Statsminister Narendra Modis tale på plenumssesjonene til Eastern Economic Forum (EEF) i Vladivostok har vært en fast del av den årlige begivenheten siden 2019. Men årets tale 5. september ble tillagt ekstra betydning da statsministeren for første gang talte om Forholdet mellom India og Russland, etter at Moskvas spesielle militære operasjon i Ukraina begynte i februar.
Av M. K. Bhadrakumar.
Bakteppet kunne ikke vært mer dramatisk, Modi hadde Russlands president Vladimir Putin og formannen for Den nasjonale folkekongressen i Kina, Li Zhanshu, som lyttet til ham på podiet i Vladivostok.
Det russiske fjerne østen er verdens siste grense, utstyrt med enorme mineralressurser. Under de rådende geopolitiske forholdene har Moskva prioritert asiatiske land for partnerskap. India får et raskt spor både i kraft av sitt «Spesielle og privilegerte strategiske partnerskap» med Russland, samt varmen og hjerteligheten i de personlige kjemien mellom Modi og Putin.
Modi snakket rett i etterkant av G7-beslutningen om å støtte Biden-administrasjonens siste prosjekt for å svekke og «utslette» Russland ved å pålegge en pristak-mekanisme på oljeeksporten.
USA håper å avspore Russlands energisamarbeid med Kina og India, de to store aktørene i det globale oljemarkedet, gitt størrelsen på økonomiene deres og den svimlende omfanget av deres fremtidige energibehov. Kina nekter å spille ball. Det burde India også. Det gjør G7-prosjektet til en ikke-starter.
Kraftdynamikken fungerer på denne måten: Energisikkerhet handler om et lands økonomiske fremtid og verdensstrategi. Økonomisk styrke gir innflytelse og respekt i internasjonal politikk og er en viktig del av et lands strategiske autonomi og dets evne til å føre uavhengig utenrikspolitikk. Dette forholdet er godt forstått av alle.
Derfor satte Biden-administrasjonen en dolk dypt inn i hjertet av det blomstrende 50 år gamle energisamarbeidet mellom Moskva og Vest-Europa. Hvilken bedre måte å gjenopprette USAs transatlantiske lederskap som hadde svekket seg de siste tiårene siden Sovjetunionens oppløsning i 1991!
Det middelmådige, svake og feige lederskapet i Europa gjorde ikke motstand. Fremover er Europas sersjantrolle nyttig for USA, som ikke lenger har kapasitet til å påtvinge sin vilje globalt.
Konflikten i Ukraina er en stedfortreder-krig som USA har pålagt Russland for å svekke Russland. Knepet har ikke fungert, men paradoksalt nok har Russland vendt situasjonen mot Europa og kurtiserer den ikke-vestlige verden for partnerskap. India ser sømløse muligheter som stammer fra dette paradigmet.
I dag er Biden-administrasjonen den største hindringen for fredssamtaler mellom Kiev og Moskva. To toppfolk på Russland, («top hands») i tidligere amerikanske administrasjoner, som har skrevet bøker om Russland (og er velkjente «hauker» om Russland), i det strategiske samfunnet i Nord-Amerika – Fiona Hill og Angela Stent – publiserte nylig en artikkel i magasinet Foreign Affairs der de skrev:
«Russiske og ukrainske forhandlere så ut til å ha blitt foreløpig enige (i mars) om konturene av et forhandlet midlertidig forlik. Russland ville trekke seg tilbake til sin posisjon 23. februar, da de kontrollerte deler av Donbas-regionen og hele Krim, og i bytte ville Ukraina love å ikke søke NATO-medlemskap og i stedet motta sikkerhetsgarantier fra en rekke land.»
Faktisk rapporterte Ukrainska Pravda med henvisning til offisielle kilder i Kiev, på den tiden at «Etter ankomsten til den tidligere britiske statsministeren Boris Johnson i Kiev (9. april), har et mulig møte mellom Ukrainas president Vladimir Zelenskyy og Russlands president Vladimir Putin blitt mindre sannsynlig … Den russiske siden var faktisk klar for Zelenskyy-Putin-møtet.
Johnson skal ha brakt et kraftig budskap til Kiev, i to deler: for det første at Putin er en krigsforbryter som bør presses, ikke forhandles med; Og for det andre, selv om Ukraina er klar til å signere noen avtaler om garantier med Putin, er ikke vestmaktene det.
Statsministerens tale i EEF på onsdag vakte stor oppmerksomhet for sine «meldinger» midt i USAs forsøk på å isolere, svekke og «utslette» Russland. Gjenopplivingen av Indias bånd til Russland har vært noe av den fineste arven i Modis utenrikspolitikk. Statsministeren kom med en spiss bemerkning om at «Siden begynnelsen av Ukraina-konflikten har vi understreket behovet for å ta veien for diplomati og dialog. Vi støtter alle fredelige anstrengelser for å få slutt på denne konflikten.» Dette er akkurat den russiske posisjonen også!
Følgende er det viktigste i statsministerens tale:
«Indias «Act Far-East politikk… har blitt en nøkkelpilar i Indias og Russlands «Spesielle og privilegerte strategiske partnerskap».
Statsministeren mintes at han var en pioner innen «Act Far-East policy». Med bruddet i Russlands bånd til Vesten og hennes dreining til Asia, åpner det seg store muligheter for India til å utnytte det fjerne østens fantastiske ressurser. Utover et spørsmål om handel og investeringer så han også for seg at «indernes talent og profesjonalitet kan føre til rask utvikling i det russiske, fjerne østen».
«India er opptatt av å styrke samarbeidet med Russland om arktiske spørsmål.»
Modis bemerkning ovenfor, kommer bare ti dager etter den oppsiktsvekkende uttalelsen fra NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg 26. august, om at Russland utgjør en trussel i Arktis, og han er for at alliansen trapper opp sin tilstedeværelse i regionen for å motvirke Russland.
«Det er også et enormt potensial for samarbeid innen energi.»
Ironisk nok talte statsministeren i samme uken etter G7-finansministrenes beslutning om å ødelegge Russlands inntekter fra oljeeksporten! Det er klart at fraværet til vestlige selskaper i Russlands energisektor åpner for store muligheter for indiske investeringer i Russlands olje- og gassfelt, både oppstrøms og nedstrøms.
«I tillegg til energi har India også gjort betydelige investeringer i det russiske fjerne østen innen pharmasi og diamanter.»
Russland utvinner nesten en tredjedel av verdens diamanter, ifølge det amerikanske finansdepartementet. Fra og med 2021 ble Russlands naturlige diamantreserver anslått til om lag 1,1 milliarder karat. Det russiske selskapet Alrosa er det største diamantgruveselskapet i verden og står for 90 prosent av Russlands diamantgruvekapasitet. Selvfølgelig er India verdens største skjære- og poleringssenter for diamanter og er rangert blant de raskest voksende markedene i verden. Indias diamantindustri, basert i Mumbai og Surat, har anslagsvis en arbeidsstyrke på million mennesker.
«Russland kan bli en viktig partner for den indiske stålindustrien gjennom tilførsel av koks.»
India har et stort behov for kok-kull (og kokkull-utvinning og vasketeknologi) som er avgjørende for selvhjulpenhet i stålindustrien. Russlands kullreserver ligger på andreplass i verden og står for om lag 16% av verdens totale kullreserver, noe som betyr at den har ca. 767 år med kull igjen (med dagens forbruksnivåer og unntatt uprøvde reserver).
Ved å blant annet bringe inn en referanse til Ukraina-konflikten på slutten av sin tale, understreket statsministeren at Indias vilje til å følge retningene til India-Russlands «spesielt omfattende strategisk partnerskap» på ingen måte er gissel av stedfortreder-krigen som pågår i Europa.
PM berørte virkningen av Ukraina-konflikten på globale leverandørkjeder. Faktum er at den nylige FN-meglede avtalen om å legge til rette for eksport av matkorn fra Ukraina og Russland og gjødsel fra Russland har fått problemer, ettersom EU og USA har gått tilbake på sitt løfte om å fjerne restriksjonene på russisk eksport. I mellomtiden kommer det frem at Vesten prioriterer europeiske behov fremfor Afrikas.
Putin avslørte i går at av de to millioner tonn matkorn som forlot ukrainske havner i 87 forsendelser, dro 97% til Europa for forbruk i EU-landene og bare 3% for de sultende millioner i det såkalte Globale Sør! For å sitere Putin,
«Det jeg sier er at mange europeiske land i dag fortsetter å fungere som kolonisatorer, akkurat som de har gjort i tidligere tiår og århundrer. Utviklingsland har rett og slett blitt lurt nok en gang og fortsetter å bli lurt.»
En hensiktsmessig signalisering når det gjelder Indias strategiske autonomi og regjeringens vilje til å utvide og utdype India-Russlands «spesielt omfattende strategisk partnerskap» – uavhengig av en forverring i internasjonal politikk, var overmoden.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell