oss 100 kroner!
En ukrainsk ambassade-mottakelse, sponset av USAs største våpenprodusenter. Jonathan Gruyer, som dekker utenrikspolitikk og sikkerhet for Vox, skriver at amerikanske våpenprodusenter tjener så enormt mye på krigen i Ukraina at de ikke klarer å la være å eksponere entusiasmen sin offentlig.
Av Jonathan Guyer, Information Clearing House / Vox.
Den ukrainske ambassaden var vertskap for en mottakelse forrige uke til ære for 31-årsjubileet for landets væpnede styrker. Hendelser som dette er en del av den sosiale kalenderen til fiffen i Washingtons, med fraternisering med diplomater, folk fra tenketanker, journalister og amerikanske tjenestemenn. Gjestene tok bilder sammen med den ukrainske ambassadøren. Til og med sjefen for Joint Chiefs of Staff Mark Milley dukket opp .
Men det var noe som var så åpenlyst at det fikk noen observatører til å le høyt av denne samlingens invitasjon.
Logoene til militærentreprenørene Northrop Grumman, Raytheon, Pratt & Whitney og Lockheed Martin utsmykket invitasjonen som arrangementets sponsorer, like under de offisielle ukrainske emblemene og som med elegant blå skrift sa at den ukrainske ambassadøren og forsvarsattachéen «utba seg gleden av ditt selskap.»
«Det er veldig merkelig for meg at de vil sette det på en invitasjon,» fortalte en tenketankekspert til meg. «Det faktum at de ikke føler seg fårete på grunn av dette, er interessant,» forklarte en akademiker. (Begge snakket på betingelse av anonymitet og deltar regelmessig på ambassadearrangementer i Washington.)
At Ukraina og de amerikanske militærkontraktørene har et sterkt forhold er ikke overraskende. USAs allierte og partnere over hele verden kjøpte rundt 50 milliarder dollar i amerikanske våpen i fjor. Disse fire selskapene produserer noen av de mest høyprofilerte rakettforsvarssystemene og antitankmissilene som president Joe Biden har sendt til Ukraina siden Russlands president Vladimir Putin invaderte i februar. Det er heller ikke overraskende at Ukrainas regjering, som sier at landet allerede har lidd hundrevis av milliarder av dollar i tap, kanskje ikke ønsker å tømme kassen.
Men den eksplisitte sponsingen indikerer hvor intime store militærentreprenører har blitt med Ukraina, og hvor mye de har å tjene på krigen.
Invitasjonen er et tydelig uttrykk for hvordan krigen i Ukraina har vært bra for næringslivet. Mens Ukraina kjemper en defensiv krig mot Russlands brutale invasjon, har ukrainere i Washington presset på for at USA skal sende Ukraina flere våpen. Så langt har president Joe Bidens administrasjon forpliktet seg til betydelige 19,3 milliarder dollar i militær bistand siden februar.
Denne hjelpen har vært en integrert del av Ukrainas suksess på slagmarken; deres væpnede styrker avviste først Russlands fremskritt og startet deretter motoffensiver som har tatt tilbake en del av territoriet Russland opprinnelig gjorde krav på .
Ingen ønsket imidlertid å snakke om festinvitasjonen. En høytstående tjenestemann fra den ukrainske ambassaden i Washington bekreftet at selskapenes logoer dukket opp på invitasjonen, men nektet å uttale seg. De henviste meg til det ukrainske forsvarsdepartementet, som ikke svarte umiddelbart. Lockheed nektet å kommentere offisielt og henviste til Ukraine House, en ambassadetilknyttet enhet som også var oppført på invitasjonen. Raytheon nektet også å kommentere. E-poster til Northrop Grumman og Pratt & Whitney ble ikke besvart.
Selv noen amerikanske tilhengere av Ukraina sier at den åpenlyse sponsingen ga et dårlig inntrykk. «Å opprettholde amerikansk folkelig støtte er helt avgjørende for Ukrainas fortsatte forsvar,» fortalte Matt Duss, en Carnegie Endowment for International Peace-stipendiat som tidligere har gitt råd til senator Bernie Sanders. «Så ukrainske diplomater burde trolig tenke mer over hvordan det ser ut for dem å være fester med forsvarsentreprenørene som tjener penger på denne forferdelige krigen.»
19,3 milliarder dollar i amerikansk sikkerhetshjelp til Ukraina, kort forklart
Biden-administrasjonen har trappet opp militærhjelpen til Ukraina i en enestående grad. Det har hatt en ubestridelig effekt på slagmarken.
Det har også vært god forretning for amerikanske forsvarsentreprenører. Blant de største vinnerne er Lockheed Martin, Raytheon og Northrop Grumman. Hver av deres aksjer har klatret siden Russlands invasjon, med Lockheed opp rundt 38 prosent i år.
Entreprenører har satt fart på produksjonen for å fylle opp våpnene USA har sendt til Ukraina. Javelin-missilet har for eksempel blitt et meme i Ukraina. Det er så etterspurt at Lockheed sa at det vil gå fra å produsere 2100 i året til 4000. Biden-administrasjonen har brukt det som kalles en presidentmyndighet for raskt å hente avanserte våpen fra amerikanske lagre og få dem inn i Ukraina, og deretter bruke kongressfinansiering for å fylle opp disse lagrene igjen.
«Dere gjør det mulig for det ukrainske folket å forsvare seg uten at vi må risikere å havne i en tredje verdenskrig ved å sende inn amerikanske soldater som kjemper mot russiske soldater,» sa Biden til ansatte ved Lockheeds fabrikk i Troy, Alabama, i mai. «Og hver arbeider i dette anlegget og alle amerikanske skattebetalere bidrar direkte til saken for frihet.»
Lockheed produserer også de høyteknologiske defensive systemene som beskytter ukrainske byer under russisk luftbombardement. I appeller til Washington har Ukraina søkt om å få Lockheeds High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS). USA har sendt Ukraina 20 av missilforsvarssystemene og jobber med å produsere ytterligere 18, som vil koste rundt 1,1 milliarder dollar, ifølge Defence News. Lockheed lager også et annet presisjonsmissilsystem som er sendt til Ukraina; forrige måned tildelte den amerikanske hæren Lockheed 521 millioner dollar i kontrakter for å fylle på egne forsyninger, som hadde blitt sendt til Ukraina.
«Vi er sikre på langsiktig vekst ettersom innenlandsk og internasjonal etterspørsel etter et bredt spekter av våre produkter og tjenester fortsatt er sterk,» sa administrerende direktør James Taiclet i selskapets resultatrapport i oktober.
Raytheon på sin side har nettopp vunnet en kontrakt på 1,2 milliarder dollar for seks overflate-til-luft-missilsystemer. Selskapet samproduserer Javelin-missiler og lager også Stinger-missiler, som USA tildelte en kontrakt på 624 millioner dollar for i mai – den første på to tiår, ifølge Financial Times. «I løpet av de første 10 månedene av krigen har Ukraina konsumert like mange Stinger luftvernmissiler som Raytheon lager på 13 år,» sa fagpublikasjonen Breaking Defense. Pratt & Whitney, et romfartsselskap hvis logo også dukket opp på ambassadeinvitasjonen, er et av Raytheons datterselskaper.
I sin siste inntjeningsoppfordring beskrev Raytheon-sjef Greg Hayes en «betydelig global etterspørsel etter avanserte luftvernsystemer, spesielt i Øst-Europa, ettersom konflikten mellom russerne og Ukraina dessverre fortsetter.»
Hele den militære industrielle basen har stått overfor forsyningskjedeproblemer som følge av Covid-pandemien og mangel på mikrochips. Men Northrop Grumman, en ledende produsent av ammunisjon, kan se ut til å tjene grovt på den pågående krigen i Ukraina. «Det ene er veksten vi ser i ammunisjon og spesielt den etterspørselen som vi forventer vil vokse enda mer med konflikten i Ukraina,» sa administrerende direktør Kathy Warden på en inntjeningssamtale.
Å bevæpne Ukraina er godt for imaget til disse selskapene, spesielt etter å ha blitt utsatt for intensiv kritikk for å selge bomber til land som Saudi-Arabia, som angivelig har blitt brukt til å drepe sivile i Jemen . Og et ambassadearrangement for Ukraina er en mulighet for militære kontraktører til å vise at de støtter det såkalte arnestedet for demokrati.
Militære kontraktører støtter mange forskningsinstitusjoner og ideelle organisasjoner i Washington, men den sponsingen har en tendens til å være mer subtil. Navnene deres vises i giverlister eller på siste side av en rapport – ikke på en invitasjon under en ambassadørs navn.
«Jeg har aldri helt sett en slik offentlig omfavnelse av et land og våpenleverandørene som det skjer med Ukraina,» fortalte Bill Hartung, en forsker ved Quincy Institute for Responsible Statecraft. «Jeg kan ikke forestille meg en annen situasjon der entreprenørene vil sponse et arrangement for et land som de bevæpner midt i en krig.»
«Det er én ting å støtte Ukraina for å forsvare seg selv, noe jeg tror absolutt er legitimt,» la han til. «Men jeg tror selskapene ønsker å gå utover det. De ønsker å tjene penger på dette omdømmemessig.»
Jonathan Guyer dekker utenrikspolitikk, nasjonal sikkerhet og globale anliggender for Vox. Fra 2019 til 2021 jobbet han i American Prospect, hvor han som administrerende redaktør rapporterte om Bidens og Trumps utenrikspolitiske team.
Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Kommentar:
Jonathan Guyer er noe sjokkert over at våpenprodusentene ikke klarer å la være å eksponere sin entusiasme for de store fortjenestene de gjør på krigen. Vi for vår del er vel så sjokkerte over at det vestlige krigsvenstre ikke begriper at de løper ærend for venstresidas tradisjonelle erkefiender når de pisker opp krigsentusiasmen slik for eksempel avisa Klassekampen gjør på lederplass: Krigsropet?
