oss 100 kroner!
Bioteknologirådet hadde et frokostmøte på Litteraturhuset i Bergen på tirsdag 10.januar om de nyeste fremskritt innen moderne bioteknologi og reproduksjonsteknologi. Tittelen på møtet var: «Hvordan vil vi lage barn i fremtiden?»
Av Romy Rohmann.
De skriver sjøl på sin hjemmeside om foredraget:
Helt siden pattedyrene oppsto for 178 millioner år siden har vi laget barn på den samme måten: En hann, en hunn og indre befruktning. Men store fremskritt innen medisin og biologi har endret hvordan mennesker kan lage barn. In vitro-fertilisering (IVF), eggfrysing, eggdonasjon og sæddonasjon har blitt vanlige metoder, men forskning innen reproduksjon stopper ikke der. Kunstig livmor, reprogrammerte hudceller som blir til sæd- og eggceller og embryo laget av stamceller høres kanskje ut som science fiction, men er ikke lenger fiksjon.
Den vanlige måten å lage barn på som vi, pattedyrene har laget barn på; seksuelt samkvem mellom en hann og en hunn, indre befruktning og fosterutvikling i livmor kan snart være en saga blott.
Sjøl om metoden er velbrukt fungerer den ikke for alle sies det i foredraget, den fungerer ikke for heterofile par med redusert fruktbarhet, likekjønnede par eller enslige.
Det er nå 45 år siden man med vitrofertiliseringsteknologi, hvor man henter ut et egg fra kvinnen og befrukter for så å plassere det tilbake til livmoren, slik at kvinnen kunne gjennomføre et svangerskap. Det er født 10 millioner barn med denne teknologien siden dette.
(bilde fra Frokostmøte Bioteknologirådet)
Med denne teknologien åpnet det seg mange muligheter. Når egget og embryoet ble tilgjengelig kunne man studere og forske videre på det.
En konsekvens av denne teknologien er bla at man kan sette den biologiske klokka på pause, I 2019 fødte bla en 74 årig kvinne sitt første barn.
Arbeidsgivere kan benytte seg av denne nedfrysningen som et tilbud til sine kvinnelige ansatte, slik at de ikke behøver å sette karrierene på vent, noe Google bla har gitt tilbud om.
Med nedfrysing av det befruktede egget kan kvinner f.eks føde barn som er befruktet lenge før de selv er født. Befruktede egg har lang holdbarhet.
Dette betyr at muligheten er der, ikke bare for at Bestemor kan bli mor, men at du kan føde et barn som er unnfanget samtidig med da din bestemor ble født.
Noen land tillater adopsjon av nedfryste befruktede egg.
Denne teknologien er tydeligvis ganske enkel og har vært lenge i bruk. Men det skjer mye nytt på reproduksjonsfronten.
Ved gentesting av embryoet før svangerskapet, vil man ikke bare kunne luke ut genetiske sykdommer, men kunne designe babyen på mange andre måter.
(bilde fra Frokostmøte Bioteknologirådet)
Her kommer Crispr teknologien inn, som vi har skrevet om på Steigan.no tidligere.
I 2018 blei den første genredigerte babyen født.
(bilde fra Frokostmøte Bioteknologirådet)
Det skjer stadig nye «framskritt»; vi trenger ikke en livmor lenger noe Dagbladet skrev om i desember om ECOLife som vil dyrke 30 000 babyer i året. Denne nyheten tar de også opp i dette foredraget.
https://www.dagbladet.no/nyheter/vil-dyrke-30-000-babyer-arlig/78043976
Ellers vises det til forskning hvor reproduksjon skjer uten to kjønn involvert, uten sæd- og eggceller, trenger vi egentlig kvinner eller menn, og mye mer spennende.
Det skal nevnes at det refereres til Norsk regel- og lovverk som er strengere enn mange andre lands lover i forhold til å ta denne teknologien i bruk, og det tas også opp etiske problemstillinger knyttet til denne teknologien i foredraget.
Vi kan jo bare tenke oss hvordan menneskelig reproduksjon kan se ut i framtida, med alle disse «mulighetene». 😊 Vi får håpe at vi tar alle de nødvendige diskusjonene før vi lar mulighetene styre utviklingen, for det er ikke sikkert alt som er mulig er like lurt.
Jeg vil tro at det er flere enn meg som ikke fikk vært i Bergen på dette frokostmøtet og kunne hatt lyst til å se det hele.
Link til dette frokostmøtet; Hvordan vil vi lage barn i fremtiden, finner du her:
Les også:
