Strømpriser og grønt skifte

0

Fra informasjonsbladet til Drammen Nei til EU.

Ulik tidligere, er sommerprisene på strøm høyere enn vinterprisene. På Sør-Vestlandet, som har nok av vannkraft, lå gjennomsnittlig spotpris for juli måned på kr 3,28. Det er over dobbelt så høyt som i februar og over fire ganger mer enn fjorårets juli-måned.

At noe drastisk må gjøres med strømprisene synes klart for de fleste. Allikevel setter Høyre sin lit til at markedet vil rydde opp, og er skeptisk til statlige støtteordninger. Miljøpartiet De Grønne mener høye strømpriser har den fordel at vi blir mer sparebevisste. Ap/Sp-regjeringa sitter fortsatt på gjerdet, mens stemmeflukten fortsetter.

En gjennomsnitts-husstand her til lands bruker ca 3/4 av strømmen til oppvarming/varmtvann. I andre europeiske land brukes gass. Gassprisen omregnet i kilowatt-timer, er under halvparten av vår strømpris. 

Vi har måneder med vinter og kulde. Varme er grunnleggende for folks helse og velferd. Det er en av grunnene til kravet om politisk styring – ikke markeds-styring – av strømprisene. Sånn som det var for rundt 30 år siden, før Energiloven/EØS-avtalen. Samtidig er det viktig – både for husstander og næringsliv – at prisen er forutsigbar. Tidligere bestemte  kommunestyrerepresentantene kilowattpriser og strømtariffer i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen.

Prisene den gang tok utgangspunkt i hva strømmen kostet, og var akseptabel for de aller fleste. 
Vi hadde også et system der de som brukte ekstra mye strøm betalte mer for «overforbruk». Sånt innbød til strømsparing og fornuftig strømbruk.

I dag er alt dette snudd på hodet. Det er markedet som på hver eneste av døgnets timer bestemmer strømprisen/spotprisen. Folk flest mangler oversikt. For hundretusener av strømkunder er dagens strømpriser blitt inngangsporten til fattigdom. For spekulantene har det lenge vært et lukrativt inntjeningsområde. Jamfør strøm»trader» Einar Aass som i 2016 hadde  skattelignet årsinntekt på 833 millioner kroner.

Glemmes skal heller ikke at vi tidligere, i nedbørsfattige år, hadde begrenset win-win kraftutveksling med Sverige. I dag har vi utenlandskabler der strømmen hovedsakelig går den ene veien, fra Norge til kontinentet. Med full kapasitet kan disse kablene eksportere tredjeparten av den strømmen vi produserer. Sånt tapper våre vannmagasiner og skrur opp prisene våre til europeisk nivå. Nord-Norge slipper unna. De har ingen utenlandskabler og mangler overføringskapasitet sørover. Følgelig kan de lettere beholde «nasjonale» strømpriser.

Det er en logikk bak alt dette som sjelden nevnes: Det grønne skiftet! Energi basert på solkraft, vind eller hydrogen koster det mangedobbelte sammenlignet med de 10-15 ørene som er produksjonsprisen for  kilowatt-timen basert på vannkraft. Elektrisitet av hav-vind kan eksempelvis koste mellom ei og to kroner for kilowatt-timen.

Det grønne skiftet trenger drahjelp. Derfor subsidierte staten el-biler med momsfritak og andre gunstige ordninger. Denne «drahjelpa» er også viktig når det gjelder strømprisene våre, men da med omvendt fortegn: Til dyrere strøm, til større fart på utbyggingen av alternative energiformer. Om vannkraft-strømmen er for billig, blir det  økonomisk ulønnsomt å satse på andre fornybare energikilder.

Så lenge kontinentet hungrer etter vår energi, og så lenge det er høy bevissthet om at energien må være fornybar, er det meste  mulig. Men hva om EU «grønnvasker» både atomkraft og gass, og kanskje også kommer fram til en avtale om fortsatte gassleveranser fra Russland? Stilt overfor trusselen om økonomisk nedsmelting, massearbeidsløshet og folkeopprør, kan mye av dagens idealisme forsvinne.

Hva vi da skje med vårt grønne skifte som – etter manges mening – allerede er grønt nok? 
Kanskje tvinges vi til ordninger bestemt av ACER? Vår EØS-avtale kombinert med servile norske politikere vil flytte beslutningsmyndigheten fra Norge til EU.
Kanskje ender mye opp som den mislykkede månelandingen på Mongstad for 15 år siden?

Forrige artikkelFauci gjennom årene
Neste artikkelMailchimp angrep livsnerven til steigan.no – og mislyktes
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.