Forsvars- og sikkerhetspolitikk handler definitivt ikke bare om våpen

0
Fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen / Shutterstock

Mennesker, levende bygder, landbruk og mat er mye viktigere.

Dette uttaler Robert Mood, tidligere hæroffiser med generalløytnants grad til Nationen 25. november. Han tar til orde for styrket sjølforsyning og forbud mot nedbygging av matjord. Matproduksjon og levende bygder er ifølge Mood minst like viktig for forsvarsevnen som våpen.

Av Romy Rohmann.

Distrikts- landbruks- og forsvarspolitikk henger ammen og må ses i sammenheng og vi må sørge for at grunnmuren i beredskapen er intakt. Levende lokalsamfunn og egen matproduksjon er grunnmuren for alt. Det er den som styrer evnen og viljen til å forsvare seg, sier Mood videre i Nationen.

Med disse uttalelsene bekrefter Mood det vi har skrevet på Steigan tidligere;

Vi må bruke jorda der folk bor og der jorda er, en befolkning i Nord må være sjølforsynt også på ressurser i sitt nærområde. Det er dårlig beredskap å satse på at en landsdel er avhengig av langveis mattransport når mulighetene for godt jordbruk og husdyrhold er nært. 

Når vi nå ser at matusikkerheten i verden øker blir også jordbruk i nord viktigere. Opprettholdelse av matproduksjon i hele landet er viktig for nasjonal matsikkerhet.

Et land som baserer seg på import av 60% av maten vi spiser er svært utsatt. Matproduksjon er viktig, men alt rundt må også være på plass, det må være tilgjengelige slakterier, maskindeler, verksteder ol. Det har nok alltid vært krevende å være jordbruker i nord og med endringer både i klima og press på gruve- og vindkraftutbygging opplever bøndene mange utfordringer.  Med så mange nedleggelser av gårdsbruk som vi opplever i landet vil et område med allerede svært spredt bosetning oppleve nedleggelser som gjør at det blir svært langt mellom brukene og dermed færre å samarbeide med og igjen lengre avstander til tjenestene bøndene er avhengig av.  Et levedyktig landbruk er grunnlaget for bosettingsstrukturen i nord, og dermed beredskapen for landsdelen.

Mood tar opp viktigheten av å føre en politikk som ikke gjør at vi får fraflytting og avfolka bygder, og heller ta vare på og utvikle distriktene slik at folk vil bo og leve i hele landet.

Landbruk og matproduksjon spiller ei viktig rolle for levende lokalsamfunn. Folk som er glade i lokalsamfunnet og slår ring om hverandre har en vilje som er avgjørende også i krig og konflikter. Landbruket er sjølsagt også viktig for å unngå at folk sulter, et samfunn som ikke klarer å brødfø seg sjøl, vil heller ikke slåss, sier han.

Her er han helt på linje med NBS som skriver på sine nettsider; https://www.smabrukarlaget.no/politikk/samfunn-og-distrikt/

Samfunn og distrikt

Norske bønder gjør mer enn å produsere mat. Jordbruket bidrar til en rekke fellesgoder for storsamfunnet.

Norske bønder gjør mer enn å produsere mat. Jordbruket bidrar til en rekke fellesgoder som ikke er synlig i driftsregnskapet: robust og langsiktig matforsyning, helsemessig trygg mat, god dyrevelferd, velholdte kulturlandskap, beredskap i hele landet og bosetting i distriktet. Det er positivt for storsamfunnet.

Mood vil også at vi skal forby nedbygging av matjord.

Sjølforsyningen her i landet er ifølge Mood altfor lav i et trygghets- og beredskapsperspektiv, han sier videre til Nationen:

Sjølforsyningsgraden er altfor lav. Vi har åpenbart prioritert feil i lang tid. Den farten vi bygger ned matjord med er også heilt forkastelig. I et tryggleiks- og forsvarsperspektiv bør vi forby nedbygging av matjord nasjonalt.

Den tidligere hærsjefen seier lokalpolitikerne viser at de setter skatteinngang og folkevekst foran ivaretakelse av framtidig matproduksjon.

Vi treng mer dyrka jord, sier Mood og fortsetter:

Å stoppe nedbygginga av matjord handler ikke om at det er synd for bonden at jorda blir bygd ned. Det handler om å sørge for å ha den selvforsyningsgraden vi trenger på lang sikt.

Å gjøre seg avhengig av mat som må fraktes inn til landet gjør oss sårbare dersom vi kommer i en konflikt. Dette har vi også skrevet om i mai 2019 på Steigan.no hvor vi skrev om en rapport fra FFI rapport 2015/02223 Matsikkerhet i et klimaperspektiv.

Vi småbrukere og bønder veit hva som skal til for å øke matsikkerheten i Norge. Alle arealer i landet vårt må tas i bruk og vi må ikke omregulere brukbare beite- eller dyrkingsarealer til andre formål. Matproduksjon må gå foran bolig- og veibygging. Vi må trygge utmarksbeitene og samtidig forvalte rovdyra våre på en god måte. Vi vil også slå fast retten et hvert land har til å produsere mat til egen befolkning, uavhengig av internasjonale handelsavtaler. EØS-avtalen er et stort hinder for dette.

Vi får støtte fra internasjonal forskning og vår bekymring for matsikkerheten i landet støttes blant annet av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI rapport 2015/02223 Matsikkerhet i et klimaperspektiv).  Jeg leser også rapporten fra FFI slik at vår manglende satsing på matsikkerhet for egen befolkning og vår rolle som pengesterk innkjøper på verdensmarkedet kan sette oss i en utsatt posisjon både når det kan komme til internasjonale konflikter og mulige terrorangrep.

Vi bor i et langstrakt land og spesielt for Nord-Norge blir det viktig å ha en egen plan. Dersom importen stopper opp og transport mellom landsdelene blir vanskelig blir det viktig å ha lagt gode planer for sjølforsyninga i Nord.

Frank Valø, fylkesleder i Troms bonde- og småbrukarlag har også tatt opp dette i NRK.

Vi ser det som veldig viktig å styrke matproduksjonen i landsdelen for å verne om vår suverenitet. Maten er viktig for totalforsvaret her i landet, sier han.

Frank Valø i Småbrukarlaget sier den nordligste landsdelen er sårbar når det gjelder mattilførsel.

Varehandelen og maten vi produserer i dag fraktes til Sør-Norge, og blir lagret der på sentrale lager. Det gjør at vi ikke har egen matberedskap i nord.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/foreslar-eget-beredskapstillegg-for-bonder-i-nord-norge-1.15941972

I tillegg til å snakke om å etablere kornlager for ett års forbruk har Mood klare synspunkter om lønna til bøndene, hvor han sier at det er åpenbart at bønder bør sitte igjen med mer en ei gjennomsnittlig inntekt;

De bøndene jeg kjenner står opp klokka seks og holder på til seint på kveld. Dei arbeider sju dager i uka i minst 50 uker av året.

Der er han helt på linje med NBS; lønna til bøndene må opp slik at vi hindrer at flere gårdsbruk legges ned. Det må være sosialt og økonomisk bærekraftig for bonden å bruke norsk areal til matproduksjon. Ved å styrke lønnsomheten på særlig små og mellomstore bruk, vil også sikre bruken av dette arealet.  

Norge trenger flere bønder, dette gir bosetting og sysselsetting over hele landet, bosetting gir grunnlag for utvikling av bygdene, og flere bønder gir bedre beredskap.  

Forrige artikkelRapport: CIA leder sabotasjeangrep inne i Russland
Neste artikkelDemokratene er nå krigspartiet