Kansler Angela Merkel sa ikke ja til flyktningene av humanitære grunner, men fordi hun av Erdogan fikk valget mellom krig mot Russland for Tyrkia i Syria, eller å ta imot flyktningene han hadde så mange av. Og da valgte hun flyktningene i stedet for krigen, sa Cecilie Hellestveit på et offentlig møte i Oslo 5. november.
Av Ove Bengt Berg.
Hellestveit fortalte at hun «var med på disse prosessene, relativt tett på». Derfor visste hun bakgrunnen for åpninga av grensene. I ei tid der verdens økonomiske elite i Davos har forklart at det i løpet av fem år fra 2018 var nødvendig å redusere antallet arbeidsplasser i Europa med 75 millioner. Så minst en million flyktninger der få av dem var spesielt kvalifiserte til det europeiske arbeidslivet, virker ikke umiddelbart problemfritt. Det var helt nødvendig av Merkel å si «Wir schaffen das», Det klarer vi.
Holde info tilbake skaper mistillit
Hellestveit brukte hemmeligholdet av begrunnelsen for flyktning-mottaket som eksempel på det som skaper avstand og mistillit mellom folk og myndigheter. Hellestveit mener problemstillinga burde vært lagt fram for tyskerne. Som: «Vil dere ha krig med Russland, eller skal vi heller ta imot en million flyktninger.» I stedet blei det bare «Wir schaffen das». Så begynner folk, som ofte bare kjenner biter av bakgrunnen, å legge sammen 2 + 2, og da får de 22, sa hun. Hemmeligholdet er både udemokratisk og gir opphav til mange andre forklaringer, særlig konspirasjonsteorier, mente hun.
Tyrkia ville krig med Russland, er nå mer avhengig av Russland
Det var etter at Russland gikk inn Syria i 2015 at situasjonen oppstod. Russland ville gå inn for å sikre havnebasen sin i Syria, og gjorde det etter at de regionale maktene sa ja til det. Utenom Tyrkia. Tyrkerne som var i Syria med tunge våpen, trakk dem tilbake. Erdogan kunne tenke seg konfrontasjon med Russland i Syria hvis de hadde hele NATO i ryggen. Men verken USA eller Tyskland ville hjelpe Erdogan. De ville ikke risikere krig med Russland. Erdogan tapte med det krigen mot Syria. Da tro han til med det våpenet han hadde. Han hadde mange flyktninger han ikke lenger ville betale for, og så sendte han dem til Tyskland.
Utviklinga etterpå har ført til at Russland i praksis er premissleverandør for Erdogans politikk. Russland har et tak på Erdogan.
Tysklands mål: Gjøre russisk budsjett avhengig av Europa
Hellestveit fortalte ellers at Tysklands politikk overfor Russland var å «eie det russiske budsjettet». Ved å sørge for at all russisk gass gikk til Europa for å «knytte Russland til masta.» Det kan forklare Nord Stream 2. Den politiske strategien, som også USA var imot på grunn av sine egne eksportbehov for olje og flytende gass, lyktes altså ikke.
Det var på et møte arrangert av Stopp NATO i Oslo 5. november at hun sa dette. Møtets tittel var NATOs rolle og fredsarbeid i lys av Ukrainakrigen. Hellestveit fortalte mye viktig som flere burde hørt, og hun har også skrivi ei svært lesverdig bok, Dårlig nytt fra Østfronten. Både fra innlegget hennes og andre innlegg kommer det mer av her på Politikus. Følg med, tegn deg på å få alle nye innlegg på eposten.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.