oss 100 kroner!
I en rapport fra Amnesty International blir Ukraina kritisert for en kamptaktikk som setter sivile i fare. I rapporten heter det:
- Militærbaser satt opp i boligområder inkludert skoler og sykehus
- Angrep lansert fra befolkede sivile områder
- Slike brudd rettferdiggjør på ingen måte Russlands vilkårlige angrep, som har drept og skadet utallige sivile
Ukrainske styrker har satt sivile i fare ved å etablere baser og operere våpensystemer i befolkede boligområder, inkludert i skoler og sjukehus, da de slo tilbake den russiske invasjonen som startet i februar, sa Amnesty International i dag.
Les rapporten: Ukraine: Ukrainian fighting tactics endanger civilians
Slike taktikker bryter internasjonal humanitær lov og setter sivile i fare, ettersom de gjør sivile til militære mål. De påfølgende russiske angrepene i befolkede områder har drept sivile og ødelagt sivil infrastruktur.
«Vi har dokumentert et mønster fra ukrainske styrker som setter sivile i fare og bryter krigens lover når de opererer i befolkede områder,» sa Agnès Callamard, Amnesty Internationals generalsekretær.
«Å være i en defensiv posisjon fritar ikke det ukrainske militæret fra å respektere internasjonal humanitær lov.»
Ikke alle russiske angrep som er dokumentert av Amnesty International fulgte imidlertid dette mønsteret. På visse andre steder der Amnesty International konkluderte med at Russland hadde begått krigsforbrytelser, inkludert i noen områder av byen Kharkiv, fant ikke organisasjonen noe bevis på at ukrainske styrker hadde befestet seg i de sivile områdene som ulovlig ble angrepet av det russiske militæret.
Mellom april og juli brukte Amnesty International-forskere flere uker på å undersøke russiske angrep i Kharkiv-, Donbas- og Mykolaiv-regionene. Organisasjonen inspiserte angrepssteder; intervjuet overlevende, vitner og pårørende til ofre for angrep; og utførte fjernmåling og våpenanalyse.
Gjennom disse undersøkelsene fant forskere bevis på at ukrainske styrker har satt i gang angrep fra befolkede boligområder, i tillegg til å basere seg i sivile bygninger i 19 byer og landsbyer i regionene. Organisasjonens Crisis Evidence Lab har analysert satellittbilder for ytterligere å bekrefte noen av disse hendelsene.
De fleste boligområdene der soldater lokaliserte seg var flere kilometer unna frontlinjene. Levedyktige alternativer var tilgjengelige som ikke ville sette sivile i fare – for eksempel militærbaser eller tett skogkledde områder i nærheten, eller andre strukturer lenger unna boligområder. I tilfellene den dokumenterte, kjenner ikke Amnesty International til at det ukrainske militæret som lokaliserte seg i sivile strukturer i boligområder ba eller hjalp sivile til å evakuere nærliggende bygninger – en unnlatelse av å ta alle mulige forholdsregler for å beskytte sivile.
