Debatt: Kinas kommunistiske utviklingsvei (veien til felleskapssamfunnet)

12. januar 2023

tienanmen beijing — Tienanmen-porten i Beijing. Shutterstock

Vi har invitert til en debatt om Kina, og det har allerede vært en del innlegg. Vi publiserer her et innlegg av Kjell Jan Hammer. Det er langt, men vårt format tillater jo lange artikler, så det går greit for denne gangen. For den videre debatten tror vi likevel at vi vil anbefale debattantene å skrive kortere. – Red.

Til diskusjonen om Kina: Rolf Galgerud og andre!

Av Kjell Jan Hammer

Litt om den biologiske evolusjonen og marxismen

Karl Marx satte stor pris på arbeidet som Charles Darwin utført i forbindelse med å forklare kreftene som driver den biologiske utviklingen (evolusjonen) fremover. Darwin sjøl var ikke opptatt av Marxs arbeide. Darwin fikk i sin tid, tilsendt alle tre bindene av Kapitalen i en pakke som han aldri åpnet. Marx var opptatt av naturvitenskapen som han anså som en del av materialismens grunnlag. Den kommunistiske samfunnsteorien som Marx og hans kamerater utviklet var og er basert på et materialistisk grunnlag, det vil si: En natur som er i stadig bevegelse og forandring Som materialist så forsto Marx at alt er natur. Marxismen og den biologiske evolusjon hører sammen. Den kommunistiske samfunnsteorien tar derfor løpende opp i seg all virkelig vitenskap, dette for å danne et godt grunnlag til å være en veiviser for frigjøring, og for å avslutte menneske-historiens epoke med klassesamfunn.

Den mineralske og biologiske evolusjonen forteller oss at alt er i stadig utvikling og forandring. Alt er natur! Og det finnes ikke noe som er over naturen, her er det ikke plass for Guder, Ånder og Demoner, slike hører til i menneskenes fantasi. Og: Alt vi mennesker har skapt gjennom arbeid (Byer, Veier, Datamaskiner, Månelandingsfartøyer osv.) er natur (dette er natur som er bearbeidet/omskapt) andre omskaper også naturen for å dekke sine behov: Maur som bygger maurtuer, fugler som bygger reder og rev som bygger hi. Men, det er fortsatt ikke noe annet enn natur!

Den biologiske evolusjonen viser at starten på det biologiske livet ikke er noe annet enn kjemi. Kjemiske reaksjoner som ved naturlig tiltrekning og tilfeldige bindinger kom til å lage de første reproduksjoner. Evolusjonen viser også at vi mennesker er aper (Sjimpansen er vår nærmeste slektning). Det er en farlig oppfatning å innbille oss at vi er noe annet! Av natur, er vi mennesker opportunister, det vil si at: Vi er altetere (spiser alt) og vi velger som oftest, minste motstands vei. Vi er utrolig tilpasningsdyktige. Vi går heller ikke av veien for å drepe hverandre. Vi er hverken gode eller onde av natur. Handlingene våre er ofte situasjonsbestemt, Vi er et flokkdyr. Vi er veldig opptatt av følelser og reagerer lett følelsesmessig, noe som ofte hindrer oss i å roe oss ned og la fornuften vinne. Dette betyr at vi ikke er en art som i hovedsak er rasjonelle/fornuftige av natur, men vi kan ta fornuftig og rasjonelle valg som tjener oss sjøl og resten av naturen. Legg merke til at vi må lære oss å si: Mennesket og resten av naturen og ikke: Mennesket og naturen. Det siste skiller oss fra naturen og er ikke noe annet enn gammelt religiøst tankegods.

Så til diskusjonen om Kina

Diskusjonen om Kina er et samfunn på vei mot en høyere form for kommunisme eller noe annet, er dessverre preget av følelser og lite av rasjonell/fornuftig argumentasjon. Diskusjonen preges ofte av kunnskapsløshet og mangel på Marxistisk/Leninistisk kunnskap samt annen vitenskapelig kunnskap som kan forklare kinas utvikling. Hvor mange i dagens Norge har studert Karl Marx (Kapitalens tre bind) på en brukbar måte? 100 mennesker? Er Kapitalens tre bind lettleste (lett å forstå?) Nei! Marx skrev ikke disse samfunnsmessige vitenskapelige verkene/bindene for at «vanlige» folk skulle kunne forstå dem på grundig vis. Å kunne forstå dette arbeidet krever kunnskap om samfunn, poltikk og økonomi. Det krever langvarige studier og omfattende diskusjoner med andre som også studerer dem. Argumenter og oppfatninger som må prøves mot kjent- og ukjent praksis. Hvilken bevegelse/parti har utført dette i stort omfang i Norge? Ingen! Studeres Marxismen i dagens Kina? Ja! Etter den Kinesiske markeringen av Marx fødested Trier i Tyskland i 2018, så økte KKP sine studier av Marxismen både i partiet og i universitetene med samfunnsfag. En burde stille seg spørsmålet med en gang: Hvorfor øker et råtnet og korrupt kommunistiske parti (mange mener at KKP har råtnet på rot) studier av marxismen? Er det ikke lurere å la det være, slik at flest mulig av partiets medlemmer blir holdt uvitende og dermed er lettere å manipulere?

Hva er en kulturnasjon?

Kultur handler om hvordan folk i et geografisk avgrenset område lever sammen i et felleskap. Et fellesskap som deler språk, arbeid, vaner og regler. Alle nasjoner har gjennom sin egen historie utviklet særegne kulturer, et mangfold av ulike kulturer. Kina har en svært rik historie og landets sivilisasjon går minst 5000 år tilbake i tid. Dagens Kina kan hente inn i sin hverdag et «hav» av kulturelle verdier og oppfatninger som er nedfelt i landets lange historie. Mange av disse kulturelle verdiene er respektert og elsket av dagens kinesere. Disse kulturelle verdiene gir dagens og fremtidens Kina særpreg som nasjon. Det er derfor svært deprimerende å se den kulturelle avviklingen i Norge hvor vi blir valset ned av en flat og meningsløs USA/Engelsk kultur, som gjør oss utarmet og fattig som egen kulturnasjon. I dagens verden er det ca. 6000 forskjellige språk og sikkert like mange religiøse uttrykk. I naturen er det viktig å ta vare på artsmangfoldet, hvorfor er det da ikke viktig å ta vare på det kulturelle mangfoldet? Kina har forstått faren i dette og styrker sin kultur. Norge kan gjøre det samme, men da må vi kaste ut den Amerikanske/Engelske kulturimperialismen.

Imperialisme

På Steigan.no kan en få inntrykk av at definisjonen på imperialismen bare er: Finanskapital, er det riktig? En del som kritiserer Kina, sier gang på gang at Kina er imperialistisk fordi Kina har Finanskapital! Er det nok, nok for å brennemerke Kina som et imperialistisk land?

Hva er moderne kapitalistisk imperialisme?

Enkelt sagt, er den kapitalistiske imperialismen, et maktredskap for de dominerende kapitalistiske landene til å kunne erobre andre lands ressurser. Ved hjelp av militær overlegenhet, solid politisk (manipulerende) erfaring og finansiell styrke og metoder, trekkes nasjonen som skal utplyndres, inn i økonomiske- og politiske avtaler som i all hovedsak er til fordel for utplyndrer-nasjonen. Over tid, blir også den utplyndrede nasjonen utsatt for politiske bindinger og kulturell utarming, ved at den imperialistiske nasjonens politiske strategi, kultur og språk, gradvis blir den/det dominerende. Den imperialistiske utplyndringen kan gå så langt at nasjonen som utplyndres, sjøl blir en del av plyndrer-nasjonen. Reises det opprør mot plyndrer-nasjonen, så blir opprørene slått ned ved hjelp av overlegen krigsmakt og den regelbunnede orden for plyndring og politisk kontroll blir gjenopprettet.

Kina er altså imperialistisk og av det følger også at Kina er et kapitalistisk samfunn!? Hva slags samfunnsutvikling eller samfunn, skulle Kina ha hatt eller vært for å tilfredsstille dagens «kommunister» i partiet Rødt eller for så vidt i Steigan.no? Hva er deres oppskrift/formel for at vi kan med utgangspunkt i deres hoder, kunne godta at Kina er et sosialistisk land i kommunismens første fase? Vi andre og naive som mener at Kina er på rett veg, venter med spenning på deres innsiktsfulle analyser. Partiet Rødts hefte: Gnist har verken meningsfulle eller kunnskapsrike svar. Noe jeg skal komme tilbake til senere i denne artikkelen.

La oss gå tilbake til Marx

I Det Kommunistiske Manifest står det litt om hva oppgavene er straks etter en arbeiderrevolusjon (kommunistisk revolusjon). Les Manifeste! Kommunistene på denne tiden (1848) kunne selvfølgelig ikke lage et konkret og allsidig samfunns-program for å løse oppgavene i en bestemt nasjon. Samfunns-programmet måtte selvfølgelig ta hensyn til nasjonens særpreg, politiske og økonomiske situasjon. Kommunistene på denne tiden da Manifeste ble utgitt så for seg at arbeider-revolusjonen (den kommunistiske revolusjonen) først kunne bryte gjennom i et høyt utvikla kapitalistisk samfunn. Og her tok de feil! Gjennombruddene skulle skje i nasjoner hvor imperialismen sto svakt. I nasjoner som var lite industrielt og økonomisk utviklet. Nasjonene ble: Russland, Kina, Nord Korea, Cuba, Vietnam og Laos. Nasjoner som til dels hadde store forskjeller i forhold til de europeiske nasjonene når det gjaldt kulturtradisjoner. Lenin påpekte dette i sin bok om Sovjetøkonomien. Lenin visste også at dette ville føre til utviklingsveier fremover til en moderne kommunisme, som ville bli svært så forskjellige, fra det som kommunistene på Marx tid så for seg. Mange av de bokstavtroe «kommunistene» i Europa/Vesten forsto ikke dette og hoppet av. Kommunismen (felleskapssamfunnet) har altså mange forskjellige utviklingsveier.

Verken Karl Marx eller Lenin (døde i 1924) kunne utvikle den Kommunistiske samfunnsteorien videre. Utvikle den i en politisk, økonomisk og kulturelle situasjon da arbeiderklassen og folket hadde tatt over samfunnsmakten. Da de selv var konstituert (med egen grunnlov og maktapparat) som herskere i egen stat. Lenin og hans kamerater forsto veldig godt hvilke store utfordringer Russland/Sovjetunionen sto ovenfor, les hans bok om Sovjet økonomien. Det var de som kom etter Lenin som måte ta på seg oppgaven å utvikle teorien videre. Å drive/styre en stat/nasjon i klassekamp er totalt forskjellig, målt mot, å drive et kommunistisk parti under en borgerlig stat/nasjon. Vanskelighetene og mulighetene er tusen gange større. Legg merke til navnet på Kina: PRC: Den kinesiske folkerepublikk. Ikke den proletariske republikk. Grunnen er selvfølgelig den samfunnsmessige situasjon Kina var i da republikken ble dannet i 1949, de eiendomsløse og fattigbøndene var det store flertallet av folket. Uttrykket Folk er noe annet enn Proletar (arbeider). Å starte oppbyggingen av det nye samfunnet hvor situasjonen var slik som i Kina, da var det riktig å bruke uttrykket: Folk, i den første fasen av kommunismen (sosialismen). Det betydde at det ville bli en lengre vei å gå enn om samfunnet/nasjonen hadde vært et godt utvikla kapitalistisk samfunn, når revolusjonen skjedde. Bruken av ordet: Folk, gir også i den situasjonen Kina sto oppe i etter revolusjonen, et riktigere og mye mer samlende politisk uttrykk for å kunne starte oppbyggingen av landet.

Arbeiderklassen i dagens Kina har vokst seg veldig stor og er kanskje den mest kvalifiserte i verden. Oppgavene for disse nye statene står i kø: Tjene sitt folks daglige interesser og behov, klassekamp mot både den indre og den ytre fienden imperialismen må vinnes for å sikre en endelig seier for kommunismen. Kan en slik enorm oppgave vinnes ved å sette arbeidsfolk rett inn i styrende funksjoner/organer i den nye staten? Jeg kommer tilbake til dette senere i artikkelen. Svært mange kommunister verden over (spesielt i de europeiske landene) har misforstått uttrykket fra Marx: Proletariatets Revolusjonære Diktatur. For det første så har det blitt en vanlig praksis å utelate ordet: Revolusjonære og bare beholde Proletariatets diktatur. Dette er en feilaktig og bevisst forfalskning av Marxismen. Uttrykket: Proletariatets Revolusjonære Diktatur forklarer at samfunnsoppgaven etter revolusjonen er å revolusjonere utviklingen av det nye samfunnet altså en rask utvikling av samfunnets produktive- og sosiale krefter. Ordet Diktatur retter seg mot borgerskapet og dets allierte. Er det noe Kina har gjort så er det å håndheve dette uttrykket. Kina har gått og går gjennom en revolusjonær (rask) samfunnsutvikling. Kina håndhever kontroll/styring over sitt eget borgerskap og har nakketaket (Lenins uttrykk) på sin egen finanskapital og utenlandske investorer.

Kinas raske (revolusjonære) utvikling:

Kinas økonomi har vokst enormt fra et fattig land til å bli verdens nest største økonomi ja mange økonomer og forskere mener at Kina allerede er verdens største økonomi.
Landets produktivkrefter er i dag verdens sterkeste: Arbeidskraftens størrelse, utdannede-, erfarne- og dyktige arbeidsfolk, ingeniører og forskere, effektivt lederskap i bedriftene og i det offentlige, solid og framtidsretta planlegging fra bedrifter og stat, moderne fabrikker og produksjonsmetoder (automasjon, robotisering og «intelligent» datateknologi), massiv vekt på utdanning, vitenskap og nyskaping. Kina er i dag ledende innen flere vitenskapsfelt: Medisin, romfart, miljøvern, transport, jordbruk, kunstig intelligens osv. I 2022 ble den kinesiske romstasjonen Tiangong ferdig bygd. Kina er nå en ledende stormakt innen romteknologi og de har innledet et omfattende samarbeid med Russland.
Høyhastighetsbaner, tog med over 200 km/timen. I løpet av året 2022 har Kina fullført et jernbanenett på over 4000 mil som bruker «Lyntog». Dette er som lengden rundt ekvator. Flere av banene operere med en fart på 300 – 400 km/timen. Det forskes på tog-modeller som kan kjøre i en fart på 500 – 600 km/timen.
Kina har for alvor startet konkurransekampen mot vestlig passasjerfly-industri. Kinas store jet-passasjerfly C919 blir satt i drift våren 2023.
Velstanden for hele det kinesiske folket er løftet kraftig opp på alle områder: Ernæring, kjøpekraft, helse, rettssikkerhet, utdanning, transport osv.
Innen 2020, hadde Kina greid å løfte 800.000.000 mennesker ut av fattigdom. Og Kina har da løst sitt fattigdomsproblem etter internasjonal målestokk. Alle innbyggere garanteres mat, klær, husvære, utdanning og helsestell. Ingen nasjon i menneskehetens historie har utført noe som likner på dette. Kina er årsaken til at fattigdomsproblemet i verden synker. En merknad: I provinsen Xinjiang Uigur, som har vært mye omtalt i vestlige medier hvor de påstår at Sentral-Kina driver brutal undertrykking av den uiguriske minoriteten. Følgende utvikling har skjedd i området: Over 2,3.000.000 er løftet ut av fattigdom i tidsrommet: 2014 – 2018. Nesten 1,9 000.000 av dem var fra den sørlige delen av regionen. Fattigdommen i regionen er på 6%, 2018.
Kina har 56 forskjellige minoriteter. Alle beholder sine kulturelle særtrekk og de stimuleres av regjeringen til å utvikle seg selv. Kina er og blir et kulturelt mangfold av ulike folkeslag selv om sentralkineserne er i stort flertall.
Husværet i byene har økt fra 6,7 m² til 36,6 m² fra 1978 – 2016.
Studenter som studerer på videregående skoler, høyskoler og universiteter (årlig) fra 856.000 til 27.536.000 fra 1978 til 2017.
Hele folket har rett til helsebehandling via forsikringer. Over 900.000.000 har rett til pensjon (2018).
Leiligheter/hus eies hovedsakelig av privat personer, land (jord) kan ikke kjøpes.
Levealderen har fra 1949 til 2022 steget fra 36 år til 78,2 år.
Gjennomsnittshøyden har økt med 10 cm.
Kina står i spissen for verdens største sikkerhets og samarbeidsorganisasjon: Shanghai Cooperation Organization (SCO) med medlemmer som representerer halve menneskeheten. Og handels og samarbeidsorganisasjonen BRICK.
Kina er også drivkraften i Den Nye Silkeveien (BRI) som vil binde: Asia, Europa, Afrika og sjøveien til Sør-Amerika sammen.

Kina forandrer seg og verden i et historisk raskt tempo.

Norge, brudd med KKP

AKP i Norge hadde i mange år et kameratslig og vennlig politisk forhold til KKP.

Bruddet som AKP gjorde ovenfor KKP, var antakelig på grunnlag av hendelsen (opprøret) på den Himmelske Freds Plass i Beijing i 1989 og en slags politisk/økonomisk «Analyse» av forholdene i Kina basert på to artikler i heftet: Røde Fane. Artikler skrevet av radikale økonomer fra USA. Etter min mening var dette et tragisk og skadelig brudd som har medført at diskusjonen om flere utviklingsveier frem til et moderne kommunistisk samfunn stoppet opp. Det var også et uttrykk for moralisme. Opportunisme og revisjonisme ble veien videre for AKP og som endte opp i tragedien: Partiet Rødt og en ubrukelig og svikefull avis: Klassekampen.

La oss se på en del av argumentasjonen som påstår at Kina er et imperialistisk land

I hefte: Gnist nr.: 3 av 2022 som omhandler imperialismen. Gnist utgis av partiet Rødt.

I en artikkel med navnet: Verden er endret på kort tid. Skriver Per-Gunnar Skotåm som er et kjent medlem av partiet Rødt og som er styreleder i Mot Dag, følgende om Kina. Sitat:

Kina er i ferd med å bli verdens største økonomi. Kina er verdens største eksportør av industrielle forbrukerartikler. Landet har en enorm valutareserve, i hovedsak amerikanske dollar. Kina er et imperialistisk land i den klassiske leninistiske betydninga, at eksport av finanskapital vil øke i betydning og kan bli viktigere enn vareeksporten. Samtidig har Kina stort behov for nye markeder og gjennom handel eksportere egen vareproduksjon og få tilgang til å kjøpe råvarer…

Videre sitat: Kina forsøker å utvide sin økonomiske ekspansjon med tilbud om gjensidig fordel for de landene som tar del. Den Asiatiske utviklingsbanken er viktig i denne sammenheng. Den viktigste strategiske planen for Kina er «Belt and Road Initiative» lansert i 2014 av dagens leder Xi Jinping og som har utviklet seg sterkt siden. Det er et verdensomspennende infrastrukturprosjekt som skal knytte transport og kommunikasjon sammen gjennom et omfattende system av veier, jernbane, havner, rørledninger, elektronisk kommunikasjon og annet. Det gir de landene som tilslutter seg, raske muligheter til å utvikle egen produksjon og handel og å oppnå en sterkere økonomisk vekst. Men det kan oppstå sterkere økonomiske gjeldsbindinger til Kina, som kan føre til at de mister innflytelse og kontroll over infrastruktur i eget land når de ikke kan betjene gjelda…

Videre sitat på slutten av artikkelen: En utvikling knyttet til økonomisk vekst for alle involverte land koplet opp mot «The Belt and Road Initiative» kan være nøkkelen til fremtidig økonomisk vekst og utvikling fra Midt-Østen og videre østover i Asia. Sitat slutt. Uthevingene er utført av meg: KJH.

Kommentar til Per-Gunnar Skotåm:

Er dette en analyse som viser at Kina er blitt en Imperialistisk stat? Er det i det hele tatt en politisk- og økonomisk analyse? Hvor er den solide dokumentasjonen som må godkjennes/verifiseres? En dokumentasjon som må skaffes fra de landene som Kina utbytter. Kinas handels- og finansforbindelser må avdekkes i PRAKSIS for å kunne avsløre om Kina er blitt et imperialistisk land. Hvor er den solide dokumentasjonen som viser denne praksisen? Nei dette er ikke en slik analyse! Dette er bare påstander og antakelser (om og hvis) at den politiske utviklingen i Kina går i feil retning, men også med et anstrøk om at bak Kinas utvikling, ligger det en godt skjult plan om å bli den neste nye herskeren over alle herskere. Dette er en type politisk arbeide som dessverre mange på den politiske «venstresiden» i dag tyr til etter at AKP og drømmen om den fullkommende (himmelske) kommunismen døde med NKP/AKP. Verken NKP eller AKP hadde erfaringer fra å bygge opp kommunistiske samfunn de var uansett bare «førstereisgutter/jenter» i den sammenheng, de kunne bare ane utfordringene og vanskelighetene som sto for tur. En kunne derfor vente at medlemmene av disse partiene tok seg god tid og gjennomførte grundige og omfattende kritiske studier av kommunistiske/sosialistiske samfunners utvikling før de kom med bastante og fordømmende meninger. Kommentar slutt.

Ønske om fullkommenhet og den endelige sannhet er religion og er et fullstendig brudd med alt Karl Marx sto for: Materialismen, som forteller oss at alt er i stadig bevegelse. Kommunismen (fellesskapssamfunnet) er selvfølgelig mulig, og det finnes mange veier en kan velge for å nå frem. Men: En må legge materialismen til grunn for dette arbeidet. Kina har valg sin veg. Ved å avsløre KKPs praksis kan vi avsløre om Kina er på feil veg. Og, kan KKP ha utviklet seg i feil retning? Ja det er selvfølgelig mulig! En god begynnelse for å kunne undersøke dette, er at en skaffer seg god kunnskap om den Kommunistiske samfunnsteorien og hvordan den er blitt omsatt i praksis.

Å kalle Kina for et imperialistisk land uten denne dokumentasjonen, er i bestefall et uttrykk for uvitenhet og samtidig direkte krenkende ovenfor et land og folk som står i første frontlinje i kampen mot den vestlige kapitalistiske imperialismen. Hele verden er i dag vitne til at nettopp Kina er bærebjelken for å fremme en mangepolar verden (flere maktsentra) hvor folk og nasjoner kan kaste av seg den imperialistiske og kapitalistiske tvangskappen som USA, England, Canada, Australia, EU + Norge og Japan har lagt på folk og nasjoner verden over. En verden hvor nasjonene kan finne sine egne utviklingsveier.

Er Kina et kommunistisk/sosialistisk land?

Størrelsen og klasse-sammensetningen av kommunistpartiet i Kina

Antall medlemmer i KKP er snart 100 millioner, ungdomspartiet er nesten like stort. Til sammen er de nesten 200 millioner medlemmer og de har 8 – 10 millioner grunnorganisasjoner spredt utover hele landet. Klasse-sammensetningen i KKP når det gjelder: Arbeidsfolk, fattigbønder, bønder, småborgere, intellektuelle og borgere er det bare KKP sjøl som vet. Klasse-sammensetningen i et kommunistisk parti er avgjørende for et parti som har statsmakt. Det er også like avgjørende at et statsbærende kommunistisk parti kontinuerlig rekrutterer skolerte og dyktige personer fra arbeiderklassen og fattigbønder inn i viktige og sentrale posisjoner i partiet og staten. Klassestandpunktet til alle av medlemmene (Det vil si: Om de i sitt daglig arbeide, lojalt og uegennyttig tjener arbeiderklassen og folkets interesser) må prøves i deres løpende praksis. Utøves dette, så er det ingen overhengende fare at partiet har noen få medlemmer som er multi-milliardærer. Disse personene er bundet av partiets lover, regler og praksis. Ja, det er faktisk en fordel. Da kan partiet ha (nakketaket) på dem. Les om: Alibaba og Evergrande. i ser på hva Lenin mente om

kapitalisme og statskapitalismen:

Sitater fra Lenins bok om Oppbyggingen av Sovjetøkonomien

Den ellevte kongressen til RKP(b) 27. mars til 2. april 1922

Bind 12 av Lenins utvalgte verker. Moskva 1946.

Sitatet av Lenin:

De blanda selskapene som vi har tatt til å skape, der russiske og utenlandske privatkapitalister tar del i lag med kommunister, gir oss ett av midlene vi kan nytte for å lære og organisere konkurransen skikkelig og vise at vi ikke er dårligere enn kapitalistene til å få i stand et bindeledd med bondeøkonomien, at vi kan gi han det han trenger, at vi kan hjelpe bonden med å gjøre framsteg selv på det steget han nå står, trass i at han er tilbakeliggende. For det er umulig å forandre han på et kort tidspunkt …

Det er ikke skrevet en eneste bok om statskapitalismen under kommunismen. Ikke engang Marx kom på å skrive ett ord om dette emnet, og han døde uten å etterlate seg en eneste presis ytring eller klar instruks om dette. Det er grunnen til at vi må vinne over vanskene helt på egen hånd …

Statskapitalisme er kapitalisme som vi vil være i stand til å holde i tømmene, og som vi vil være i stand til å sette grenser for. Denne statskapitalismen er knyttet til staten, og staten er arbeiderne, den fremskridende delen av arbeiderne, fortroppen. Vi er staten. Statskapitalismen er kapitalisme som vi må holde innenfor visse grenser, men vi har ennå ikke lært hvordan vi skal holde han innenfor disse grensene. Det er hele poenget …

Min kommentar: Så lenge proletariatets revolusjonære diktatur opprettholdes, så har arbeiderklassen uinnskrenket makt, politisk og militært, til å styre samfunnet etter arbeiderklassens politiske målsetninger. Dette er grunnleggende Marxisme. Lenin forsto dette meget godt. Det er en total forskjellig maktsituasjon fra å bli styrt av Finanskapitalen slik det skjer i Norge og resten av Vesten, til et parti som KKP som har statsmakt (KKP har styringen og kontrollen over voldsapparatet i Kina). KKP kan derfor styre og beholde nakketaket på sin egen finanskapital. Om det er ønskelig ut fra samfunnets politiske utvikling kan KKP frata eiere i private kinesiske selskaper eiendomsretten (ekspropriere) og la selskapet arbeide videre ved hjelp av de ansatte.

Den kinesiske folkerepublikken har sin egen grunnlov, samt lover og regler som skal styre kinas forbindelser til andre nasjoner, via politiske-, økonomiske- og handelsmessige avtaler. Disse lovene og reglene gjelder både for statlige foretak og egne private firma. Mislighold og brudd på dette straffes. Kina har holdt en avtalemessig, økonomisk og politisk linje som er kjent under parolen: Vinn – Vinn! Det vil si: At begge parter i avtalen skal vinne/tjene på samarbeidet. Dette har ført til at svært mange av verdens nasjoner har gjennom opplevd praksis, opparbeidet seg tillit til kinas politiske- og handelsmessige linje. Kina legger seg ikke bort i samarbeidslandets innenrikspolitikk.

Nytt sitat av Lenin:

Teoretisk er det ikke tvil om at det mellom kapitalismen og sosialismen ligger en bestemt overgangsperiode. Den kan ikke unngå å forene trekk eller egenskaper fra begge disse former for samfunnshusholdning. Denne overgangsperioden må uunngåelig være en periode med kamp mellom den døende kapitalismen og den oppstående kommunismen – eller, med andre ord, mellom kapitalismen som er beseiret, men ikke tilintetgjort, og kommunismen, som er født, men ennå er meget svak. Nødvendigheten av en hel historisk epoke, preget av disse trekk av overgangsperiode, burde være innlysende ikke bare for marxister, men for ethvert opplyst menneske som har noe kjennskap til utviklingsteorien. Etter revolusjonen: 30. oktober 1919.

Min Kommentar: Kommunismens første fase (sosialismen), kan komme til å måtte vare i flere hundre år, inntil den katastrofale og kriminelle kapitalismen, er faset bort.

En samfunnsteori i utvikling

Den kommunistiske samfunnsteorien er i stadig utvikling og omfatter i dag: Politiske, organisatoriske og vitenskapelige erfaringer som Marx og Lenin verken kunne vite, eller ha erfaringer fra. Tusenvis av kloke og erfarne kommunister verden over bidrar til å utvikle denne samfunnsteorien. Den store forskjellen til Marx og Lenins kunnskaper og erfaringer er at vi nå kan trekke 100 års erfaringer fra fler forsøk på å bygge kommunismen i ulike stater/nasjoner. Fellestrekket fra disse statene er at deres start på kommunismens første fase (sosialismen) startet i land som var lite utviklet som kapitalistiske nasjoner. Noe som gjorde at de måtte starte med et dårligere utgangspunkt enn om de hadde vært morderne kapitalistiske stater. I tillegg, så møtte de velorganisert, svært aggressiv og voldelige imperialistiske stater (spesielt USA) som hadde et arsenal av undertrykkings-metoder og dødelige våpen. Det er nok å minne om: Japans grusomme undertrykking og massedrap i Kina, Koreakrigen, Krigen mot Vietnam og Laos og utarmingen av Cuba. Kampen for kommunismen i dagens verden, er direkte knyttet til kampen mot den vestlige imperialismen ledet av USA, denne kampen er vanskelig og krever tålmod, klokhet og målbevissthet. Den vinnes ikke med en enkel oppskrift.

Proletariatas Revolusjonære Diktatur

Kan fagforeninger og andre folkelige organisasjoner styre en kommunistisk/sosialistisk stat som skal fungere under og mot en vital og kampdyktig vestlig imperialisme? Nei, selvfølgelig ikke!!!

Hva er en fagforening?

En/Ei fagforening er en frivillig sammenslutning av arbeidere (kvinner og menn) som arbeider sammen i samme fabrikk/arbeidsområde. Arbeidere som danner forskjellige typer av fagforeninger, er kvalifisert fra kroppsarbeid til intellektuelt arbeid. Sammensetningen av folk i en fagforening spriker i alle retninger når det gjelder deres politiske-, sosiale-, kulturelle oppfatninger og erfaringer. Dette gjør at en fagforening kan enes i kamp om å forsvare sine daglige materielle interesser (Trade unionisme). Bare spørsmålet om å gå til en kraftig streik skaper store motsetninger innad i en fagforening. Alle som har erfaringer med fagforeninger og andre folkelige organisasjoner, forstår at disse organisasjonene ikke på noen måte kan styre en kommunistisk/sosialistisk stat i kamp mot imperialismen. Hvordan samfunnet er organisert og styrt under kommunismens andre fase, den høyere form for kommunismen, er ikke tema for denne artikkelen.

Kommunistpartiet

Leser man Det Kommunistiske Manifestet så vil en se at allerede da dette ble utgitt i 1848, så påpekte man kommunistenes særegne rolle. Kommunistpartiet som arbeiderklassens fortropp og leder ble senere utviklet av Lenin og hans kamerater. Klassekampens historie har bekreftet at uten et slikt parti kan klassekampen ikke vinnes mot eget borgerskap og deres imperialistiske allierte.

Kommunistpartiet er maktens kjerne i en stat/nasjon som befinner seg i kommunismens første fase. De er derfor direkte galt og feilaktig å kalle et kommunistisk samfunn for imperialistisk uten å kunne dokumentere og bevise at kommunistpartiet har råtnet på rot og blitt et falskt kommunistisk parti, et borgerlig parti. Et kommunistisk parti er og blir et parti av: De Beste! Minner om Arbeiderdikteren Rudolf Nilsen når han skriver: Gi meg de beste blant dere og jeg skal gi dere alt… Gi meg de beste klassekjemperne, de som har et stålsatt Arbeiderklasse-standpunkt, de som har vilje, kunnskap og erfaring i å drive klassekamp, de kloke og omsorgsfulle, de som er fulle av pågangsmot for å drive kampen fram til seier. Folk med god gammeldags moral som Bjørn Afzelius synger om i ei av sine viser, folk som er å stole på. Folk som aldri slutter å lære. Eller enkelt og greit: Folk som er kommunister i kunnskap og handling!

Kunnskap og spesielt samfunnskunnskap kommer ikke av seg sjøl. Marx var en intellektuell, Lenin og mange av hans kamerater var intellektuelle, da KKP ble stiftet i Shanghai i 1921 var de fleste av de 50 personene som møtte intellektuelle. Å være intellektuell betyr ikke at du er klok, det betyr at du har høyere utdanning. De aller fleste kloke og intelligente mennesker finner vi blant verdens fattige, men disse får sjelden eller ingen anledning til å vise det.

Det er en enorm forskjell med hensyn til arbeidsmulighetene et kommunistisk parti har, som arbeider under undertrykkelsen fra et borgerlig samfunn og et parti som sitter med statsmakten. KKP er en masseorganisasjon (verdens største politiske parti) og partiet har tilgang til et enormt stort og effektivt statsapparat. KKP legger ikke skjul på at det er et kommunistisk parti hverken innenlands eller utenlands. USA/Vesten/Japan må akseptere at KKP arbeider etter kommunistisk idealer. KKP er som andre kommunistiske parti bygget opp på lesten til Lenins partimodell. En partimodell som er fundamentert på to stolper: Demokrati og Sentralisme. Den viktigste og avgjørende stolpen er parti-demokratiet. Når den demokratiske praksisen og diskusjonen innad i partiet er ferdig og vedtak er fattet, så settes disse ut i praksis, enhetlig (sentralismen). Slik fungere et slagkraftig kommunistisk parti. Fjernes den demokratiske stolpen i partiet, så vil et slikt parti, raskt forandre karakter og bli et borgerlig parti. I motsetning til SUKP (Sovjetunionens kommunistiske parti) har KKP valgt å ikke opptre dominerende i den Internasjonale kommunistiske bevegelsen. Her opptrer KKP som et likeverdig parti på linje med alle de andre. I Norge har vi hatt to kommunistiske partier: NKP som døde hen da partiledelsen etter hvert kneblet den indre diskusjonen (demokratiet) og dermed sluttet å lære og å utvikle seg. Og, AKP som aldri greide å bli voksen for en slik krevende oppgave og som gav stafettpinnen over til partiet Rødt som ikke er noe annet enn en politisk tragedie.

Den politiske virkeligheten i dagens verden er slik hvis vi (arbeidsfolk og fattige) skal få det bedre: Kina sammen med sine allierte, må føre en allsidig kamp mot den vestlige imperialismen: Politisk, diplomatisk, økonomisk, avtalemessig, organisatorisk, militært, vitenskapelig, industrielt, osv. Og også: Ved bruk av finansielle midler.

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra samtaler med kinesiske samfunnsforskere i forbindelse med et besøk i Kina mellom NKP og KKP i 2018. Opplysninger fra Kinas nettavis: XINHUA NEWS, og egne erfaringer og kunnskaper om Kina i mer enn 50 år.

Bergen/Ålesund: 7. januar 2023

Kjell Jan Hammer