Norge mer aktivt inn i Ukrainakrigen: – Et betydelig bidrag til EUs militæroperasjon

0
Bakgrunnsbilde: Shutterstock

Treningen av ukrainske soldater på europeisk territorium vil få økt finansiell støtte og norske instruktører. – Veldig viktig, sier APs Anniken Huitfeldt. Dette skriver TV2 på sine nettsider.

Kanalen fortsetter:

EUs militære oppdrag med å trene ukrainske soldater i Europa er i full gang.

Fredag bekrefter regjeringen at også Norge vil bidra.

– Vi skal gi et vesentlig bidrag til treningen av ukrainske soldater i Polen og Tyskland, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til TV 2.

Oppdraget heter EUMAM Ukraine og skal gi Ukraina spesialisert opplæring i å forsvare seg mot Russland.

Norge gir 150 millioner

Nylig bekreftet EUs utenrikstjeneste til TV 2 at de ønsket Norge velkommen inn i det viktige militæroppdraget.

– Det er veldig viktig med et alliert samhold nå og EU gir et vesentlig bidrag til å styrke Ukrainas motstandsdyktighet, sier Huitfeldt.

– Blir det en permanent ordning?

– Det blir en ordning som kommer til å gå over tid. Vi må styrke det ukrainske forsvaret slik at de kan stå imot denne grusomme angriperen, sier utenriksministeren.

I utgangspunktet vil det bety at Norge bidrar med finansiell støtte og instruktører, noe forsvarsminister Bjørn Arild Gram bekrefter til TV 2.

– Regjeringen har besluttet med 150 millioner kroner til finansiell støtte til EUs treningsmisjon. Det er et betydelig bidrag, i tillegg til at vi også vil bidra med instruktører til opplæringen av ukrainske soldater.

Kommentar: Norge blir aktiv part i krigen

Dette er igjen galimatias fra norske politikere, og spesielt Arbeiderpartiet og regjeringa Støre.

Norge er en av de aller største økonomiske bidragsyterne til NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina.

Norge har allerede trent ukrainske soldater og i den forbindelsen har norske offiserer også samarbeidet med den nazistiske Azov-brigaden.

Ved å bli en del av EUs EUMAM Ukraine tar Norge enda et langt steg i retning av å bli krigførende part. Som vi har pekt på tidligere er den ukrainske hæren i dag en NATO-hær ved at den er bygd opp av NATO, trent av NATO, utstyrt og finansiert av NATO og har både offiserer og soldater fra NATO-land.

EUMAM Ukraine kan komme til å bli enda mer aktivt enn som så. NATO kvier seg for å gå offisielt inn i Ukrainakrigen fordi det vil trekke inn atomsupermakta USA på en mer alvorlig måte med de konsekvensene det kan få. EU har ikke de samme begrensningene på seg, så dette kan være veien mot å gjøre EU til aktiv krigførende part, og gjennom det trekkes også Norge inn, slik Støre-regjeringa nå legger opp til.

Oppdraget er satt i gang etter ønske fra EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell.

I første omgang skal 15.000 ukrainske soldater få spesialtrening.

– EUs militære bistandsoppdrag vil trene de ukrainske væpnede styrkene slik at de kan fortsette sin modige kamp. EUMAM er ikke bare et treningsoppdrag, det er et tydelig bevis på at EU vil stå ved Ukraina så lenge det trengs, sa Borrell i en uttalelse tidligere i høst.

Treninga skal i hovedsak foregå i Polen.

Russland sier at EUMAM gjør EU til part i krigen

Russland sa torsdag at EU vil bli part i konflikten hvis det etablerer et oppdrag for militær bistand til Ukraina. Talskvinne for utenriksdepartementet Maria Zakharova sa på en pressekonferanse i Moskva at «den åpne, storstilte støtten fra Vesten, som gis til Kiev-regimet, forlenger kampene og presser Kiev-regimet til forbrytelser.»

I artikkelen Norske våpenleveranser til Ukraina og hva det betyr under folkeretten drøfter forsker Cecilie Hellestveit hva krigens folkerett sier om nøytralitet og stridende parter i krig.

Hovedregelen for norsk våpeneksport er at Norge ikke skal eksportere våpen til land i krig. Den norske regjeringen besluttet å gjøre unntak fra denne regelen da de 27. februar 2022 sendte våpen til støtte for Ukrainas militære kamp for å stå imot den russiske folkerettsstridige invasjonen som startet 24. februar. Denne støtten gjør ikke Norge til part i krigen, men Norge er «med-kriger», skriver Cecilie Hellestveit. Dette gjør at Russland kan påberope at Norge bryter folkerettens vilkår for nøytralitet og kan foreta tiltak mot norsk suverenitet.

Reglene om nøytralitet ad bellum

Hellestveit drøfter begrepet nøytralitet ad bellum i motsetning til begrepet in bello:

Reglene om nøytralitet ad bellum er derimot i hovedsak basert på sedvane, altså en kombinasjon av statspraksis (det statene gjør) og opinio juris (det statene oppfatter som bindende regler). Reglene fremgår av enkelte av Haag-konvensjonene av 1907, samt internasjonale manualer som anses som gjeldende folkerett, utarbeidet av verdens fremste folkerettseksperter. For sjøkrig fremgår reglene av San Remo-manualen fra 1994, for luftkrig gjelder Luftkrigsmanualen fra 2009, mens Tallinn-manualen fra 2013 og 2017 fremstiller reglene for cyberkrigføring. Reglene er altså ikke «gamle regler» som er gått ut på dato etter at FN-pakten trådte i kraft.

Nøytralitetsreglene ad bellum kommer til anvendelse når det foreligger en væpnet konflikt i Genève-konvensjonenes fellesartikkel 2s forstand. Det er disse reglene som er relevante for vår situasjon. Reglene om nøytralitet ad bellum beskytter tredjestaters suverene rettigheter mot en pågående krig så lenge tredjestaten ikke tar parti i betydningen å gi én av de krigførende statene militære fordeler på bekostning av den andre (se for eksempel Luftkrigsmanualen, 2009 artiklene 166-169).

En stat har automatisk beskyttelse under nøytralitetsreglene ad bellum så lenge staten ikke tar parti i krigen. Utgangspunktet er dermed nøytralitet. Vilkårene for full suverenitet under nøytralitetsretten er at staten (1) ikke diskriminerer mellom de to krigførende partene i form av å gi én part en militær fordel på bekostning av den andre (Haag-V artikkel 5 og artikkel 9, Luftkrigsmanualen, 2009 artikkel 168 (a) , San Remo-manualen artikkel 19) og (2) ikke leverer militært materiell til en av partene (Haag XIII artikkel 6, Luftkrigsmanualen, 2009 artikkel 168 (a) og San Remo-manualen artikkel 20), (Se forøvrig Yoram Dinstein: War, Aggression and Self-Defense, Cambridge University Press, 2005, side 27).

Kriteriet handler om militært materiell som kan benyttes for å slå den andre parten tilbake militært. Materiell som handler om å redde menneskeliv (vester, hjelmer, osv.) gjør ikke at en stat bryter vilkåret for nøytralitet. Det samme gjelder humanitær bistand, inkludert medisinsk bistand, selv om den medisinske bistanden har åpenbare militære fordeler for en part.

Dersom en stat bryter med ett eller begge vilkår, kan den krigførende staten som tredjestaten har tatt parti imot, foreta enkelte beføyelser som ellers ville ha krenket tredjestatens suverenitet. Dette fremgår forutsetningsvis av Haag-konvensjonene som gir full beskyttelse for suverene rettigheter til tredjestater i den grad vilkårene for nøytralitet ad bellum respekteres (Haag V for landkrig, artikkel 1, Haag XIII for sjøkrig, artikkel 1). Tilsvarende regel for luftterritoriet fremgår av Luftkrigsmanualen og for sjøterritoriet av San Remo-manualen. Når vilkårene brytes, gir det den krigførende staten anledning til enkelte handlinger for å ivareta sine interesser i å hindre slik støtte.

Så langt Cecilie Hellestveit.

Dette viser hvilket bokstavelig talt minelagt felt regjeringa beveger Norge inn i.

Finnes det ingen voksne mennesker i Stortinget som kan sette ned foten mot dette vanviddet før det er for seint?

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.