Ifølge det nye TV-programmet til Thomas Seltzer om amerikanske samfunnsforhold, så lyver politikerne i USA så mye og så konsekvent at halvparten av amerikanerne heller ikke tror på det som faktisk er sant. Omtrent det samme kan sies om den norske energipolitikken.
Av Odd Handegård.
Hovedproblemet i norsk energipolitikk er som kjent bortdefinert som tema (det liberaliserte strømmarkedet, og overkapasiteten i kabelnettet til EU). Andre viktige spørsmål blir erstattet av gitte forutsetninger for en «uunngåelige» utvikling som heller ikke diskuteres og som kombineres med tiltak som ikke virker. Og de som har motforestillinger mot bransjens og myndighetenes politikk, blir oppfattet som «populister» og nærmest som «trumpister». De fleste norske aviser er dessverre en del av kraftbransjens ekkokammer.
Les: Frykter konkurser i vindkraften: – En internasjonal skandale
Norsk energidebatt er altså så primitiv at man kvier seg for å delta. Har man skrevet ett eller to innlegg, har man egentlig kommentert det meste. Men bransjen, politikerne og media står på, hver eneste dag og uendelig mange steder – noen stakkars FB-sider rekker vesentlig kortere enn NRK og Aftenposten: Serien med løgner dundrer inn om at Norge trenger mye mer vindkraft, at Norge risikerer å få et kraftunderskudd allerede i 2025, at industrien har enorme investeringsplaner som vil gi tusenvis av nye arbeidsplasser, men at disse planene er så hemmelighetsfulle at de ikke kan offentliggjøres. All virksomhet i Norge skal elektrifiseres med enorme beløp, samtidig som resten av verden skal øke sine utslipp av CO2. Norge skal løse verdens «klimaproblemer» alene – Europa skal overleve på eget kull og på norsk og amerikansk gass.
Det eneste nye den siste uka, er diverse meldinger om at vindkraftbransjen i Norge nå frykter konkurser og at internasjonal kapital med inveseringsplaner i ny, norsk vindkraft, er i ferd med å trekke seg. Årsaken skal være regjeringens forslag om at det kanskje vil komme en ekstra skatt også på vindkraft i 2024. Det foreslåtte skattepålegget har sammenheng med at de sinnsyke strømprisene har ført til ufattelige overskudd i kraftselskapene, og med at regjeringen ønsker å redusere mulighetene for at overinvesteringer skal føre til økt inflasjonsfare. Regjeringen har kanskje problemer med at inflasjonstiltakene ikke bør redusere vindkraftutbyggingen – vi får se hva som skjer i debatten om statsbudsjettet.
Men realiteten er selvfølgelig at vindkraftbransjen syter uhemmet uten å ha grunn til det. Derfor bør strategien til vindkraftmotstanderne opprettholdes: Flest mulig – helst alle – norske kommuner bør si nei til foreslåtte vindkraftverk. Norge har en rekke muligheter til utbygging av mer fornybar kraft – om og når vi trenger det. Dette er dokumentert til de grader – også her: