeter industrivirke for salg i Elverum og 296 800 kubikkmeter i Trysil, Åsnes og Kongsvinger fulgte like bak.

I rapporten Bærekraftig skogbruk i Norge står det bla:

Skog er en viktig del av den globale karbonsyklusen, både som karbonlager og gjennom opptak av CO2 fra atmosfæren. Norge rapporterer årlig utslipp og opptak av klimagasser i skog til FNs klimakonvensjon, samt under Kyotoprotokollen. Skog rapporteres under arealbrukssektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF). I 2018 var netto-opptaket i skog nær 28 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens det totale utslippet av klimagasser i Norge i de øvrige sektorene var 52,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Netto opptak i skog tilsvarer dermed 54 prosent av klimagassutslippene i de øvrige sektorene.

https://www.skogbruk.nibio.no/

Det har vært et fall i antall skogeiendommer som hogger tømmer for salg de siste tiårene.  I 2012 ble det hogd tømmer for salg på litt over 15 000 skogeiendommer, mens tilsvarende antall i 2021 var knapt 13 600. Samtidig har gjennomsnittlig hogstkvantum per eiendom med hogst økt. For 15 år siden var gjennomsnittlig årlig hogstkvantum på 500 kubikkmeter per eiendom, mens det i 2021 var i overkant av 850 kubikkmeter. Gjennomsnittlig hogstkvantum per eiendom har økt mest for eiendommer med mellom 250 og 2 000 dekar produktivt skogareal. I denne gruppa har årlig hogstkvantum per eiendom doblet seg på 15 år. Økningen i hogstkvantum per eiendom har vært betydelig mindre for de største eiendommene. En forklaring på dette er at det på mange av de større eiendommene blir hogd oftere.

I løpet av de siste ti årene er det utført hogst for salg på 39 prosent av landets 125 600 skogeiendommer. For eiendommer med 2 000-5 000 dekar produktivt skogareal er andelen med hogst for salg de siste ti årene på 85 prosent. På eiendommer med mer enn 5 000 dekar produktivt skogareal har det vært hogstaktivitet på rundt 90 prosent.

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/skogbruk/artikler/85-prosent-av-produktivt-skogareal-i-privat-eie

Har Norge god kontroll med at lover, regler og forskrifter følges i skognæringa?

På hjemmesida til PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) som er verdens største skogsertifiseringssystem skrives det mye om bærekraftig skogbruk som sjølsagt tar tak i FNs bærekraftsmål. Her finner vi også et skogsertifiseringssystem som er et frivillig, markedsbasert system. Når noe er merket med PEFC vet du at produktet eller råvaren kommer fra bærekraftig skogbruk. Det tar også hensyn til BREEAM-NOR, som er den norske tilpasningen av BREEAM og byggenæringens eget verktøy for å måle miljøprestasjon utviklet av Grønn Byggallianse i tett samarbeid med bygg- og eiendomsnæringen i Norge.

Breeam, eller Building Research Establishment Environmental Assessment Method, er det eldste og mest brukte miljøklassifiseringssystem for eiendom i verden.

https://pefc.no/

Dette er i utgangspunktet et frivillig system og de skriver videre på sine hjemmesider:

Hvem forvalter skogen vår

I Norge eies det meste av skogen av tusenvis av familier. Dette skaper eierskap med lokal tilknytning og langsiktig tenkning gjennom generasjoner.

Lov om skogbruk (Skogbrukslova) blei sist endret 01.06.2021 slår fast at det er skogeier som har ansvar for å følge loven og at Departementet er øverste skogbruksstyresmakt. Departementet kan overføre myndighet til andre forvaltningsorgan

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-27-31

Men hvordan kan dette følges opp når vi (SSB) har ikke helt oversikt over hvor mange av disse skogeierne som egentlig er norske eiere.

Norges Skogeierforbund er en sentral overbygning for fire skogeiersamvirker og rundt 30 000 skogeiere over hele landet.

Et av skogeiersamvirkene (ALLSKOG) kunne for fjerde år på rad utbetale utbytte til de 7600 andelseierne i samvirket, dette var sjølsagt på grunn av enda et år med stor aktivitet og gode tømmerpriser.

Hva veit vi om hvor store summer som var tjent på norsk skogbruk som gikk til utenlandske eiere når vi ikke engang veit hvem de er?

Er det like ille som i vind- og vannkraftsindustrien at vi ikke har oversikt, har vi mista helt kontrollen over norske naturressurser?

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.