oss 100 kroner!
Av Peter Schwarz, WSWS, 18. oktober 2022
De Grønnes partikonferanse i Tyskland sist helg, var et frastøtende skue. De 817 delegatene var samlet i Bonn og overgikk hverandre med krav om en eskalering av krigen i Ukraina.
Det er vanskelig å si hvilket aspekt av konferansen som var mest motbydelig: delegatenes avvisning av partiets tidligere tomme ord om fred, nedrustning, miljøvern og utfasing av atomkraft, kynismen som de rettferdiggjorde sin nye politiske linje med, eller De grønnes forakt for, og uvitenhet om, bekymringene og behovene til den brede massen av befolkningen.
NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, truer med å eskalere til en tredje verdenskrig, denne gangen med atomvåpen. USAs president Joe Biden har snakket om faren for et kjernefysisk «Armageddon». Tidligere CIA-direktør Leon Panetta anslår sannsynligheten for at taktiske atomvåpen blir brukt i Ukraina til 25 prosent. De grønnes respons er å helle olje på bålet og ta til orde for ytterligere militær eskalering.
Et forslag om våpenhvile i Ukraina og et annet som opponerte mot forsyningen av tunge våpen til Kiev, ble overveldende avvist av delegatene. Grønt medlem av Europaparlamentet, Sergey Lagodinsky, avviste argumentet til en delegat som advarte om at Europa ville bli slettet fra kartet, etter at den første atombomben blir sluppet, Lagodinsky sa at ukrainere «ikke kan forsvare seg med solsikker».
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock tok til orde for å levere flere våpen og tunge stridsvogner til Ukraina. «Vi støtter Ukraina, ikke til tross for at vi er et parti for fred og menneskerettigheter, men fordi vi er et parti for fred og menneskerettigheter,» sa hun for å rettferdiggjøre sin støtte til krig.
Partileder Ricarda Lang støttet henne og sa: «Jeg er overbevist om at vi må levere flere våpen, vi må reagere raskere. Tiden for nøling er over.»
USA har erklært Kina som en strategisk rival og forbereder seg systematisk på krig mot landet med 1,4 milliarder mennesker. De Grønne står bak denne kursen. «Kina truer vår demokratiske levemåte, og det er derfor vi må ta det jævlig alvorlig», skryter tidligere partileder Reinhard Bütikofer.
I motsetning til hva som ble fastsatt i den tyske nasjonalkoalisjonsavtalen, leverer den føderale regjeringen utstyr og bevæpning for jagerfly til en verdi av € 36 millioner til Saudi-Arabia, som bruker dem til å bombe Jemen i filler. Ikke noe problem for De Grønne! Landsmøtet ga grønt lys for slik eksport.
Baerbock kom med en ny begrunnelse for denne kriminelle politikken. Hvis Tyskland skulle trekke seg fra det europeiske fellesprosjektet som produserer våpen for det saudiske regimet, ville kostnadene for å utstyre Bundeswehr øke, og dermed ville penger til sosiale rettigheter mangle. «Jeg vil ikke at vi skal spare enda mer i sosialsektoren, og da vil Lisa [med henvisning til Lisa Paus, den grønne familieministeren] ikke ha mer midler til barna som sårt trenger dem,» hevdet utenriksministeren.
«Skape sosial trygghet med våpeneksport» – et helt originalt nytt slagord for De Grønne! Baerbock ble belønnet med stående applaus.
Partikonferansen ofret også klimapolitikken, som før var de grønnes varemerke, til fordel for krigspolitikken. Partiet ble enige om å utsette den planlagte atomutfasingen og reaktivere kullkraftverk for å kompensere for gassmangelen som følge av økonomiske sanksjoner pålagt Russland.
De grønne forble tro mot sine røtter i bare étt henseende. Partikonferansen kranglet om noen helt subsidiære spørsmål for å gi inntrykk av at kontroversiell debatt fortsatt var mulig. De unge karrieristene Luisa Neubauer (Fridays for Future) og Timon Dzienus (Grüne Jugend) fikk lov til å anklage partiet for «økologisk hyperrealisme» og for «manglende klimamål». Kongressen engasjerte seg i en opphetet debatt, og det ble tatt en rask avstemning om spørsmålet om riving av den lille landsbyen Lützerath for å gi plass til gruvedrift av brunkull. Alle innbyggerne i den lille landsbyen har allerede forlatt den.
Disse debattene endrer ikke veien til Miljøpartiet De Grønne, som beveger seg stadig mer til høyre. Omformingen av De grønne til et krigsparti, i tjeneste for den borgerlige staten og den kapitalistiske orden er fullført. «Vi er bærere av denne staten,» proklamerte Omid Nouripour stolt. Nouripour leder partiet sammen med Ricarda Lang.
«Grunnleggerne av Bündnis 90/De grønne samlet seg i en ånd av opprør og forakt for systemet i begge de tyske delstatene,» kommenterte Süddeutsche Zeitung. «I dag anser partiet det å redde statsordenen som sin helligste oppgave.» Tagesspiegel skrev: «I dag er De grønne fortsatt radikale – men radikalt realistiske. … Ansvarsmoral tvinger en til å tenke først på landet og deretter på partiet. De som ikke innser dette, klarer ikke å erkjenne sitt ansvar. Etiske overveielser er for i går.»
Sammenslåingen av De grønne og staten står i omvendt forhold til Tysklands sosiale splittelse. Konsekvensene av økonomiske sanksjoner, skyhøy inflasjon, skyhøye husleier og truende lavkonjunktur utdyper gapet mellom rike og fattige, og varsler voldsomme klassekamper og sammenstøt med den styrende regjeringen til sosialdemokrater, De grønne og liberale. De Grønne reagerer med å bevege seg skarpt til høyre.
For å fjerne enhver tvil om hvem partiet tjener, hadde De grønne invitert storkapitalen til økonomisk å sponse konferansen – deriblant arbeidsgiverforeningen Gesamtmetall, som blant annet representerer interessene til våpenindustrien, det kjemiske selskapet Bayer, Bundesverband deutscher Wohnungs- und Immobilienunternehmen, den tyske fjærfeindustrien samt lavpriskjeden Lidl. Siegfried Russwurm, president for den tyske industriforeningen, dukket opp som gjestetaler på konferansen.
German Green Party in a war frenzy
Oversatt for steigan.no av Hans Snøfjell.
