Å være krigsmotstander har sin pris. Aldri har vel en oppfordring til julefred og våpenhvile blitt møtt med slike reaksjoner som de vi er vitne til nå.
Av Terje Alnes.
Lørdag 17. desember arrangerte Fredsinitiativet 2022 en markering og fakkeltog i Oslo der noen av parolene var «Stopp krigen» og «Julefred, våpenhvile og forhandlinger nå!». Reaksjonene i etterkant tyder på at ingenting provoserer mer en fredsparoler. En høyrøstet flokk vil ha seg frabedt slikt fredsprat nå, siden en våpenhvile angivelig kun vil tjene Russland, og dessuten er jo Ukraina på god vei til å vinne krigen.
Men Fredsinitiativet er ikke de eneste som utfordrer de indignerte krigstilhengerne og tar til orde for våpenhvile og forhandlinger.
11. november lanserte Antikrigs-Initiativet oppropet «Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen». Oppfordringen er at Norge må bryte ut av den vestlige folden og ta et aktivt fredsinitiativ, ved å kreve øyeblikkelig våpenhvile og forhandlinger i tråd med FN-pakten. Dette oppropet har samlet mer enn 850 underskrifter fra enkeltpersoner og støttes også av Stopp NATO og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF).
Deretter kom Fredsperspektivetpå banen med et liknende opprop, der de sier at «våpenhvile og forhandlinger er eneste vei ut av katastrofen.» 230 personer har til nå gitt sin tilslutning til dette.
Liknende fredsinitiativ ser vi også internasjonalt.
Det internasjonale fredsbyrået (IPB) lanserte sin Internasjonal appell om julefred i Ukraina julen 2022/2023, fra 25. desember til 7. januar, «som et tegn på vår felles menneskelighet, forsoning og fred.» Oppfordringer spiller direkte på julevåpenhvilen i 1914, midt i første verdenskrig. Dette internasjonale oppropet er støttet av 3.660 enkeltpersoner og mer enn 40 fredsorganisasjoner fra hele verden, bl.a. Antikrigs-Initiativet, Stopp NATO og IKFF.
I forlengelsen av dette har rundt 1.000 religiøse ledere og organisasjoner i USA skrevet under på en appell om julefred i Ukraina, med henvisning til julefreden under 1. verdenskrig. Fredsorganisasjoner som Veterans for Peace og Code Pink har hengt seg på.
Men her til lands er altså oppfordring til julefred, våpenhvile og forhandlinger politisk uspiselig. Skal vi tolke reaksjonene som har kommet fra medier (som Klassekampen), politikere, LO sentralt, og til og med talspersoner for fredsorganisasjoner (!), er dette helt uansvarlig og i realiteten det samme som å gi sin støtte til den angripende part.
Da må vi spørre: Hva er alternativet til våpenhvile og forhandlinger? Ikke tro et øyeblikk tro på krigspropagandaen vi får servert i vestlige medier, om at Ukraina står foran en snarlig militær seier. Alternativet til våpenhvile og forhandlinger er å la krigen fortsette, og den kan vare i årevis.
«La blodbadet i Ukraina fortsette»
Alternativet kan derfor oppsummeres i parolen «La blodbadet i Ukraina fortsette». Det er bak denne fiktive, men like fullt reelle parolen, de samler seg alle dem som motsetter seg våpenhvile og forhandlinger.
Hvor mange drepte og lemlestede vil de ofre før de mener at tiden er inne til å sette en stopper? Det vil de ikke svare på. Det drepes og lemlestes hundrevis hver eneste dag denne krigen varer! Ti måneder etter invasjonen er det trolig mer enn 200.000 drepte og lemlestede, og ikke tro at det hovedsakelig er snakk om russiske soldater. De ukrainske tapstallene får vi aldri høre om, men de er betydelige.
30. november holdt EU-kommisjonenes leder Ursula von der Leyen en tale der hun opplyste om at 100.000 ukrainske soldater og 20.000 sivile ukrainere er drept. Talen ble publisert på nettsiden til EU-kommisjonen. I løpet av få timer ble den midlertid slettet og en ny ble publisert, der opplysningene om 100.000 ukrainske soldater og 20.000 sivile drepte var fjernet.
Bare ved å skjule og underslå de enorme menneskelige kostnadene ved denne tragiske krigen kan krigstilhengerne pushe på for «en militær løsning». Det vil bare føre til hundretusenvis av nye ofre. De ukrainske lidelsene er enorme.
«Fredstog får hard kritikk»
Denne overskriften dominerte forsiden på Klassekampen 22. desember. Der står daglig leder i Norges Fredsråd frem og beskylder Fredsinitiativet 2022 for å «kuppe fredsrørslas kamp mot krigen i Ukraina».
Til opplysning er Norges Fredsråd en paraplyorganisasjon med 19 medlemsorganisasjoner, og både Antikrigs-Initiativet, Stopp NATO og IKFF er medlemmer som står på det samme parolegrunnlaget som Fredsinitiativet. Daglig leder har tydelig misforstått sin rolle og kjører sitt eget løp. Hun skal jo representere medlemsorganisasjonene, men har ikke tatt seg bryet med å spørre disse om hva de mener.
Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson er en av de som lar seg provosere om parolen «Julefred – våpenhvile og forhandlinger nå!». « – Jeg reagerer sterkt på parolene på dagens markering, dette er i beste fall svært naivt, i verste fall en farlig normalisering av Russlands brutale krig», sier han. Det normale er selvsagt å pushe på med stadig flere og kraftigere våpen slik at nedslaktingen kan fortsette, som er linjen Arbeiderpartiet står fast på.
«– Jeg vil gjøre det helt klart at LO ikke stiller seg bak denne demonstrasjonen», sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Nei, for all del. Det skulle tatt seg ut at en fagorganisasjon som i mer enn hundre år har stått på arbeiderbevegelsens idegrunnlag hadde brukt makten sin til å jobbe for våpenhvile og forhandlinger mellom krigførende parter.
Styreleder i Nei til atomvåpen Lars Egeland kunne opplyse om at «– Nei til Atomvåpen stiller seg ikke bak parolen om våpenhvile i Ukraina.» Når han likevel stilte for å holde en appell var dette for «å bruke anledningen til å fremme atomvåpensaken». Er han døv og blind for alle advarslene som har kommet om at denne krigen kan komme ut av kontroll og i verste fall føre til en atomkrig?
Nei, våpenhvile … det er fali’, det.
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.no