I Ukraina er fremtiden for globalisert kapitalisme på spill

0
Dmytro Smolienko/Ukraine Territorial Defense Forces/Twitter

Ukraina er bare én front i en allsidig konfrontasjon

Av Samir Saul og Michel Seymour, INTERNATIONALIST 360 °, 30. november 2022

Den vidtrekkende krigen i Ukraina er bare en fase av en verdensomspennende konflikt som begynte tidligere. I internasjonale relasjoner blir drivkreftene ofte skjult av hendelser på overflaten, som umiddelbare militære hendelser og larmen av unnskyldende eller fordømmende retorikk. Det som står på spill i Ukraina er ikke Ukraina: det er fremtiden for globalisert, nyliberal, finansialisert, USA-styrt kapitalisme, modellen som har vært på plass siden 1980-tallet. Mens partene forbereder seg på neste fase av kampene, mens idiotisk propaganda fortsetter med uforminsket styrke, selv om den offentlige oppmerksomheten har avtatt, er det viktig å komme til de grunnleggende årsakene.

Hierarkisk global økonomi

Globalisering var den hensiktsmessige løsningen, som en vei ut av uføret som den vestlige økonomien møtte etter utmattelsen av etterkrigstidens økonomiske boom. Kapitalismen ble omstrukturert og dens territoriale base utvidet. Etter hvert som produktive aktiviteter ble mindre lønnsomme, ble de flyttet til den «utviklende» del av verden. Vesten reserverte kommandofunksjoner, militærindustri, høyteknologi og de mer lønnsomme sektorene finans og tjenester, for seg selv.

Nyliberal globalisme er hierarkisk. På toppen styrer USA systemet, dollaren brukes til å tappe verdens ressurser til egen fordel, og landet beholder nøkkelrollen som militær arm over hele strukturen. Europa, Japan og Canada reproduserer den amerikanske formelen og blir gradvis avindustrialisert, finansialisert og orientert for servicesektoren, mens deres utenriks- og militærpolitikk er integrert i USAs. På bunnen av stigen forventes resten av verden, mer enn 80 prosent av menneskeheten, å produsere industrivarer og råvarer i underleverandørens økonomi.

Elitene i andrelagslandene er i en underordnet posisjon og forventes å føye seg i tvister med USA, men de nyter likevel godt av den globaliserte kapitalismen, og har derfor en egeninteresse av lojalitet for den amerikanske lederen, uansett hva det koster deres eget folk og deres lands uavhengighet. Under effekten av amerikanisering har de en tendens til å fusjonere med sine amerikanske kolleger. Når det gjelder elitene i de lavest rangerte landene, er deres andel i globaliseringen, med individuelle unntak, den minste, og deres lands handlingsrom det mest begrensede.

Årsakene til den amerikansk-sentriske globalismens store problemer

Problemene er av to slag, det ene økonomisk, det andre politisk. Finansialisert nyliberal globalisering ble i utgangspunktet hyllet som en garanti for ubegrenset og endeløs velstand, og avslørte sin natur som kasinoøkonomi i kriser og bobleutbrudd, med internasjonale konsekvenser, spesielt i 1987, 1994, 1997 og 2008. Videre, som forventet, tok økonomiene som produserer materielle varer ikke vennlig på sin underordnede status under rentierøkonomiene på toppen av pyramiden. Deres interesser ble oversatt politisk, i et ønske om autonomi uttrykt gjennom deres stater.

Men globalisering krever at statene overholder reglene, deres åpenhet for ekstern intervensjon og tap av hele komponenter av deres suverenitet. Den unipolare verden kjenner bare den amerikanske hegemonens stat, de andre landene er bare lokale utvidelser. Hegemonen er monolittisk og kan ikke tolerere tendenser til selvstyre, enn si tilbaketrekninger eller frakoblinger, risikoen er at en vellykket stat setter et eksempel og fører til en kjedereaksjon av andre land som bryter ut.

Her ligger motivet for operasjoner for regimeendringer i Irak, Iran, Libya, Syria, Venezuela og Jemen de siste 30 årene: Å ødelegge stater for å forskyve samfunn og sette økonomiene tilbake, for å fjerne midlene til mulig selvstyre.

Russland og Kina

Den samme metoden blir anvendt på Russland og Kina, med militært press ved hjelp av Ukraina og Taiwan, økonomiske trusler, mediekampanjer og forsøk på regimeendring. Russland og Kinas økte makt, sammenfaller med den relative svekkelsen av USA, så mye at deres underkastelse blir en forutsetning for fortsatt amerikansk hegemoni. Fiasko ville utsette amerikansk-sentrisk globalisme for en eventuell oppløsning. Uten forkledning setter Bidens nasjonale sikkerhetsstrategi, offentliggjort i oktober 2022, tonen: Stoppe Russland, og deretter stoppe Kina.

Å blø Russland hvitt og få det til å smuldre opp er USAs proklamerte politikk. Målet er de stabilisering og intern kollaps. Dette utgjør en eksistensiell trussel mot den russiske staten og mot Russland som land, en situasjon som eksplisitt er fastsatt i dens doktrine for bruk av atomvåpen. En tredje verdenskrig truer som utfallet av denne strategien.

I tilfelle atomkrig unngås, vil en amerikansk suksess mot Russland forlenge USAs hegemoni og svekke Kina, som er utpekt for samme behandling som Russland. En oppsplitting av Russland ville representere den verste ulykken i landets historie, som allerede er overstrødd med katastrofer, bare overvunnet med store kostnader. Jeltsin-årene ville se velsignet ut i sammenligning. På sidelinjen, desorientert og i villrede, vil Europa ha hendene fulle med å redde sin økonomi truet av anti-russiske sanksjoner. Det ville være en underdrivelse å kvalifisere det som står på spill som enormt.

Konflikten mellom USA og Russland utkjempes i Ukraina, men omfanget er mye bredere. Kan USA-definert globalisering fortsette? Kan en annen form for globalisering erstatte den? Kan globaliseringen være ikke-hierarkisk? Samtidig er Ukraina bare én front i en allsidig konfrontasjon mellom en dominerende makt, USA, og to andre makter som står i veien for den, Russland og Kina. I Taiwan tar et lignende scenario form. Forøvrig er Ukraina og Taiwan ikke de eneste stridstemaene mellom Washington, Moskva og Beijing. Det er og vil være andre, etter hvert som Russland og Kina lukker gapet til USA, og sistnevnte bestreber seg på å utvide det med alle tilgjengelige midler, inkludert makt.


Samir Saul er professor i historie ved University of Montreal. Michel Seymour er pensjonert professor ved samme universitet.

En annen versjon av denne artikkelen dukket først opp i Le Devoir.

At Stake in Ukraine Is the Future of Globalized Capitalism

Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.