oss 100 kroner!
Bøndene fortsetter sine protester mot krav om kutt i nitrogenutslipp og folk protesterer mot høye levekostnader og økte matvarepriser. Hva kan vi som forbrukere gjøre?
Av Romy Rohmann.
Mens FNs direktør for matvareprogram David Beasley, advarer mot en truende global matmangel, er det ingen tegn til å ville øke matproduksjonen, regjeringer går for avvikling av jordbruk og husdyrhold som en del av «det grønne skiftet». Bak denne politikken ligger det verken et ønske om å beskytte miljøet eller stoppe klimaendringene, målet er kontroll over mat, landbruk og mennesker.
Vi har skrevet om dette før på steigan.no og stilt spørsmålet om det også er slik i Norge som i Nederland, USA og England at det faktisk er en ønsket politikk å få bøndene til å gi opp gårdene sine?
I Storbritannia planlegger forskere å mate insekter som sirisser og melorm til barn mellom fem og 11 år fra fire barneskoler i Wales.
«De planlegger også å servere «bolognese» laget av insekt- og planteprotein, og potensielt oppmuntre dem og foreldrene deres til å gå bort fra kjøtt.
Prosjektet, ledet av akademikere fra Cardiff University og University of the West of England (UWE Bristol), vil også innebære kartlegging av barneskolebarna for å finne ut deres holdninger til miljøspørsmål og hvordan de omsetter seg til syn på maten de spiser.»
Les: Would you eat bug bolognese? Primary school children in Wales could be offered EDIBLE INSECTS including mealworms and crickets as scientists urge the next generation to embrace eco-friendly meat substitutes
Kunstig kjøtt produserer flere steder og dette har bla Bill Gates skrevet om i boka si “How to Avoid a Climate Disaster”. Ett av de tiltakene han går inn for der er denne massive overgangen til syntetisk kjøtt.
Vi har skrevet om dette på steigan.no tidligere:
«Det er en merkelig omstendighet at Mister Gates også er en av de mest iøynefallende eierne av fruktbart jordbruksland i Amerika, 108 tusen hektar, omtrent territoriet til provinsen Imperia i Italia. Hyperklassen vil derfor fortsette å spise naturlig mat. De kunstige er til kantinene våre. Prosjektet utvikler seg for å skape to forskjellige menneskeheter i laboratoriet: oss og «dem». Microsoft-grunnleggeren er tydelig: nye regler må innføres som omdirigerer befolkninga til konsum av kunstig kjøtt. Multimilliardæren understreker behovet for å endre regjeringens politikk (han vil ta seg av det …), slik at innbyggerne i den nye verden, enten de liker det eller ikke, må glemme smaken av biff og kotelett. Bill-Jekyll eier jordbruksmark og beite, men Mister Hyde-Gates fortsetter sin krig mot dyrehold «til beste for planeten».»
Og jeg vil tro at skremmer man barna nok med klimakrise og miljøødeleggelser vil de nok spise både insekter og kunstig kjøtt.
Det har pågått en diskusjon i norske medier etter oppslag om Tom Kristiansen i Rema 1000 som fikk en ekstraordinær kompensasjon på 75.millioner i fjor.
Overskriften på en artikkel i Dagens Næringsliv sier sitt; Bøndene raser over gigantutbetalingen til Rema 1000s norgessjef: – Er én person i dagligvareledelsen verd mer enn 200 bønder?
Utbetalingen til Kristiansen har fått kritikk fra LO og professor Kalle Moene UiO. Bøndenes interesseorganisasjoner er også kritiske og mener forbrukerne blir taperne når matvarekjedene kan ta ut så stor del av verdiskapingen.
Når da kjedene etter prisøkninga i juli skrev i sine butikker at prisøkninga skyldes jordbruksoppgjøret noe som ble grundig tilbakevist fra bøndene, viser jo dette hvor fortjenesten på økte priser blir av.
Les: Bøndene raser over gigantutbetalingen til Rema 1000s norgessjef: – Er én person i dagligvareledelsen verd mer enn 200 bønder?
Det er 3 store aktører i matvarebransjen NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop kontrollerer 97 prosent av omsetningen.
I tillegg har disse aktørene, makt over store deler av grossist- og produksjonsleddet, de kontrollerer også deler av råvareleddene, f.eks. når det gjelder kylling og i tillegg står egne merkevarer for rundt 30 prosent av omsetningen.
Leder i Dagbladet: Den gylne handelen
Kanskje det er på tide at bøndene starter egne utsalg gjennom sine samvirkeorganisasjoner?
Når gjennomsnittlig vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruket var på 426.500 kroner per årsverk i 2021 ville dette kanskje komme både bønder og forbrukere til gode.
Forbrukerne startet sine forbrukerkooperativer på 1700 tallet, kan bøndene gjøre noe liknende nå som en konkurrent til de store matvaregigantene. Det hadde vært en interessant tanke.
Fram til noe slikt kan skje får vi som forbrukere handle det vi kan dirkete fra bøndene og det er flere slike muligheter.
I tillegg til Bondens marked som arrangeres med jevne mellomrom, finnes det mange muligheter.
Her kan du finne produsenter nær der du bor – Spis norsk mat og kjøp direkte fra produsent.
