oss 100 kroner!
Av Christopher Black. Opprinnelig fra Internationalist 360°, gjengitt etter Monthly Review Online.
Med suksessen til Russlands operasjoner i Ukraina, må vi være bekymret for at NATO reagerer på deres strategiske nederlag ved å flytte deres aggresjon ikke bare til intens økonomisk og propagandakrigføring mot Russland, men også mot Russlands posisjon i den baltiske regionen.
Blokaden som ble pålagt Kaliningrad 20. juni av Litauen, et NATO-medlem, og godkjent av EU, under påskudd av å håndheve deres ulovlige «sanksjoner,» er en direkte krigshandling mot Russland som vil føre til umiddelbar handling fra Russlands side. avslutte blokaden, og følger NATO-logikken som har blitt uttrykt åpent en stund.
I februar 2016 ga The Atlantic Council, NATOs tenketank i USA, ut en rapport kalt «Alliance At Risk».
I den rapporten sa de,
«Den russiske invasjonen av Krim, dens støtte til separatister og dens invasjon av Øst-Ukraina har effektivt revet opp bosettingen i Europa etter den kalde krigen. Russland er nå en de facto strategisk motstander. Enda farligere er trusselen potensielt eksistensiell, fordi Putin har konstruert en internasjonal dynamikk som kan sette Russland på kollisjonskurs med NATO. I sentrum av denne kollisjonen vil være de betydelige russisktalende befolkningene i de baltiske statene…’
Dokumentet bruker språk som indikerer at NATO-maktene ikke anerkjenner Russlands suverenitet over Kaliningrad som ble etablert på slutten av andre verdenskrig, og hevder at Russland «har revet opp» oppgjøret i Europa etter den kalde krigen.
NATO har kontinuerlig økt sin tilstedeværelse i området. En multinasjonal kampgruppe, ledet av soldater fra den amerikanske hærens 2. kavaleriregiment, var stasjonert i Polen, og får nå selskap av den 82. luftbårne divisjon ikke langt fra landets grense til Kaliningrad. Kanadiske hærenheter er nå i Latvia, nær Riga, sammen med andre NATO-styrker. Enheten er en del av NATOs Enhanced Forward Presence, som er ment, de later som, «å avskrekke potensiell russisk aggresjon», og 19. juni rapporterte det amerikanske tidsskriftet Politico at 650 tyske soldater hadde sluttet seg til andre NATO-enheter og nå var i Litauen for å beskytte den. «fra russisk aggresjon.»
Dette er selvfølgelig nøyaktig i tråd med kravene i Alliance At Risk-rapporten som ba om å plassere en NATO-styrke i Polen.
Vi må spørre oss om Bidens besøk til den amerikanske 82. luftbårne divisjon som nylig ble sendt til Polen, virkelig handlet om hendelser i Ukraina eller noe annet, det er å skape en ny trussel mot Russland i Kaliningrad. Pressens restriksjoner på å rapportere avdelingens bevegelser og deres formål er uvanlig hemmelige. Vi kan spekulere i at de er knyttet til uttalelsen i et intervju 10. mars av general Waldermar Skrzpczak, tidligere sjef for polske landstyrker, som uttalte at «Enklaven har vært under russisk okkupasjon siden 1945,» og understreket at territoriet historisk sett tilhørte Preussen og Polen, og at «Vi har rett til å ha tvister over territoriet okkupert av Russland.» Det er ikke noe historisk grunnlag for en slik påstand, men denne uttalelsen kom ikke ut av ingensteds.
«Å håndtere Kaliningrad først er avgjørende»
Flere amerikanske tenketanker har etterlyst erobring av enklaven og uttalt at å ta området var nøkkelen dersom alliansen ønsker å frata Russland lokal overlegenhet på bakken og i lufta, og bruk av den russiske baltiske flåtens hjemmehavn.
De understreket at NATO må opparbeide «sterke nerver» for å invadere Kaliningrad, og påpekte at «russisk propaganda vil utbasunere «moderlandets hellige jord», og russiske ledere vil true med kjernefysisk gjengjeldelse».
Denne rapporten er ikke første gang en amerikansk tenketank har foreslått å «nøytralisere» Russlands Kaliningrad i en konflikt.
I 2017 ga RAND Corporation ut sin egen rapport om utsiktene til en konflikt i Kaliningrad, og stilte spørsmål ved om Russland til og med ville behandle et angrep på Kaliningrad som «et angrep på det russiske hjemlandet.»
Bare dager før Russland begynte sine operasjoner i Ukraina, utførte et amerikansk B52H strategisk bombefly en simulert bombing av den russiske baltiske flåtens Kaliningrad-base. Tidligere har russiske og NATO-fly hatt møter over lokalt luftrom, med en hendelse der et russisk jetjager jaget bort et spansk flyvåpenfly som nærmet seg nær flyet med forsvarsminister Sergei Shoigu mens han reiste over området.
Den 10. mars uttalte den samme Jamestown Foundation igjen at USA og NATO skulle erobre Kaliningrad, og begynte med en blokade av oblasten ved å stenge vei- og jernbaneforbindelsene gjennom Litauen og Polen, samt kutte naturgassrørledningene til den, i håp om å skape uro blant befolkningen Et direkte angrep kan følge.
Den 28. mars kunngjorde Pentagon at,
I koordinering med den tyske regjeringen er seks amerikanske marine EA-18G Growler-fly planlagt å ankomme Spangdahlem Air Base i Tyskland på denne datoen for å «styrke beredskapen, forbedre NATOs kollektive forsvarsstilling og ytterligere øke luftintegrasjonsevnene med våre allierte og partnernasjoner.’
De uttalte,
Disse Growlers…. spesialiserer seg på å fly elektroniske krigføringsoppdrag, ved å bruke en serie jamming-sensorer for å forvirre fiendens radarer, noe som i stor grad hjelper til med evnen til å undertrykke fiendens luftforsvarsoperasjoner.
De er ikke utplassert mot russiske styrker i Ukraina. De blir utplassert helt i tråd med vår innsats for å styrke NATOs avskrekkings- og forsvarsevne langs den østlige flanken.
Disse flyene ville helt klart være nyttige for dem i tilfelle en operasjon mot Kaliningrad for å undertrykke russisk luftforsvar og representere en direkte trussel mot Russland.
Alle disse amerikanske og NATO-tenketankene kler opp sine ideer for aggresjon som et svar på «Russlands fiendtlige planer», men den virkelige grunnen er å presse Russland ut av sin hovedflåtebase som beskytter Russlands tilgang til Nordsjøen og Atlanterhavet, for å true og kontrollere de nærmer seg selve St. Petersburg, og for å forsøke en blokade av byen og eksport og import gjennom den. Minner om nazistenes beleiring av Leningrad under andre verdenskrig kommer raskt til tankene.
Med suksessen med Russlands operasjoner i Ukraina, og NATOs manglende evne til å reagere unntatt gjennom økonomisk krigføring og propaganda, og med den kommende krisa i Europa knyttet til deres avslag på å betale for russiske gass- og oljeforsyninger, kan vi forvente at de prøver å velte skylden for deres selvskapte krise over på Russland. Kaliningrad oblast er helt klart et fokus i planlegginga deres.
Et døgn senere reagerte det russiske utenriksdepartementet, som rapportert i TASS, at
«Den 21. juni ble sjefen for EU-misjonen i Moskva, Markus Ederer, innkalt til det russiske utenriksdepartementet. En resolutt protest ble uttrykt til EU-representanten over innføringen av ensidige anti-russiske restriksjoner på godstransport mellom Kaliningrad-regionen og resten av den russiske føderasjonen. Det ble påpekt at slike handlinger som bryter med EUs tilsvarende juridiske og politiske forpliktelser og fører til eskalering av spenninger, ikke er tillatt, sa det russiske utenriksdepartementet.
Vi krevde å gjenopprette den normale funksjonen til Kaliningrad-transitten uten forsinkelse. Ellers vil gjengjeldelsestiltak følge.
Mens det er noen innledende kommentarer i russiske og andre medier om at Kaliningrad kan bli forsynt sjøveien, gjør vanskelighetene med å gjøre det og fornærmelsen av blokaden, som som jeg sa er en krigshandling fra Litauen, mer sannsynlig at direkte Russland vil iverksette tiltak mot Litauen, for hva annet kan «gjengjeldelsestiltak» bety ellers. For denne blokaden er forskjellig fra den generelle økonomiske krigføringen som føres mot Russland. Dette er begynnelsen på en beleiring av en stor russisk by og militærbase av NATO og er en direkte trussel mot St. Petersburg. Det kan ikke tolereres.
Selvfølgelig er faren at denne blokaden er ment å provosere Russland til å angripe et NATO-medlem, noe Russland har sagt det ikke vil gjøre, for at NATO skal påberope seg artikkel 5 i NATO-traktaten. Men Russland kan med rette hevde at det ble angrepet av NATO, ikke bare av tilførsel av våpen til Ukraina, men også ved å bruke Litauen til å pålegge en russisk by denne blokaden, og alle veddemål er nå slått av. Vi får se.
Vi vet at NATO ble opprettet med det formål å knuse Sovjetunionen. Dens opprettelse var en negasjon av FN som den med suksess presset til side da den angrep Jugoslavia (og Kina) i 1999. Det er den væpnede knyttneven til vestlig kapital mot alle sosialistiske nasjoner og de kapitalistiske nasjoner eller blandede økonomier i verden som prøver å opprettholde deres uavhengighet, mot Russland og Kina og alle nasjonene som prøver å opprettholde sin suverenitet og friheten til sine folk til å bestemme sine egne skjebner. Det er vår oppgave å avsløre den for hva den er, slik at verden kan motstå den før NATO-gjengens hensynsløse og kriminelle aggresjon provoserer frem en generell verdenskrig, som galskapen med blokaden av Kaliningrad kan føre oss til.
Christopher Black er en internasjonal strafferettsadvokat med base i Toronto. Han er kjent for en rekke høyprofilerte krigsforbrytelsessaker og ga nylig ut romanen Beneath the Clouds . Han skriver essays om folkerett, politikk og verdensbegivenheter.
