Regjeringa vil karakterisere apekopper som «allmennfarlig smittsom sykdom»

0

Forslaget er lagt ut på høring med frist 19. august. Send inn høringssvar!

I høringsnotatet fra regjeringa heter det:

Det er et pågående utbrudd av apekopper i Norge. Det er viktig med nødvendige tiltak for å forebygge at apekopper blir endemisk, og det er derfor viktig å ha mulighet for å kunne benytte de virkemidlene som smittevernloven gir adgang til for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Sannsynligheten for å lykkes med å begrense utbruddet er betydelig større hvis man kan ta i bruk tilstrekkelig virkemidler i utbruddets tidlige fase. Dette vil redusere risikoen for å måtte iverksette mer inngripende tiltak senere.

Regjeringa ønsker å kunne kalle apekopper en «allmennfarlig smittsom sykdom», for det utløser muligheten til å ta i bruk alle slags unntakslover og bestemmelser som dem vi så under den såkalte «pandemien». Regjeringa skriver da også dette i notatet:

I dette høringsnotatet foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å endre forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer slik at apekopper klassifiseres som «allmennfarlig smittsom sykdom», jf. smittevernloven (smvl.) § 1-3 første ledd nr. 3 og § 1-4.
Flere av bestemmelsene i smvl. vil bare komme til anvendelse dersom det foreligger en «allmennfarlig smittsom sykdom». Slik klassifisering vil derfor ha betydning for hvilke fullmakter etter loven som kan tas i bruk, betydning for helsepersonells plikter og betydning for den enkelte pasients plikter og rettigheter.

Følger ordre fra WHOs generalsekretær

Én mann, som ikke har medisinsk utdanning, og som er beryktet for mildt sagt forbrytersk opptreden i hjemlandet, har erklært apekopper som en «global nødssituasjon». Mannen er WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus. Han overstyrte WHOs ekspertutvalg, der 9 medlemmer ikke støttet en slik erklæring og 6 gikk inn for den. Ghebreyesus mente at det «var så nær uavgjort» at han som generaldirektør måtte «skjære gjennom». Dette er en betegnelse WHO fram til nå bare har brukt to ganger – nemlig for å beskrive Covid-19 og polio.

WHOs ledende ekspert på apekopper, Dr. Rosamund Lewis, sa til journalister i mai at FNs helsebyrå ikke var bekymret for at apekopper forårsaker en global pandemi. Hun sa at folkehelsemyndighetene hadde muligheter til å begrense utbruddet.

Apekopper (Monkeypox) har lenge vært hypet i internasjonale medier som den «nye pandemien», så det er derfor ikke uventet at WHOs sjef kommer med en slik erklæring. Det som stinker lang vei er at en sjukdom som WHO sjøl ikke regner som spesielt farlig, og som smitter så få, blir definert som en «global nødssituasjon».

Dr. Rosamund Lewis, sa denne uka at 99 % av alle tilfeller av apekopper utenfor Afrika er menn. Og av disse er 98 % menn som har sex med menn.

Ekspertene mistenker at apekopper-utbruddene i Europa og i Nord-Amerika vil er blitt spredt via sex, og spesielt peker hun på to rave-parties i Belgia og Spania.

Likevel kom WHOs generaldirektør med følgende uttalelse:

«Vi har et utbrudd som har spredt seg raskt over hele verden via nye overføringsmetoder som vi foreløpig vet for lite om. Dette er kriterier som gjør  at vi vil kalle det en offentlig nødssituasjon for helse».

Mannen har også på denne måten kommet med sin egen definisjon av hva «uavgjort» betyr. 9-6 er den nye definisjonen.

Det som er urovekkende med WHO-direktørens erklæring er at en slik erklæring i prinsippet gir helsemyndigheter og regjeringer myndighet til å overstyre normale demokratiske prinsipper og komme med ulike mer eller mindre diktatoriske tiltak.

Det generaldirktøren formelt har gjort er å erklære apekopper som en «Public Health Emergency of International Concern».

Uttalelsen fra generaldirektøren kan føre til at medlemsland nå vil investere betydelige ressurser for å kontrollere utbruddet, ved å pøse ut mer penger til tiltak, oppfordre nasjonene til å dele vaksiner, behandling og andre nøkkelressurser, alt for å begrense utbruddet.

Vi har allerede varslet om at en slik uttalelse kunne komme, og pekt på at det ikke er noen grunn til panikk:

Apekopper: Ingen grunn til panikk

Kampanjen for å piske opp frykten for apekopper er i gang, omtrent slik den var med covid-19 vinteren 2020. Men ifølge immunolog Gunveig Grødeland er det ingen grunn til panikk. Hun sier til TV2 at det er fem grunner til at det ikke er noen grunn til å bli redde (sammendrag):

Den første viktige grunnen til at viruset ikke utgjør en veldig stor fare, for eksempel sammenliknet med korona, er at det ikke er veldig smittsomt.

– Det er ikke noen fare for at dette blir en stor pandemi på linje med korona, og det handler for det første om at viruset ikke er veldig smittsomt, sier Grødeland.

En annen grunn til at apekoppene ikke vil bli en stor pandemi, er ifølge Grødeland at det er et svært stabilt virus.

– Det betyr at når man har immunresponser vil disse gi veldig god beskyttelse over tid. 

En tredje «fordel» ved apekoppene er altså at man ikke trenger holde like lang avstand til folk for å unngå å bli smittet, noe som gjør at inngripende tiltak ikke vil ha noe for seg.

En fjerde grunn til å ikke stresse med det nye viruset er ganske åpenbart.

– I tillegg til at det er lite smittsomt, så har det jo ikke kommet til Norge enda, sier Grødeland.

Få blir sjuke, få dør.

– Ved tildligere utbrudd, for eksempel i Nigeria, har flere hundre blitt smittet før man får kontroll på situasjonen. Det kan med andre ord bli en del tilfeller i Europa før vi får kontroll, men det er ingen grunn til at befolkningen skal gå rundt og være bekymret, sier hun.

Selv om bildene av blemmer kan se skremmende ut, har helsemyndighetene så langt meldt at folk som blir syke av apekopper stort sett blir helt friske igjen av seg selv. Svært få dør.

Men dette er forberedt lenge:

Om hvordan globale ledere trente på en «kommende pandemi av apekopper» i 2021

Slik vi ser det er det ikke lagt fram noe vitenskapelig grunnlag for å erklære apekopper som «allmennfarlig smittsom sykdom», og dermed heller ikke noe grunnlag for å gi regjeringa de fullmaktene den ber om.

Regjeringa ber om høringssvar, sjøl om den nok egentlig ikke ønsker det, siden den har satt knappest mulig høringsfrist, nemlig 19. august.

Men svar bør den få. Send inn høringssvar her.

Forrige artikkelHvordan Pelosis besøk gjør vondt i Taiwan
Neste artikkelLav tillit til norske sikkerhetsmyndigheter