Et nytt imperialistisk prosjekt? «Forum for Russlands frie folk»

0

Vestlige imperialistiske krefter med USA i spissen har etablert «Forum for Russlands frie folk». Målet er åpenbart å videreføre «oppløsningen av USSR» ved å etablere og støtte separatistbevegelser i ulike russiske regioner, som så etter hvert vil proklamere uavhengighet av Kreml-regimet.  


Av Bjarne H. Johansen, forskningsingeniør innen celle- og molekylærbiologi ved UIT, fredsaktivist og NKP-medlem.


Vestlige imperialistiske krefter med USA i spissen har etablert «Forum for Russlands frie folk». Et første møte fant sted i Warszawa 8. mai, andre i Praha 22.-24. juli og en tredje konferanse er planlagt i november-desember. Målet for forumet er åpenbart å videreføre «oppløsningen av USSR» ved å etablere og støtte separatistbevegelser («opprør») i ulike russiske regioner, som så etter hvert vil proklamere uavhengighet av Kreml-regimet.  

Sentrale sponsorer for forumet er tyske BND, CIA og ukrainske SBU, ifølge den franske journalist Thierry Meyssan. Via politisk, finansiell og våpenstøtte til separatistbevegelser i ulike russiske regioner er planen å dele opp Russland i minst tretti «uavhengige stater». Altså «balkanisere» og ødelegge Russland som suveren FN-stat.

Sterke ukrainske krefter har i generasjoner ønsket å ødelegge «Moskva-imperiet». «Ukrainske integrerte nasjonalister», også kalt «ukronazier», ser på russere som et degenerert folk uten livets rett. Dette ukrainske russerhatet benytter nå USA/NATO kynisk til å gjennomføre sin plan for å «balkanisere» Russland.  

Å erobre Russland har lenge vært en europeisk drøm. Under 1. verdenskrig lanserte utenriksministrene i Tyskland og Østerrike-Ungarn en felles hemmelig operasjon; ligaen for fremmede folk i Russland (Liga der Fremdvölker Russlands/LFR). De rekrutterte intellektuelle på høyt nivå til å lede ligaen, der formålet var å «kollapse» det russiske imperium ved å etablere separatistbevegelser. Ligaen oppfordret bl.a. USA (som kom med i krigen i 1917) om å frigjøre «de slavebundne mennesker».

Ukraineren Dmytro Dontsov (1883-1973) med sterk innflytelse på den nazistiske «Organisasjonen av ukrainske nasjonalister» (OUN) var en betydelig støttespiller for ligaen. Med innbitt hat mot kommunismen bekjempet han ethvert samarbeid med den russiske/sovjetiske regjering. Dontsov sto for en «handlingens nasjonalisme» og en «samlet nasjonal vilje» der vold måtte til for å styrte den gamle orden.

Dontsov fordømte enhver «russofili» (russervennlighet) i det ukrainske samfunnet. I sine skrifter tar han til ordet for en «ny mann» som med «beinhard tro og steinhjerte» ikke er redd for nådeløst å ødelegge Ukrainas fiender. Dontsovs tanker har vært obligatorisk lesing for 120.000 soldater i den ukrainske integrerte nasjonalisthæren (Azov-, Ajdar-regimentene osv).   

I slutten av 2. verdenskrig organiserte OSS, det senere CIA, flytting av anti-kommunistiske ledere fra Aksemaktene (alliansen mellom fascistiske Italia, nazistiske Tyskland og keiserdømmet Japan) til regjeringer i Den tredje verden. De etablerte «Det asiatiske folkets anti-kommunistiske Liga» rundt kineseren Chiang Kai-shek, og «Verdens anti-kommunistiske Liga» med den tidligere ukrainske nasjonalistiske statsminister, nazisten Yaroslav Stetsko (1912-1986) som sentral leder.

Stetsko utropte seg som statsminister for den selvstendige ukrainske stat i 1941 da Nazi-Tyskland inntok landet. I spissen for styrkene som inntok Lwov (dagens Lviv) var SS-bataljonen Nachtigall som hovedsakelig besto av ukrainere. Statsministerjobben var kortlivet. Stetsko sammen med Stepan Bandera ble fengslet i Tyskland som høytstående politiske fanger.

I sin selvbiografi fra 1941 fremmer Stetsko et sterkt antisemittisk syn, hvor han ser marxismen som et produkt av jødisk tankegang. Jødene og Kreml jobber for å spre bolsjevikiske ideer, derfor anså han russerne for å være Ukrainas største fiende, og han tar til orde for full utslettelse av Kreml og det jødiske folk.

Etter krigen var Stetsko svært aktiv i internasjonal antikommunisme. Han var president for «Verdens antikommunistiske Liga» fra 1946 til sin død i 1986. I 1983 tok USAs president Ronald Reagan imot Stetsko i Det hvite Hus og forsikret: «Din kamp er vår kamp. Din drøm er vår drøm».

Stetsko-organisasjonen har i dag sitt hovedkvarter på Taiwan, og ligaen ble i 1990 omdøpt til «Verdensligaen for Frihet og Demokrati». Stetsko var partileder for OUN (Bandera-bevegelsen) fra 1968-1986.

En annen sentral russerhater i dagens Ukraina er Dmytro Yarosh (f. 1971). Han er for tiden rådgiver for øverstkommanderende i de ukrainske bevæpnede styrker UAF. Yarosh grunnla i 2007 under president Viktor Yushchenko en «Anti-Imperialistisk Front» – en organisasjon med mål å oppløse («sprenge i stykker») Den russiske føderasjonen.

Et sentralt spørsmål er: Vil et vestlig iscenesatt opprør mot Putin-regimet av type «den arabiske våren», med mål å frigjøre det russiske folk fra «Moskva-imperialismen», følge regien/manuset til Syria/Libya-konflikten?

Vestlige interesser opprettet «Syrian National Council»/SNC (det syriske nasjonalråd) som en sammenslutning av syriske nyliberalere som ga sin fulle støtte til jihadist-opprøret i Syria i 2011. SNCs mål var å undergrave det «sosialistiske» Baath-regimet og fjerne president Bashar al-Assad i en «borgerkrig». SNL (Store Norske Leksikon) skriver at «SNC inngikk tidlig et samarbeid med Free Syrian Army (FSA), som forsøkte å samle den militære motstanden mot regimet». La meg tilføye at FSA i hovedsak besto av utenlandske jihadister (al-Qaida-/ISIS-grupper) som var rekruttert/finansiert av vestlig/saudisk etterretning. Norske SOF (spesialsoldater) deltok aktiv i trening av disse jihadistene.

SNC så for seg en tilsvarende rolle som «Det nasjonale overgangsrådet» NTC i Libya. SNL (Store Norske Leksikon) skriver: «NTC lyktes i å representere det libyske opprøret i internasjonale fora og, mye takket være bilaterale forbindelser, og å danne en overgangsregjering etter regimeskiftet. SNC klarte bare i noen grad å fylle en tilsvarende rolle, men ble tidlig anerkjent av et stort antall land som paraplyorganisasjonen for den syriske opposisjonen. I mars 2013 fikk SNC plassen som Syrias representant i Den arabiske liga».

«Forum for Russlands frie folk» vedtok på møtet i Praha 22.-24. juli en erklæring for «avkolonisering av Russland». Regien og manuset minner om strategien i Jugoslavia, Irak, Syria og Libya. Her er erklæringen:

1. Vi appellerer til de nasjonale og regionale elitene om umiddelbart å begynne opprettelsen av nasjonale overgangsregjeringer/-administrasjoner (i deres eget land eller, hvis det ikke er mulig, i eksil), basert på det faktum at de nåværende utøvende myndigheter representerer interessene til det imperiale sentrum og ikke urbefolkningen og koloniområdene.

2. Vi oppfordrer de regionale parlamentene til å beskytte interessene til sine folk, og bekrefte de tidligere erklæringene om statssuverenitet, samt å umiddelbart starte prosessen med interparlamentariske konsultasjoner om dannelsen av en mekanisme for å erklære/gjenopprette staten uavhengighet av våre urfolk og koloniale regioner, lanserer mekanismen for deres fredelige løsrivelse fra den russiske føderasjon.

3. Vi kunngjør innkallingen i november-desember 2022 av den internasjonale konferansen om fredelig avkolonisering og territoriell organisering av det postrussiske rom med deltakelse av medlemslandene i FNs sikkerhetsråd, statene som er naboer til Den russiske føderasjonen, og internasjonale organisasjoner.

4. Vi appellerer til FNs medlemsland om å gi maksimal bistand til de nasjonale overgangsregjeringene/administrasjonene for å nå målene om avkolonisering og fred. I tillegg til å offisielt anerkjenne uavhengigheten og suvereniteten til følgende urfolkstater og koloniregioner: Tatarstan, Ingria, Bashkortostan, Karelia, Buryatia, Kalmykia, den baltiske republikk (Köningsberg, Øst-Preussen), Komi, Circassia, Sibir, Ural-republikken, Don, Tyva, Kuban, Dagestan, Stillehavsføderasjonen (territoriet til Primorsky Krai og Amur Krai regionene), Moskva-republikken, Erzyan Mastor, Sakha, Pomorie, Chuvashia, Chernozem, Mordovia, Povolzhye, Khakassia, Udmurtia, Tyumen Yugra, Mari EI, Altai, Ingushetia og andre.

5. Vi ber om utarbeidelse av republikkens grunnlover, som sikrer deres statlige uavhengighet og suverenitet, så vel som viktige lovgivningsakter som tar sikte på å sikre fred, lustrasjon (rense vekk kommunistiske ideer), politisk stabilitet, rask økonomisk vekst og utvikling. Vi oppfordrer intellektuelle, sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske og åndelige ledere av urfolk og regioner til å delta aktivt i denne prosessen.

6. Vi oppfordrer alle representanter for urfolk og koloniregioner til å slutte seg til fredelig systematisk motstand. Mulige former for slik motstand er streik, demonstrasjoner, forposter, sabotering av ordrer fra det imperialistiske senter, nekte å tjene i den russiske føderasjonens væpnede styrker osv. Formålet med disse handlingene bør være en fredelig overføring av makt til demokratisk valgte representasjonsorganer i uavhengige stater.

7. Vi oppfordrer alle medlemmer av militæret og rettshåndhevelsesbyråer som er representanter for urfolk og koloniregioner om umiddelbart å vende tilbake til sitt hjemland og sikre fredelig og demokratisk maktovergang. Vi oppfordre alle de som i dag deltar i den urettferdige erobringskrigen mot Ukraina om å vende hjem, blant annet ved å overgi seg til Ukrainas væpnede styrker.

8. Vi setter i gang dannelsen av nasjonale legioner (selvforsvarsstyrker) for å beskytte suvereniteten og rettighetene til våre folk og for å sikre fred.

9. Vi starter prosessen med konsultasjoner om opprettelsen av Forente Transnasjonale Administrasjon som et midlertidig (ikke mer enn 12 måneder fra det øyeblikket regimet med krigsforbrytere ledet av Putin er fjernet fra makten) kollegialt og rådgivende representativt organ for alle de koloniserte urbefolkningsfolk og regioner i den russiske føderasjonen for å praktisk talt sikre en jevn og avkoloniseringsprosess. Representasjonen av alle folk og regioner i dette organet bør være lik (på paritetsbasis, med ett land/region som har én representant), og delegering av myndighet for deltakelse i det utføres av nasjonale myndigheter/overgangsadministrasjoner.

ERKLÆRINGEN AVSLUTTES SLIK:
Vi oppfordrer alle borgere i Den russiske føderasjonen til effektivt å støtte oppnåelsen av målene i denne erklæringen om avkolonisering med sikte på å etablere fred, sikkerhet, demokrati og harmoni blant folk.

For din og vår frihet!

Av 13 hovedtalere på forumet var seks fra Ukraina, to fra USA, en brite, to fra Polen, en hviterusser og en litauer. I tillegg representanter for «separatistene» der noen er tilsluttet jihadist-organisasjoner.

Det store flertallet russere som BND, CIA og SBU nå ønsker å «frigjøre» har aldri uttrykt noe ønske om å forlate Den russiske føderasjonen. Om det har vært problemer med utviklingen i visse russiske regioner har Kreml under Putin bygd en rekke nye kommunikasjonsruter (veier, jernbane, fly), både øst-vest, og de siste ti årene nord-sør. For svært mange russere er Putin en redningsmann. Svært mange husker da Vesten «frigjorde» Sovjetunionen i 1991, og tiåret som fulgte som et rent helvete og kaos; hvor arbeidsløshet, sult og fattigdom rammet titalls millioner russere. Vil russerne tåle en ny runde med oppbrekking av landet?

Vi vet hvilket helvete Vesten stelte i stand i Syria og Libya. Vil vi se samme helvete i Russland?

Kilder: Thierry Meyssan: «The Western Strategy to dismantle the Russian Federation» – Voltaire Network 17.08.22; Press Release; 2nd Forum Free Nations of Russia; Prague 22-24. 07/2022: Voltaire Network 24.07.22: «Declaration about the decolonization of Russia».


Denne artikkelen sto først på trykk i Friheten 1. september 2022. Gjengitt etter Spartakus.

Forrige artikkelEkstraordinært møte i Stortinget om energi
Neste artikkelStrømaksjonen: Regjeringas påstander tilbakevist
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.