oss 100 kroner!
CN Redaktør Joe Lauria var en av 644 Twitter-kontoer som i hemmelighet utgjorde en del av Hamilton 68 sitt falske «dashbord», et nettverktøy som feilaktig påvirket store medier om påstått «russisk innflytelse».
Av Joe Lauria, 27. januar 2023
Spesielt for Consortium News
Redaktøren av dette nettstedet er en del av en hemmelig liste opprettet av organisasjonen Hamilton 68, som ble matet til store medier og Kongressen for å identifisere såkalte «russiske kontoer» som «sådde splid» i USA.
Listen over 644 Twitter-kontoer ble delt med Twitter-ledere som ikke klarte å bevise noen koblinger til Russland, rapporterte Matt Taibbi i sin siste del av Twitter Files på fredag. «Dette var digital McCarthyisme, som tok folk med motforestillinger eller ukonvensjonelle meninger og masseanklaget dem for ‘uamerikanske aktiviteter’», skriver Taibbi.
Hamilton 68 ble opprettet i 2017 av Clint Watts, en tidligere offiser fra FBIs kontraspionasje og MSNBC-analytiker, som et prosjekt fra German Marshall Fund og Alliance for Securing Democracy (ASD), en tverrpolitisk tenketank.
I Hamiltons råd sitter tidligere fungerende CIA-sjef Michael Morell, tidligere amerikansk ambassadør til Russland, Michael McFaul, tidligere Hillary Clinton-kampanjeformann, John Podesta og tidligere redaktør av den neokonservative Weekly Standard, Bill Kristol.
Twitter slår tilbake
Twitter-ledere ble ikke begeistret for Hamilton 68 sin hemmelige liste over Twitter-kontoer, Tillits- og sikkerhetssjef Yoel Roth, sa i en e-post innhentet av Taibbi: «Jeg tror bare vi må kalle dette for det tullet det er.» Twitter avdekket den hemmelige listen ved å analysere Hamiltons Application Program Interface (API) forespørsler om å revers-arbeide listen i slutten av 2017, rapporterte Taibbi.
De to grunnleggerne av Hamilton 68, fra det blå-røde laget til tidligere rådgiver for Marco Rubio, Jamie Fly og Hillary for America Foreign Policy Advisor, Laura Rosenberger, fortalte Politico at de ikke kunne avsløre navnene på kontoene fordi «russerne ganske enkelt vil stenge dem ned». Ja…ikke sant. En titt på listen avslører den virkelige grunnen til at de ikke kunne gjøre den offentlig.
Dette var ikke vitenskapelig feil. Det var en svindel. I stedet for å spore hvordan ‘Russland’ påvirket amerikanske holdninger, samlet Hamilton 68 ganske enkelt en håndfull, for det meste ekte, for det meste amerikanske kontoer, og beskrev deres organiske samtaler som russiske intriger. Som Roth sa det: ‘Nesten enhver konklusjon trukket fra [dashbordet] vil ta samtaler i konservative kretser på Twitter og beskylde dem for å være russiske.’»
Men som Taibbi påpeker, var det ikke bare konservative som ble angrepet. «Navnene varierte fra kjente mediefigurer som David Horowitz til konservative som Dennis Michael Lynch og progressive som Consortium-redaktør Joe Lauria. Det er avgjørende å forstå at listen ikke bare fanget Trump-tilhengere, men en rekke politiske dissidenter, inkludert venstreorienterte, anarkister og humorister,» skrev han.
Store amerikanske universiteter, samt medlemmer av den amerikanske kongressen, ble også lurt av Hamilton 68-svindelen, skriver Taibbi.
«Watts, som tydelig visste hvordan han skulle spille opp melodramaet i rollen sin, ga alvorlige advarsler til Senatets etterretningskomité, og fortalte dem at de burde ‘følge de døde kroppene’ hvis de ønsket å komme til bunns i det russiske innblandingsproblemet,» rapporterte Taibbi. Twitter forsøkte privat å advare senatorene Feinstein og Blumenthal om Hamilton 68, men ble ignorert. Ved å ikke offentliggjøre, bidro Twitter til å opprettholde svindelen, sa Taibbi.
Taibbi skriver:
«Svindelen trengte bare tre elementer: troverdigheten til noen som ‘tidligere FBI-agent’ Watts, fraværet av noen form for faktasjekking og tausheten fra selskaper som Twitter.
På det tredje punktet er ikke Twitter uskyldig. Selv om folk som Roth ønsket å gå hardt ut mot fabulistene: «Min anbefaling på dette stadiet er et ultimatum: du offentliggjør listen eller så gjør vi det,» skrev han til slutt rådet folk som fremtidig talskvinne for Det hvite hus og Det nasjonale sikkerhetsrådet, Emily Horne til forsiktighet. «Vi må være forsiktige med hvor mye vi presser tilbake på ASD* offentlig,» skrev hun. Carlos Monje, fremtidig seniorrådgiver for transportminister Pete Buttigieg, var enig. *(Alliance for Securing Democracy, tverrpolitisk tenketank med et stadig mer ironisk navn. Overs.merkn.)
Jeg har også vært veldig frustrert over å ikke peke ut Hamilton 68 mer offentlig, men forstår at vi ta spille en lengre kamp her, sier Monje.
Selv om Twitter hadde presset tilbake, ville det ikke ha spilt noen rolle. Som det var, da selskapets talspersoner oppfordret journalister til å holde seg borte, gjorde de ikke det, akkurat som senatorene Dianne Feinstein og Richard Blumenthal ikke gjorde det, da Twitter prøvde å advare dem om at «russiske bot» -historier var falske. Horne skrev flere ganger at hun ikke hadde lykkes med å styre journalistene vekk fra disse amatørmessige overskriftene. ‘Reportere gnager i vei,’ skrev hun og la til, ‘det er som å rope inn i et tomrom.’» …
Faktisk slukte hovedstrømsmediene hva Hamilton 68 serverte. Taibbi skriver:
«Hvis man går etter volum alene, kan denne ofte siterte nyliberale tenketanken, som skapte hundrevis av falske overskrifter og nyhetssegmenter i TV, gå inn i amerikansk historie som det største enkelttilfellet av mediefabulisme. Nesten alle store nyhetsorganisasjoner i Amerika er implisert, inkludert NBC, CBS, ABC, PBS, CNN, MSNBC, The New York Times og Washington Post. Mother Jones gjorde alene minst 14 historier knyttet til gruppens ‘forskning’. Selv sider for faktasjekking som Politifact og Snopes, siterte Hamilton 68 som kilder.»
Illusjon av pågående russisk innblanding
Taibbi skriver:
«Hamilton 68-fortellingen har ingen klar parallell i mediehistorien, noe som kan gi mainstream media-skribenter en unnskyldning til ikke å dekke den. De vil være under sterkt press for å unngå å ta opp denne skandalen, siden nesten alle av dem jobber for organisasjoner som er skyldige i å spre Hamiltons ‘bullshit’ historier på voluminøst vis».
Han la til:
Historien om Hamilton 68 viser hvordan illusjonen om pågående «russisk innblanding» fungerte. Det magiske trikset ble generert via interesser, mellom tenketanker, media og myndigheter, som fløt sammen. Før kunne vi bare spekulere. Nå vet vi: Den ‘russiske trusselen’ var, i det minste i dette tilfellet, bare en gjeng vanlige amerikanere, dresset opp for å se ut som Den Røde Fare. …
«Organisasjoner som Hamilton 68 trenger ikke å være enig med oss, sier Lauria. ‘Men de burde bare la oss i helvete være i fred.’»
Denne artikkelen ble først publisert av Consortium News.
CN Editor Named on Secret ‘Disinfo’ List
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Joe Lauria er sjefredaktør for Consortium News og tidligere FN-korrespondent for Wall Street Journal, Boston Globe og en rekke andre aviser, inkludert The Montreal Gazette og The Star of Johannesburg. Han var en undersøkende reporter for Sunday Times of London, en finansiell reporter for Bloomberg News og begynte sitt profesjonelle arbeid som en 19 år gammel stringer for The New York Times. Han kan nås på joelauria@consortiumnews.com og følges på Twitter @unjoe
