– Tyskland må kutte gassforbruket med 20 prosent for å unngå rasjonering

0

Tyskland må kutte gassbruken med en femtedel for å unngå en lammende gassmangel denne vinteren, sa den øverste nettverksregulatoren, mens bedrifter og husholdninger forbereder seg på Europas største energikrise på en generasjon. Dette skriver finansavisa Financial Times.

Klaus Müller, leder av det føderale nettverksbyrået (BNA), vil være ansvarlig for rasjonering av gassforsyningen hvis Europas største økonomi lider under en vinterenergikrise. «Hvis vi ikke klarer å nå målet vårt [om 20 prosent reduksjon av gassforbruket] så er det en alvorlig risiko for at vi ikke vil ha nok gass,» sa han til Financial Times.

Müller sa at Tyskland også ville trenge rundt 10 gigawatt ekstra gassforsyning fra andre kilder for å kompensere for de manglende volumene fra Russland – stort sett flytende naturgass fra land som USA. Det representerer om lag 9 prosent av dagens gassforbruk.

Han sa at Tyskland også vil måtte stole på import av gass fra andre europeiske land.

Müller advarte også om at de langsiktige kostnadene ved å avslutte Tysklands avhengighet av Russland ville være en «veldig høy gasspris» som kan få store konsekvenser for næringslivet.

«Noe produksjon kan flytte bort fra Tyskland fordi gass har blitt for dyrt,» sa han. «Og det er en vanskelig ting å skje.»

Tyskland har fryktet en truende drivstoffkrise siden den russiske gassgiganten Gazprom strupet forsyningene gjennom Nord Stream 1-rørledningen i midten av juni, med henvisning til tekniske problemer. Hovedledningen for levering av russisk gass til Europa opererer med bare 20 prosent kapasitet.

Tysklands politiske ledere og næringslivsledere advarer om at landet står overfor sin største økonomiske krise på flere tiår ettersom skyhøye energipriser og handelsforstyrrelser har ført til et månedlig handelsunderskudd for varer for første gang på mer enn 30 år. Dette skriver Financial Times.

Denne grafen fra Trading Economics viser at de ikke har tatt munnen for full:

Det går også an å si det enda mer presist: Tysk økonomi er i fritt fall, og det er ingen tegn i tida som tyder på at fallet stanser nå.

Og når vi ser nøyere på grafen, ser vi to slike fall etter hverandre. Det forrige fallet var i 2020 og skyldtes lockdownpolitikken. Dette handler altså om to katastrofale økonomiske kriser som skyldes den politikken som myndighetene i Tyskland og Vesten har valgt. Dette er ingen naturkatastrofer, og det skyldes heller ikke direkte lovmessighetene i kapitalismens utvikling. Dette er først og fremst kriser som er utløst av den herskende klassens politiske diktat.

Som vi har forklart før, er det en underliggende sammenheng mellom disse politiske valgene og krisa i kapitalismen.

Les: En selvoppfyllende profeti: Systemisk kollaps og pandemisk simulering

Østerrike: Det kan bli blackout til vinteren

Herbert Saurugg er president i det østerrikske Gesellschaft für Krisenvorsorge. I et intervju med DWN varsler han blackout i vinteren som kommer.

DWN: Betyr dette at private forbrukere og bedrifter i Sør-Tyskland er spesielt utsatt?

Saurugg: Ikke nok med det, den kjemiske industrien produserer mange forløpere for legemidler, matproduksjon, emballasjematerialer og så videre. Det er en god sjanse for at en forstyrrelse i logistikken vil spre seg til andre områder av økonomien og føre til kollaps av hele forsyningskjeder.

DWN: Kan gassmangelen føre til blackout, det vil si at kraft og infrastruktur kollapser på tvers av landegrensene?

Saurugg: Hvis det ikke lenger er nok gass, er det grunn til å regne med at elektrisiteten også blir knapp. Staten måtte da rasjonere strøm. Som et resultat blir det overordnede systemet med kritisk infrastruktur stadig mer ustabilt. Dette kan, om ikke nødvendigvis, føre til en blackout.

En gåte: Hvorfor begår verdens nest største industrinasjon harakiri?

Tyskland har altså slått inn på en utenrikspolitisk kurs som ikke bare øker faren for verdenskrig, men som også har ødeleggende konsekvenser for økonomien i verdens nest største industrinasjon. Hvordan er dette mulig?

Financial Times skriver:

Økningen i energiprisene økte kostnadene for import til Europas største økonomi i mai, mens globale handelsforstyrrelser tynget eksporten og forårsaket et underskudd på 1 milliard dollar – det første siden 1991. Tallene sto i kontrast til årene hvor Tysklands industrieksport drev landets vekst og gjorde det til kraftsenteret i EU-økonomien.

Yasmin Fahimi, som er leder for den tyske landsorganisasjonen, sier til avisa Bild:

Vi har en virkelig nødsituasjon. Hele industrigreiner står i fare for å kollapse permanent på grunn av flaskehalsene som skyldes mangel på gass: aluminium, glass, kjemisk industri. En slik kollaps vil få massive konsekvenser for hele økonomien og arbeidsplassene i Tyskland.

Misnøyens vinter

The Winter of Our Discontent var John Steinbecks siste roman. Han hentet tittelen fra William Shakespeares stykke Richard III. Flere internasjonale aviser har brukt denne tittelen for å beskrive det de tror blir situasonen for kommende vinter.

The Economis: Europe’s winter of discontent

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelRussland kjøper 1000 droner fra Iran og høyner nivået på det strategiske samarbeidet
Neste artikkelDen skjulte sannheten om krigen i Ukraina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).