oss 100 kroner!
EU-tjenestemenn angriper Joe Biden på grunn av skyhøye gasspriser, våpensalg og handel. Krigen truer med å ødelegge det vestlige samholdet.
Etter ni måneder med krig i Ukraina begynner det vestlige samholdet å slå sprekker.
Topp europeiske tjenestemenn er rasende på Joe Bidens administrasjon og anklager nå amerikanerne for å tjene en formue på krigen, mens EU-landene lider, skriver nettavisa Politico, som er et mainstreammedium i USA.
«Faktum er, hvis du ser nøkternt på det, det landet som tjener mest på denne krigen er USA fordi de selger mer gass og til høyere priser, og fordi de selger flere våpen,» sa en høytstående tjenestemann til POLITICO.
De eksplosive kommentarene – støttet offentlig og privat av tjenestemenn, diplomater og ministre andre steder – følger økende sinne i Europa over amerikanske subsidier som truer med å ødelegge europeisk industri. Kreml vil sannsynligvis hilse forgiftningen av atmosfæren blant vestlige allierte velkommen.
EUs egne sanksjoner har drevet energiprisene til himmels
Det er EUs egne sanksjoner mot Russland som har drevet energiprisene i Europa rett til himmels. Dette kommer på toppen av at «det grønne skiftet» har ført til at EU kvitter seg med sine tradisjonelle energibærere som kull og atomkraft. Så europeerne har seg sjøl å takke.
Når de forsøker å redusere avhengigheten av russisk energi, tyr EU-landene til gass fra USA i stedet – men prisen europeere betaler er nesten fire ganger så høy som de samme drivstoffkostnadene i USA.
Og så må Europa erstatte de våpnene de har sendt til Ukraina gjennom å kjøpe nye våpen fra USA.
Dette er blitt alt for mye for topptjenestemenn i Brussel og andre EU-hovedsteder. Frankrikes president Emmanuel Macron sa at høye amerikanske gasspriser ikke var «vennlige», og Tysklands økonomiminister har oppfordret Washington til å vise mer «solidaritet» og bidra til å redusere energikostnadene.
Som om ikke dette var nok, så fører de drepende energiprisene i Europa og de tilsvarende mye lavere prisene på energi i USA til at europeisk industri flagger ut og flytter produksjonen til USA.
Bidens inflasjonsreduksjonslov (IRA) – en enorm skatte-, klima- og helsepakke – har satt frykt for en transatlantisk handelskrig høyt på den politiske dagsorden igjen. EUs handelsministre skal diskutere svaret deres på fredag mens tjenestemenn i Brussel utarbeider planer for en nødkrigskiste med subsidier for å redde europeisk industri fra kollaps.
«Inflasjonsreduksjonsloven er svært bekymringsfull,» sa den nederlandske handelsminister Liesje Schreinemacher. «Den potensielle innvirkningen på den europeiske økonomien er veldig stor.»
«USA følger en innenlandsk agenda, som dessverre er proteksjonistisk og diskriminerer amerikanske allierte,» sa Tonino Picula, Europaparlamentets leder for det transatlantiske forholdet.
Billigere energi har raskt blitt et stort konkurransefortrinn for amerikanske selskaper også. Bedrifter planlegger nye investeringer i USA eller flytter til og med sine eksisterende virksomheter bort fra Europa til amerikanske fabrikker. Bare denne uka kunngjorde det kjemiske multinasjonale Solvay at de velger USA fremfor Europa for nye investeringer, i den siste av en serie lignende kunngjøringer fra viktige industrigiganter i EU.
Allierte eller ikke?
Til tross for energiuenighetene, var det ikke før Washington annonserte en industriell subsidieordning på 369 milliarder dollar for å støtte grønne industrier under inflasjonsreduksjonsloven at Brussel gikk inn i full panikkmodus, skriver Politico.
«Inflasjonsreduksjonsloven har endret alt,» sa en EU-diplomat. «Er Washington fortsatt vår allierte eller ikke?»
Med rette anklager EU nå USA for å føre handelskrig mot Europa.
Avindustrialisering av Europa
Ei «ufattelig» økonomisk krise venter Europa fordi man nekter å kjøpe russisk gass, skriver den japanske finansanalytikeren Kazuhiko Fujii.
Den japanske økonomen sender en alvorlig advarsel om EUs økonomi. Han indikerer at hvis den europeiske energiindustrien ikke genererer og ikke kan generere overskudd, betyr det en uunngåelig kollaps for hele den europeiske økonomien. Europa vil for alltid ha mistet sin økonomiske konkurranseevne, og det vil aldri igjen ha billige energiressurser, hjørnesteinen i den moderne økonomien, legger magasinet Foreign Policy til i sin kommentar til den japanske analytikeren. «Europeiske strøm- og gasspriser er nå nesten ti ganger høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene.»
Ifølge IEA kunne europeiske land i 2022 bare erstatte omtrent halvparten av Russlands gassimport fra alternative kilder (amerikansk LNG, alternative rørledninger, kull, biodrivstoff, atomkraft og fornybare kilder). I oktober 2022 var det gjennomsnittlige fyllingsnivået for gasslagre i medlemsstatene over 92 %, men disse reservene vil ikke vare lenge.
EU-sonen står overfor ei utarming av befolkninga og dette påvirker nedgangen i næringsaktiviteten.
Eurosonen står overfor en levekostnadskrise, advarer Isabelle Schnabel, medlem av ECBs hovedstyre. Påvirkninga på husholdningenes kjøpekraft er enorm. Reallønna sank med mer enn 5 % over ett år. Ettersom forbrukertilliten svinger på svært lave nivåer, er det usannsynlig at husholdningene sparer. Og ettersom bedrifter også lider av energisjokket og de økonomiske forholdene strammer seg til, er det en nedgang i næringsinvesteringene.
Dermed stuper Europa inn i ei ufattelig krise på alle nivåer. Befolkninga er fattig og lider i vinterkulda. Bedrifter stenger eller forlater verdensdelen og slår seg ned i USA. Regjeringene skynder seg å redusere strømforbruket, og Berlin tar ledelsen over andre EU-land. Dette er en dødsspiral, og det er bare et tidsspørsmål før «det transatlantiske samholdet» rakner fullstendig.
