Når USA krever Kherson servert på sølvfat før valget

0
Shutterstock

Av Jan Herdal.

USA krever at regimet deres i Kiev skal gjenerobre byen Kherson i Sør-Ukraina før valget den 8. november. Biden og demokratene ligger dårlig an, og vil sikre flertall ved hjelp av en medial «suksesshistorie» i Ukraina. Det har sin pris.

Ifølge opprinnelig tidsplan skulle vel russerne ha vært kastet ut av landet allerede. Så langt har de ukrainske styrkene oppnådd lite annet enn å stange hodet blodig mot solide russiske forsvarslinjer, godt forsynt med presisjonsstyrt, tungt artilleri, kampdroner og tilnærmet totalt luftherredømme.

Tapene er kort og godt forferdelige. I følge armégeneral Sergej Surovikin som nå leder den russiske militæroperasjonen i Ukraina, er daglige ukrainske tap fra 600 til 1 000 i drepte og sårede. En vesentlig del skjer i Kherson. De amerikanske haukene kjemper gjerne til siste ukrainer.

Vitalij Skorodhod i Antifascistisk Informasjonsbyrå viser til militærkorrespondenter som rapporterer at døde ukrainske soldater ligger strødd ut over jorder og skogsområder. Dårlig trente mobiliserte er de første som sendes i kamp, fulgt av utenlandske leiesoldater. Stadig ny kanonføde kreves.

Ukrainske sykehus flyter over av sårede. Mest utsatt er Kharkov, Nikolajev, Odessa, Dnjepro og Zaporosje. Sårede ligger i korridorene og det er stadig knapphet på blod til transfusjoner, medisiner og sterile materialer.

Ordføreren i Snigirevka, Jurij Barbasjov, sier at likhusene i Nikolajev er overfylte, og at sykehusene har mottatt over 2000 sårede som de bare kan gi mangelfull behandling.

Skorokhod snakket selv med en kjent anestesilege i Odessa. Sykehuset er fylt av sårede. Alle avdelinger er avgitt til krigsskadde, inkludert gynekologi og deler av fødeavdelingen. Det fins ikke nok anestesimidler, mange blir operert med kun lokalbedøvelse. Blod og moderne antibiotika er mangelvare.

Utslitt helsepersonell faller om av tretthet. Kirurger og traumapersonell kan arbeide flere dager i strekk. Mange går ikke hjem. De sover bare noen timer på sykehuset innimellom. Sykepleiere er mangelvare. Det fins ingen sykehussenger for sivile. Alle planlagte operasjoner er kansellert. Alt er reservert akutt patologi.

150.000 soldater skal ha blitt demobilisert i begynnelsen av oktober. Av disse skal 30.000 ha mistet ett eller flere lemmer, eller synet. 80 prosent lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De utvikler depresjoner, selvmordstanker og ukontrollerte aggresjonsutbrudd.

Forrige artikkelKrigsvanvidd i Det tyske miljøpartiet De Grønne
Neste artikkelFeil når NRK sier: «NRK har også sviktet i Baneheia-saken». Riktig er: «NRK har sviktet også i Baneheia-saken»