India går forbi Storbritannia og blir verdens femte største økonomi

0
Mumbai skyline / Shutterstock

Prognosene sier at landet vil passere Tyskland og Japan og bli verdens tredje største økonomi innen 2029.

Fra den europeiske andedammen ser de fallerte stormaktene Tyskland, Frankrike og Storbritannia fortsatt ruvende ut, eller i hvert fall store nok til å kalle seg G7 sammen med USA, Canada, Japan og Italia.

Men i virkelighetens verden har stafettpinnen for lengst blitt tatt over av Asia. Verdens økonomiske tyngdepunkt ligger i Kina og Øst-Asia. Og nå kommer også India enda mer på banen.

Nettavisa Wion (kan anbefales som en kilde til nyheter sett fra India) skriver at India har gått forbi Storbritannia og blitt verdens femte største økonomi.

India har gått forbi Storbritannia for å bli den femte største økonomien i verden, ifølge Bloomberg, som har sitert BNP-tall fra Det internasjonale pengefondet.

New Delhi presset Storbritannia ned til sjetteplassen i de siste tre månedene av 2021 og ble den femte største økonomien. Beregningen er basert på amerikanske dollar, og India utvidet ledelsen i første kvartal.

I følge Bloomberg-rapporten var størrelsen på den indiske økonomien med hensyn til «nominelle» kontanter 854,7 milliarder dollar i løpet av kvartalet til mars på justert basis og ved bruk av dollarkursen den siste dagen i det relevante kvartalet. I motsetning til dette var Storbritannia på 814 milliarder dollar.

Beregningene ble gjort ved hjelp av IMF-databasen og historiske valutakurser på Bloomberg-terminalen.

Den siste rapporten gjenspeiler den økonomiske banen disse to landene har tatt de siste månedene.

Mens Storbritannia er vitne til sin verste levekostnadskrise, skyhøy inflasjon – den høyeste på fire tiår – og en potensiell resesjon som forventes å vare langt inn i 2024, ifølge Bank of England, den indiske økonomien på den annen side , anslås å vokse mer enn 7 prosent i år.

Prognose: India går forbi Tyskland og Japan innen 2029

I en annen artikkel skriver Wion: India may surpass Germany, Japan to become the third largest economy by 2029: Report

En rapport skrevet av State Bank of Indias (SBI) sjeføkonomiske rådgiver Soumya Kanti Ghosh har sagt at India sannsynligvis vil bli den tredje største økonomien innen 2029, hovedsakelig på grunn av det strukturelle skiftet siden 2014.

Etter sigende hevdet studien at India sannsynligvis vil overgå Tyskland i 2027 og Japan i 2029 for å bevege seg på toppen av tabellen hvis den nåværende veksten opprettholdes.

Da statsminister Narendra Modi og hans regjering tok over ansvaret i 2014, var India på 10. plass. Hvis rapportens prognose blir en realitet, kan hoppet på syv plasser innen 15 år bare være den arven Modi-regjeringen etterlater seg.

Kommentar: Realistiske prognoser

Vi kunne kommentere disse beregningene med å vri litt på Jaglands klassiske uttalelse: De er der allerede!

Å beregne den eksakte styrken til et lands økonomi er ikke helt enkelt. Bruker man løpende dollarverdier vil det optisk favorisere Vesten og særlig USA, men da tar man ikke hensyn til reelle verdier målt i kjøpekraft, eller hva man får for pengene.

Derfor har IMF, Verdensbanken og CIA lenge brukt kjøpekraftsparitet som et mål for å vurdere landenes reelle bruttonasjonalprodukt, kalt BNP PPP. (Vi skal ikke her komme inn på problemene med å vurdere hva som hører med i et lands bruttonasjonalprodukt.)

Disse oversiktene publiseres løpende av Wikipedia, og per 7. september 2022 ser lista over de 20 største økonomiene slik ut målt i BNP PPP:

At dette ikke dreier seg om 100 prosent eksakt vitenskap ser man lett når man noterer seg at det er store avvik mellom hvordan de tre institusjonene vurderer styrken til de enkelte landene:

Kina: 30 billioner (IMF), 24 billioner (Verdensbanken) og 23 billioner (CIA).

USA: 25 billioner (IMF) 20,9 billioner (Verdensbanken) og 19,8 billioner (CIA).

Ta det altså med ei viss klype salt, men se samtidig på de store linjene og trendene, for de gir et grovt sett riktig bilde.

Og da ser vi at alle disse tre institusjonene allerede holder India på en tydelig tredjeplass etter BNP PPP.

Og prognosene er enda tydeligere

Hvis vi tar IMFs prognose for 2027 (for å gjøre det enkelt), så ser vi at de regner med at både Indonesia og Russland vil være «G7» innen det året, mens Storbritannia, Frankrike og Italia definitivt ikke vil være det. (Canada er jo langt fra å være G7 allerede, men er med fordi de er notorisk anglo-amerikanske.)

Det må føyes til at med den nåværende sjølpåførte og systemiske krisa i den vestlige kapitalismen er alle prognoser som går mer enn ett år fram i tid, ytterst usikre, og sjøl ett år fram virker som en evighet. Tallene må derfor ikke leses som spådommer med krav på eksakt bilde av framtida, men som de trendene som en forlengelse av utviklinga opp til 2022 vil gi forutsatt at det ikke blir storkrig eller et foreløpig uforutsett sammenbrudd.

Eurasia tar over

I Eurasia er det særlig Shanghai-gruppa SCO som organiserer samarbeidet mellom de ulike landene.

Og det kan føyes til at også Saudi-Arabia, Qatar og Bahrain har søkt om medlemskap.

Se: Member states of the Shanghai Cooperation Organisation

Les: Russland satser på et forent Eurasia fra hav til hav

Eurasia tar form: Hvordan SCO nettopp snudde verdensordenen

India-Russland-Iran: Eurasias nye og mektige transportnettverk

Forrige artikkelInvestor vurderer å trekke seg
Neste artikkelPCR-testen – enorme feil og mangler gjør den ubrukelig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).