oss 100 kroner!
Regjeringen la fredag (16.9.2022) fram en strømstøtteordning til 20.000 mindre og middels store bedrifter der minst 3 % av omsetningen må være strømutgifter: 3 milliarder skal fordeles i tillegg til at det etableres en fastprisordning og en støtteordning med Enøk-tiltak for strømsparing (og mer vindkraft i Norge ble framstilt som en grunnleggende forutsetning i planen). Det kom umiddelbart en del kommentarer i Stortinget.
Av Odd Handegård.
Høyre var fornøyd med at ordningen «nå endelig kom». Listhaug mente at tiltakene var «skuffende» og ville resultere i et «konkursras». SV pekte på at støtten måtte gis til bedrifter som virkelig trenger støtten, og ikke som bonus til eierne. Men det var Rødt (Mimir Kristjansson) som pekte på det egentlige problemet: «Næringslivet trenger ikke almisser og subsidier fra staten» — «Staten må slutte å selge strøm til mange tusen prosent av hva den koster å produsere». «Det er superprofitten til kraftselskapene som må reduseres». Listhaug og Kristjansson var begge for maxpris på strøm. – Et par artikler i Aftenposten i går sier mer om tiltakspakkens intensjoner enn næringsministeren på pressekonferansen. Den ene var en artikkel av adm.dir. Kjetil Lund (NVE) og den andre var et intervju med bl.a. Erna Solberg.
Kjetil Lund stilte først spørsmålet: Hva skyldes energimangelen i Norge og Europa? Svaret var den irrelevante lista han stadig repeterer: Putin. Fransk kjernekraftproduksjon har kollapset. Gass og kjernekraft har sviktet. Tysk energiproduksjon har «vært for optimistisk» (!?!). Norske eksportkabler «øker ikke strømprisen i seg selv». «Heller ikke kraftmarkedet øker strømprisen i seg selv». Det blir «ikke mer kraft tilgjengelig av å avvikle markedet»: «Den underliggende realiteten er at det er energimangel i Europa». Du snakker om – Kjetil Lund mener altså at energikrisen i Europa skyldes energimangel! Utrolig! Litt av en sirkelargumentasjon.
Hva ønsker så Lund å gjøre? Jo, tilbakebetale husholdningene litt av det beløpet kraftbransjen raner folk for, ellers ingenting. Men han serverer likevel en rekke merkverdigheter om kraftsituasjonen. «De siste månedene er det blitt produsert svært lite kraft fra vintermagasiner i det sørlige Norge». Ja, hvordan i all verden skal man eksportere når mange magasiner allerede er tømt? Det siste året har vært «det tørreste på Sør- og Østlandet på 26 år». Irrelevant: Lite nedbør det siste året er blitt et problem fordi krafta i helårsmagasinene m.m. i Agder og Rogaland er eksportert til EU (og sløst bort til elektrifisering av sokkelen).
Men Lunds mest forvrengte økonomiske betraktninger kommer til slutt: Norge kan styrke kraftbalansen ved energieffektivisering av bygg (som regjeringen i liten grad har engasjert seg i), og ved å bygge ut mer kraft (særlig vindkraft i Norge). Og så skriver han: «Kraftbalansen er forskjellen mellom hvor mye kraft vi produserer og forbruket i Norge. Den forskjellen er netto eksport. Styrket kraftbalanse betyr derfor flere timer med krafteksport. Men husk at krafteksport er et uttrykk for at norske kraftpriser er lavere enn prisene i utlandet. Det er når vi importerer at prisene hos oss er høyere enn i landene rundt oss».
Lund mener åpenbart at «kraftbalanse» og «nettoeksport» er det samme: Jo høyere nettoeksport, jo lavere strømpris – fordi vi angivelig eksporterer når prisen er høy, og importerer når prisen er lav. Alle erfaringer viser at virkeligheten for norske forbrukere er nøyaktig den motsatte. Jo høyere eksport, jo høyere pris til forbrukerne. Vi importerer ikke først og fremt kraft, men høye kraftpriser. Men Lund skriver: «Strømprisene blir markert lavere ved en sterk enn ved en svak kraftbalanse» (altså ved en høy nettoeksport).
Erna Solberg er det enklere å referere. Hun beklager at Sørfold og Fauske kommuner (inkludert de fleste Høyre-representanter) har sagt nei til en omfattende vindkraftutbygging i Salten som skulle gitt energi til et «grønt» stålverk – Selskapet «Blastr Green Steel har nå i stedet tatt kontakt med finske interesser. Solberg sier at «prosessen i Salten er et stjerneeksempel på hvordan ting ikke bør gjøres» og at «lokale politikere ble ekstremt presset av aksjonister» (fra Motvind-bevegelsen). «Motstanden lokalt ble så sterk».
Solberg vil ha større naturinngrep for å få mer vindkraft
Jeg tar med dette fordi eksemplet viser at den lokale vindkraft-motstanden er avgjørende for opposisjonen også mot andre deler av den meningsløse elektrifiseringen av Norge. Vinner vi kampen mot vindkraft i Norge, vinner vi også mot overdrivelsene i elektrifiseringsprosessen (hydrogen, batterier, sokkelen og fangst og lagring av CO2). Det er kommunevalg om et år.
