Hva lærte Bjørnar Moxnes på tur i tanks?

Tror Rødts leder at det kan skapes et sterkt nasjonalt forsvar mens vi fortsatt er med i NATO?

Etter et besøk hos Brigade Nord skriver Bjørnar Moxnes på Facebook.

Lærerik dag hos 2. Bataljon og Ingeniørbataljonen i Brigade Nord. Vi får gode innspill til hvordan styrke det nasjonale forsvaret, som ble kraftig nedbygd fra årtusenskiftet. Det er noe annet å se Forsvaret fra en CV90 enn fra et komitémøte i Stortinget!

Den samme oppvartningen fikk som kjent Erna Solberg, som også var på tur i tanks.

Rødt-lederen røper ikke for sine lesere hva han lærte i Brigade Nord og hva slags innspill han fikk der for å «styrke det nasjonale forsvaret», men det var neppe helt i tråd med det som står i Rødts eget program:

Rødt er for et defensivt nasjonalt forsvar, uavhengig av Nato og EU-hær. Det må bygges på en forsterket kystvakt og en vernepliktshær som må være rustet til å forsvare oss om det blir nødvendig. Den sterkt økte militære aktiviteten fra USA og Nato i nordområdene utgjør en trussel mot Norges viktige og gode naboskap med Russland. Det er i Norges interesse å bygge ned dette spenningsforholdet og gjenopprette normale forbindelser. I dag er det norske militærapparatet innrettet for å oppfylle USAs og Natos behov, og mesteparten av militærbudsjettet på mange titalls milliarder tjener derfor ikke Norges interesser.

Eksistensiell debatt i Rødt om forholdet til NATO

Flere sentralstyremedlemmer i partiet Rødt mener at partiledelsen har kapret NATO-politikken. «Ledelsen i Rødt har skiftet linje i NATO-spørsmålet uten dekning i partiet,» sier de. Dette går fram av et intervju i avisa Klassekampen medsentralstyremedlemmene i Rødt Synne Bjørbæk, Mariette Lobo og Joakim Møllersen.

I intervjuet går de kraftig i rette med partileder Bjørnar Moxnes.

– Det som har blitt kommunisert frå Moxnes, er ei endring av den politikken som er vedteke av landsmøtet, seier Møllersen.

Dei tre står ikkje åleine: Til saman 29 Raudt-politikarar sluttar seg til kritikken i eit innlegg som Klassekampen trykte 12. mai.

Førre veke skreiv Klassekampen om den interne usemja mellom sentrale Raudt-folk om korleis partiet skal forstå sin eigen Nato-politikk. Partileiar Moxnes har sagt at det ikkje er Raudt-politikk å ville melde Noreg ut av Nato i morgon. Ifølgje Bjørbæk sår slike utsegn tvil om Raudt sin Nato-ståstad.

Søndag vart det klart at eit fleirtal i Raudt sitt landsstyre sluttar seg til partileiarens tolking. Med 25 stemmer vedtok landsstyret ei fråsegn som seier at Raudt er imot norsk Nato-medlemskap, men at det samstundes vil vere «sikkerheitspolitisk uansvarleg å gå inn for at Noreg, med et nedbygd nasjonalt forsvar, skulle stå alene i morgon».

Vidare slår fråsegna fast at Raudt vil auke Noreg sin nasjonale forsvarsevne og jobbe for ei nordisk forsvarsallianse. Etter landsstyremøtet har elleve landsstyremedlemmar skrive under på ein tilleggsprotokoll. Her heiter det at partileiinga bryt med partiet sitt program, og at fråsegna som landsstyret har vedteke, er eit linjeskifte i Raudt.

– Det går ikkje an å tolke arbeidsprogrammet eller prinsipprogrammet slik landsstyret no har gjort, seier Bjørbæk.

Eksistensielt spørsmål

Bjørbæk meiner at Nato-debatten er av eksistensiell karakter for partiet.

– Viss denne fråsegna som landsstyret har vedteke, blir ståande, så er det ei utgliding av Raudt sin antiimperialistiske politikk, seier ho.

– Vi kjenner oss trygge på at landsmøtet ikkje kjem til å slutte seg til partileiinga si tolking av Raudt sin Nato-politikk, men kjem til å stå fast på det vi alltid har meint. Blir landsstyret sin tolking ståande, vil det bety at Raudt no ser på Nato som ein tryggleik for Noreg. Programmet slår fast det motsette.

– Har de fått reaksjonar frå medlemmar på dette?

– Vi har fått ganske mykje støtte frå medlemmar. Vi opplever at mange har tatt dette tungt. Folk har ringt, folk som har vore med i dette partiet, og også folk som var med i forløparane til dette partiet, som synest at det er viktig at vi ikkje gir oss på dette, men tek saka til landsmøtet, seier Bjørbæk.

– Nye medlemmar lurer på kva som skjer, fordi det ikkje har vore ein demokratisk prosess bak eit sånt type forsøk på eit linjeskift. Vedtaket skaper inntrykk av at Nato er ei trygg allianse, noko det ikkje er, seier Lobo.

Det er umulig å skape et sterkt nasjonalt forsvar mens vi er medlemmer av NATO

Det Moxnes og partiledelsen i Rødt ser ut til å tro er at det på en eller annen måte skulle være mulig å realisere Rødts program om «et sterkt nasjonalt forsvar» mens vi fortsatt er med i NATO.

Dette er ikke et faktabasert standpunkt, det er et ideologisk standpunkt, og dessuten en farlig illusjon.

Det norske forsvaret er totalintegrert i NATO. Alle øvelser, alle kommandosystemer, alle våpensystemer, all logistikk, alt, er skapt for å passe perfekt inn i NATOs system. All kommunikasjon, all informasjon og alle ordre passerer dessuten kontinuerlig gjennom USAs digitale systemer og analyseres og kontrolleres der.

Det norske forsvaret ER NATO. Å styrke det norske forsvaret under slike betingelser vil bety å styrke NATO.

Baseavtalen og USAs globale strategi

Terje Alnes skriver:

Den nye baseavtalen har ingenting med forsvaret av Norge å gjøre. Den er et ledd i USAs strategi mot Russland der Norge brukes som en offensiv brikke.

På USAs initiativ undertegnet regjeringen Solberg 16. april (2021) en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA – «Supplementary Defence Cooperation Agreement» (SDCA).

Realiteten er at avtalen gir USA rett til å etablere amerikanske flybaser på Rygge, Sola og Evenes og en marinebase ved Ramsund Orlogsstasjon i Troms. Her får amerikanske styrker rett til uhindret tilgang og bruk av det som regjeringen kaller «omforente områder» – en orwelsk eufemisme ment for å tilsløre hva det i realiteten dreier seg om. «Omforente områder» er fasiliteter og områder på norsk territorium som USA kan benytte til militære formål. I vanlig språkbruk er dette definisjonen på en militærbase.

Etter særskilt avtale kan deler av områdene stilles til eksklusiv amerikansk disposisjon, herunder oppstilling og utplassering av styrker og materiell.  Hva USA tar med seg inn på disse basene har norske myndigheter ikke noe med. Amerikanske styrker gis nemlig tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av «omforente områder» der det er avtalt eksklusiv amerikansk bruksrett. Norske myndigheter gir altså fra seg ansvaret for hva amerikanerne tar med seg. De velger å snu seg vekk og se en annen vei.

Vår kommentar: Den eneste logiske slutningen er at vi er okkupert av USA

Gjennom å ha sikret seg eksklusive områder på norsk jord der de kan gjøre hva de vil, har USA i realiteten total militær kontroll over Norge. Vi er okkupert, sjøl om okkupasjonsstyrken er liten og usynlig for de fleste.

Å forestille seg at mans kulle kunne skape «et uavhengig og sterkt nasjonalt forsvar» under slike vilkår er en ubegripelig stor illusjon.

Hvordan skapes politikken i Rødt?

Det kan ikke være tvil om at den nye NATO-politikken til Rødt er ei kuvending av de helt store. Det har da også vært hensikten fra dem som har styrt den selsomme kampanjen denne våren, kampanjen som begynte med et råkjør mot steigan.no og endte med en de facto nedlegging av NATO-motstanden i Rødt.

Målet var å disiplinere Rødt og knekke ryggen på enhver motstand mot NATO og krigspolitikken

Dette reiser spørsmålet om medlemmenes og partidemokratiets rolle i Rødt. Det er mediekampanjen og ikke diskusjon blant medlemmene og i grunnorganisasjonene som har fått Rødt til å skifte linje. Det finnes da heller ikke noe partidokument i Rødt, verken fra ledelsen eller fra noe utvalg i partiet som har utredet denne politikken. Partiet har ikke lagt fram noe som kan kalles en analyse av den internasjonale situasjonen eller av NATOs rolle i verden, som kunne legge grunnlaget for en diskusjon. Partiledelsen later til å ha forlatt det demokratisk vedtatte partiprogrammet i all stillhet.