– Nesten 90 prosent av verden følger ikke USAs linje i Ukraina

0

I en kronikk i Newsweek skriver Michael Gfoeller og David H. Rundell:

Mens USA og dets nærmeste allierte i Europa og Asia har innført tøffe økonomiske sanksjoner mot Moskva, har 87 prosent av verdens befolkning takket nei til å følge oss. Økonomiske sanksjoner har forent våre motstandere i felles motstand. Mindre forutsigbart har utbruddet av den andre kalde krigen også ført til at land som en gang var partnere eller alliansefrie, har blitt stadig mer alliert.

Ingen steder er endringa mer tydelig enn i energimarkeder der, i motsetning til med valutaer, kan myndigheter ikke bare trykke det de trenger. Her blir nettet av sanksjoner en sil. Saudierne har svært offentlig avslått anmodningen fra en amerikansk president om å øke oljeproduksjonen. I stedet importerte de russisk olje til innenlands bruk for å eksportere mer av egen produksjon. Forrige uke reduserte de til og med produksjonen og gjorde det klart at de kan gjøre det igjen.

Kina selger Europa flytende naturgass (LNG) som har sin opprinnelse i Sibir samtidig som de importerer russisk olje. Deretter raffinerer og eksporterer den oljen.

I mellomtida, holdt flytende av kinesiske oljekjøp, har Iran blitt den største kunden for russisk hvete.

Indias petroleumsminister har uttalt offentlig at hans regjering ikke har noen konflikt med Moskva og en «moralsk plikt» til å holde energiprisene hjemme ved å kjøpe russisk olje.

Allianser som ble opprettet delvis for å motvirke vestlig økonomisk og politisk innflytelse, utvides. Egypt, Saudi-Arabia og Tyrkia har kunngjort sin interesse for å bli med i BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Shanghai Cooperative Organization forbinder for tida blant annet Kina, Russland, India og Pakistan. Iran planlegger å bli med denne måneden mens Bahrain, Egypt, Saudi-Arabia og Qatar sannsynligvis vil bli «dialogpartnere» eller kandidatmedlemmer.

I tillegg knytter Kinas ambisiøse belte- og veiinitiativ mange afrikanske nasjoner til Beijing med handels- og gjeldsbånd. Russland når også ut i form av utenriksminister Sergey Lavrov, som nylig henvendte seg til sine 22 kolleger i den arabiske ligaen i Kairo før han turnerte i en rekke afrikanske land.

Hvis det ikke er nok til å gi Vesten en pause, er Moskva igjen på offensiven i Latin-Amerika, og styrker sine militære forhold til Nicaragua, Venezuela og Cuba. De to kraftsentrene i denne regionen, Brasil og Mexico, har på det sterkeste nektet å støtte vestlige sanksjoner mot Russland.

Dollarens reservevalutastatus er fortsatt en bærebjelke i den globale økonomiske orden, men tilliten til den rekkefølgen har blitt skadet. Økonomiske sanksjoner har bevæpnet deler av den internasjonale bank- og forsikringssektoren, inkludert SWIFT-fondsoverføringssystemet. Eiendeler er beslaglagt og råvarekontrakter kansellert. Oppfordringer til nedbetaling av dollar har blitt kraftigere. Da Russland krevde energibetalinger i rubler, fulgte yuan eller UAE-dirham, Kina og India.

Mange asiatiske økonomier rammes nå av både stigende oljepriser og svekkelse av egen valuta mot dollar. Som et resultat utvider de bruken av bilaterale valutabytteavtaler som lar dem handle seg imellom i sine egne valutaer. For åtti år siden mistet det britiske pundet sin fremste posisjon blant verdens valutaer. Det er nettopp dette USAs motstandere prøver å gjøre mot dollaren, og hvis saudierne noen gang slutter å prise olje i dollar, kan de meget vel lykkes.

Disse bekymringene genererer betydelig anti-vestlig stemning over store deler av det globale sør. Mens et atombevæpnet Russland ikke viser noen vilje til å avslutte en krig, har ikke lederne råd til å tape; Vesten mister raskt resten og undergraver dermed selve den regelbaserte internasjonale ordenen den har forsøkt å skape. Vår mest lovende løsning på dette dilemmaet vil sannsynligvis være et slags diplomatisk kompromiss.


David H. Rundell er forfatter av Vision or Mirage, Saudi Arabia at the Crossroads og tidligere misjonssjef ved den amerikanske ambassaden i Saudi-Arabia. Ambassadør Michael Gfoeller er en tidligere politisk rådgiver for den amerikanske sentralkommandoen.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.