oss 100 kroner!
Idrett har alltid vært politikk, men har fra EUs side toppa seg med motstanden fotball-VMet. I kampen misbrukes gode formål som EU sjøl ikke oppfyller, til kamp mot FIFA og Qatar. Kampen er bare et uttrykk for forberedelsen til den store krigen der USA og EU håper å slå resten av verden.
Historie
Fysisk fostring, mann til mann-krig med enkle våpen, er like gammel som menneskene. Også konkurranse om de fysiske ferdighetene, som i Hellas som blei idealet for dagens idrett, har en svært lang historie. Det var for eksempel både imponerende at noen konger kunne løpe på årene som rodde vikingskipene framover, om det var sant, og at den norske kong Olav Tryggvason kunne kaste spyd med begge armene samtidig.
Politisk våpen
Dagens idrett har svært lenge vært et politisk våpen. Det var ikke tilfeldig at Nazi-Tyskland ville ha og fikk både vinter- og sommer-OL i 1936, eller at Moskva-OL blei boykotta i 1980 av de vestlige maktene og at østblokken boykotta USA-OL i 1984 i California. Det gir internasjonal status å arrangere OL og VM.
På begynnelsen av 1950 kom Sovjet med i internasjonal idrett, og forbrødring blei sagt å være formålet, av alle parter. Norske og sovjetiske skøyteløpere blei personlige venner som varte livet ut. DDR, Øst-Tyskland, satsa på idrett med alle midler, inkludert doping, for å bli verdens beste idrettsnasjon sommer som vinter. Og blei det, med sine 17 millioner innbyggere.
Sportsindustrien: Viktig næringsgrein
Den internasjonale sportsbransjen er en betydelig internasjonal næringsveg, særlig i Vesten. All økonomi inkludert både all produksjon av sportsutstyr som bekledning og anleggsvirksomhet, og investeringene i idrettsgreiner og særlig tv-sendinger fra sportsstevner sammen med fortjenestene, er enorme. Og de som kontrollerer denne næringsgreinen organisatorisk og økonomisk har også betydelig politisk makt. Det er et skeivt forhold mellom økonomisk makt og politisk makt. Fordi mange av de politisk viktige statene i verden — som Kina, India, de afrikanske, sør-amerikanske og arabiske — ikke har en så utvikla sportsindustri, men bruker sitt demokratiske flertall i de internasjonale idrettsorganisasjonene.
Hvorfor så stor motstand mot fotball-VM i Qatar?
I denne omfattende internasjonale næringsgreinen engasjerer selvfølgelig lederne i Peer Gynts hjemland, verdens sjøloppnevnte frelsere, seg med sin verdensfrelserinnsats. Norsk fotball, ikke akkurat en av verdens beste fotballnasjoner, har utpekt seg sjøl til en lederposisjon i verdens fotballorganisasjon for rettferdige arbeidsvilkår, homofiles rettigheter og mot de arabiske oljenasjonene og deres allierte. Og høsta stor politisk suksess — i Norge — for denne politikken. «Troen på at Norge kan lede ved eksempelets makt, at andre vil følge etter, er utbredt i Norge, men ikke i verden.» (Morten Wetland, tidl norsk FN-ambassadør, DN.no 12.12.2022). Motstanden var ikke så heftig foran friidretts-VM i 2019. Men da hadde også en nordmann mulighet til å vinne gull på 400 m hekk. Heller ikke var det noe problem at den beste landeveissyklisten vår sykla for et lag styrt av arabiske oljeemirater. Men mot fotball-VM i Qatar, hissa det imperialistiske Europa seg opp mot arrangementet. Mot dem som ikke har møtt annet annet overfall, død og bomber i århundrer fra europeerne. Der de europeiske imperialistmaktene har vist seg som både Satan og Djevelen i n-te potens i århundrer. De er de absolutt siste til å kaste den første steinen, men som likevel — som de siste dagers hellige — kaster steiner påtatt indignert mot verdens undertrykte.
— ikke for homofile, ikke for menneskerettigheter
Den europeiske politiske kampen mot fotball-VM i Qatar dreier seg ikke om en kamp for arbeiderrettigheter, for homofile eller for ytringsfrihet. Heller ikke for menneskerettigheter, som store deler av verden bare kjenner som et varsel om vestlig bombing.
At kampen mot Qatar-VM, i fotball og ikke mot friidretts-VM samme sted i 2019, plutselig skulle skyldes hensynet til arbeidstakerrettigheter og homofile, må en være bra naiv for å tro på. Hvordan bor arbeidsinnvandrerne i den rike delen av Europa? Hvordan står det til med de homofiles rettigheter i det vestlige Europa? Og er det sånn at ytringsfriheten utvides i Europa nå, og at «anti-statlige» ytringer tillates i økende grad? Og ikke at europeere kastes i fengsel for ytringer? Hvor mange sekunder blir en journalist i Europa værende i jobben hvis hun stiller et eneste kritisk spørsmål om den «den eneste mulige» klimafortellinga? Og alle de andre «eneste mulige» politiske fortellingene?
Dette er bare politiske som krav som brukes fordi de er enkle å bruke og som vestlige politikere, journalister og politiske aktivister møter dem med ovasjoner for. Dette er jo så åpenbart at både NRK og VG plutselig har nevnt at det sjøltilfredse dominerende vestlige synet ikke deles av resten av verden.
Kampen mot Qatar-VM et ledd i USAs/EUs kamp mot resten av verden
I 2016 uttalte den franske presidenten Macron at alle kriger etter angrepet på Syria har mange nivåer og konflikter i seg. Den viktigste internasjonale konflikten, den som påvirker alle andre konflikter og dels styrer dem, er rivaliseringa mellom Kina og USA. Nå er vi på forstadiet av konflikten USA-Kina og som viser at det kommende avgjørende slaget vil stå mellom USA/Europa mot resten av verden. Den politiske kampen mot Qatar-VM og den mislykte kampen for å kaste ledelsen av det internasjonale fotballforbundet FIFA kan ikke forstås på annen måte enn som et politisk uttrykk for USAs/Europas kamp for sitt verdensherredømme. Det vil neppe gå bedre for USA og Europa i den konflikten enn i kampen for å overta kontrollen over FIFA.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
