Har du også lurt på hva dyrket kjøtt egentlig er?

0
Shutterstock

Bioteknologirådet har gitt ut en informativ podkast, med noen overraskelser som kan gi deg noen svar. Seniorforsker Sissel Beate Rønning fra matforskningsinstituttet Nofima og seniorrådgiver Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet er her i en samtale med Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Mette Risa er også programleder.

Av Romy Rohmann.

Tanken på dyrket kjøtt er ikke ny. I 1931 skrev Winston Churchill i en artikkel som het, 50 år frem i tid; vi skal unnslippe absurditeten ved å ale opp en hel kylling for så å bare spise brystet eller vingen ved å dyrke disse i et egnet medium, forteller Håvard Ørsitsland Eggestøl.

Vi snakker her om dyrket kjøtt eller kunstig kjøtt, labbkjøtt eller cellebasert kjøtt.

Man tager: et stykke vev, knuser forsiktig så cellene overlever og tilsetter et næringsrikt medium. Et næringsrikt medium er en næringsrik væske som består av veksthormoner og næring. Dette finner man i føtalt kalveserum, som er et blodprodukt som utvinnes fra kalvefostre. Dette serumet utvinner man av blodet til kalvefostre når man slakter drektige kviger.

Man har foreløpig ikke funnet noe som kan erstatte dette føtale kalveserumet like godt.

En av argumentene for å dyrke kjøtt er dyrevelferd, sies det også i podkasten.

Det drøftes noe hvem som skal drive med denne produksjonen og det formidles at det er ønskelig at produksjonen skal drives av bønder og andre produsenter i framtida.

Det nevnes at det går an å dyrke seg selv, de veit vi, men å spise seg selv er kanskje å dra det litt langt.

Her kan du høre hele podkasten.

I en kronikk i Nationen 4. juni 2019, skriver direktør i Bioteknologirådet Ole Johan Borge, seniorforsker i Ruralis Rob Burton og forsker i Nofima Sissel Rønning om dyrket kjøtt.

De skriver:

«Den hotteste teknologien i Silicon Valley», skrev Fortune Magazine for noen år siden om kjøttboller laget i laboratorier. De som er tilhengere mener at kjøtt dyrket fram på fabrikker vil gi en tilnærmet dyrefri produksjon, en helt annen kontroll på mattryggheten, være et viktig bidrag for å øke matproduksjonen i verden og redusere klimaavtrykket av produksjonen.

I Nederland i 2013 ble den første dyrkede burgeren laget og den kostet omtrent to millioner kroner.  Siden den gang har teknologien utviklet seg videre, og enkelte bedrifter tror at de i 2021 kan lage burgere for under 100 kr stykket.

I dag finnes det omtrent 26 oppstartsselskaper som ønsker å lage ulike dyrkede produkter, inkludert biff, kylling, svinekjøtt, tunfisk, laks og reker. Globale matvaregiganter investerer i oppstartsselskapene. Det samme gjør milliardærer som Bill Gates, Richard Branson og Sergey Brin.

Kronikkforfatterne peker på ulike grupper som vil omfavne denne teknologien, mener at det for eksempel ikke er like enkelt å beregne klimaavtrykket på en slik produksjon.

Er færre slaktedyr gunstig? Vi kan lage 10.000 kilo kjøtt fra 1 gram muskelprøve fra ku, ifølge optimistiske estimater. Da vil vi dramatisk kunne redusere antall dyr til kjøttproduksjon – et argument som mange omfavner, særlig dyrevernere og veganere. Mindre bruk av energi og vann, mindre utslipp av klimagasser og mindre bruk av landarealer blir også trukket frem i debatten om dyrket kjøtt. Klimaregnskapet er imidlertid ikke så enkelt, for produksjon av kjøtt i bioreaktorer krever også energi og andre innsatsfaktorer. Overgang til bruk av fornybar energi vil være sentralt.

Færre husdyr i Norge vil gi mindre beiting og som vi har skrevet om før her på Steigan.no

Beitedyra tar også godt vare på kulturlandskapet, gjengroing er et stort problem som får store konsekvenser for artsmangfoldet, Når kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blant annet blomstene.

Beitebruken er også noe kronikkforfatterne tar opp:

Kutt i husdyrhold i Norge vil gi færre dyr på beite. Nesten 35 prosent av de truede artene lever i kulturlandskapet, og gjengroing av beiteområder gir tap av artsmangfold. En stor del av dyrkbar jord egner seg best til å dyrke dyrefôr, i tillegg til at større landområder passer best til beite og ikke kornproduksjon. Hold av husdyr gjør at vi selv kan produsere en del av den maten vi trenger i Norge, som kjøtt, melk og egg.

Nofima er en av de som forsker på kunstig kjøtt, de skriver på sin hjemmeside: Nofima er et ledende matforskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Vi forsker innen hele matsystemet.

De kom med en pressemelding 11. august 2022 her skriver de bla:

Nofima-forskere jobber videre med cellebasert landbruk i det strategiske forskningsprogrammet Precision, og i sommer fikk Nofima innvilget et nytt  forskningsprosjekt med navnet ARRIVAL.

Forenklet finnes det to typer cellebasert landbruk; lab-dyrket kjøtt og presisjonsfermentering. I ARRIVAL vil vi bruke begge til å produsere melk, egg og kjøttproteiner. Vi skal forske videre på hvordan man kan oppskalere cellebasert kjøttproduksjon, og hvilke materialer som egner seg som et slags reisverk for muskelcellene. Vi har allerede gjort noen «reisverk-forsøk», og kan vise til lovende resultater ved å bruke eggeskallhinner, forteller Sissel Beate Rønning. Hun har bred erfaring fra cellebasert kjøttproduksjon og blir leder også for dette prosjektet.

Innen presisjonsfermentering skal forskerne lage spiselige proteiner for eksempel eggehvite og melkeproteiner ved hjelp gjær eller andre mikroorganismer. Presisjonsfermentering har i årevis blitt brukt innen farmasi, men volumene blir mye større når det er dreier seg om mat. Derfor må råvarene både være rimelige, de må prismessig kunne konkurrere med andre tradisjonelle proteinkilder, som f.eks. soya, og de skal være bærekraftige. For å finne nye proteinkilder ønsker forskerne å teste ut restråstoff, blant annet stivelse fra bønner og havre, samt eggehviter som innsatsfaktorer i prosessen.

Cellebasert landbruk er en revolusjon innen matproduksjon som kan endre landbruksproduksjon og eierskap, arealbruk, politikkutforming, matvaner og etiske spørsmål. I ARRIVAL-prosjektet skal vi ta forskningen på cellebasert landbruk flere steg videre. Vi ønsker å implementere nye proteinkilder inn i allerede eksisterende matprodukter samt å forberede samfunnet, forbrukerne og næringsmiddelindustrien på de mulige konsekvensene av dette radikale skiftet i måten å lage mat på, forklarer Sissel.

Avslutningsvis skriver Nofima:

Etikk, moral og samfunnspåvirkning

Det er flere etiske dilemma knyttet til lab-dyrket mat. I det nye ARRIVAL-prosjektet vil Nofima samarbeide med andre ledende norske forskningsmiljøer for å belyse både dilemmaene, moralen knyttet til dilemmaene og hvordan ulike valg påvirker samfunnet.

Dilemmaene dreier seg ikke bare om å omforme naturen, og konsekvensene av dette. Det handler også om hvordan ny teknologi kan ha kraft til å påvirke matkultur, tradisjonell matproduksjon og kunnskapen knyttet til denne produksjonen. Det handler om arbeidsplasser, distrikts- og næringsutvikling. Det handler om hvem som skal stå skal eie kunnskapen, for produksjonen og tjene pengene. Det handler om hvorvidt lab-dyrket mat er mer bærekraftig enn mat fra for eksempel regenerativt landbruk.

Dilemmaene dreier seg ikke bare om å omforme naturen, og konsekvensene av dette. Det handler også om hvordan ny teknologi kan ha kraft til å påvirke matkultur, tradisjonell matproduksjon og kunnskapen knyttet til denne produksjonen. Det handler om arbeidsplasser, distrikts- og næringsutvikling. Det handler om hvem som skal stå skal eie kunnskapen, for produksjonen og tjene pengene. Det handler om hvorvidt lab-dyrket mat er mer bærekraftig enn mat fra for eksempel regenerativt landbruk.

Hele pressemeldinga kan leses her.


Les også: Kunstig kjøtt. Den merkelige saka om Dr. Jekyll og Mister Gates.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.