NATO kastet som ventet kurderne under bussen – hva kan de lære av dette?

Av Eva Thomassen.

Det som er dypt tragisk er at Sverige og Finland nå gir NATO blankofullmakt til hva NATO-medlemmet Erdogan har på blokka.

Kurderne er blitt kastet under bussen av Stoltenberg, Erdogan, USA. Og, nå Sverige og Finland. Av NATO kort og godt. Før eller siden har vi som har fulgt med på krigen i Syria og  ikke vært forblindet av prosjektet kurderne i PYD/YPG har hatt i de nordøstlige delene av Syria, visst at dette måtte komme. Det overraskende er hvilken buss de ville bli kastet under.  Erdogan er ikke verre eller bedre enn summen av NATO. Tyrkia er med i NATO og det Erdogan gjør har han dekning for i NATO. Særlig av USA. Og, Stoltenberg er USAs mann i NATO. Han er en godt betalt kremmer. Han selger løgner og krig i metervis.

Erdogan og Syria

Tyrkias president truer med en ny, stor militæroperasjon i Nord-Syria.

I begynnelsen av juni sa Erdogan at tyrkiske styrker nå tar sikte på å ta makten i flere områder, inkludert byene Tell Rifat og Manbij. Begge ligger langs en av Syrias viktigste motorveier, M4.

Siden 2016 har Tyrkia iverksatt tre store operasjoner inne i Syria. De har vært rettet mot Syrias største kurdiske milits – YPG – som Tyrkia anser for å være en terrororganisasjon og en forlengelse av det kurdiske arbeiderpartiet PKK.

Tyrkia har gjennom de tre militæroperasjonene i Syria allerede kontroll over en stor del av det nordlige Syria, deriblant byene Afrin, Tel Abyad og Jarablus. Tyrkia planlegger å bygge tusenvis av boliger i disse områdene for å sikre det de kaller en «frivillig retur» av én million syriske flyktninger.

Tyrkia skal avholde både presidentvalg og valg til nasjonalforsamlingen neste år. Tidligere har militæroperasjoner i Syria for å drive ut YPG ført til økt støtte i valgår.

Norge

Norge er heller ikke mer eller mindre edle enn Erdogan. Da Tyrkia invaderte Afrin i Syria i 2017 gikk noen i forbønn for kurderne og ba den norske regjeringen stoppe Erdogan. At NATO-landet Norge skulle få NATO-landet Tyrkia til å ikke anse kurderne i Afrin som terrorister var ikke troverdig. Erdogan støtter terrorister i Syria. Det samme gjør Norge. Når det passer dem.

Nå passer det at det er Erdogan selv som er utsatt for terror. Ren hestehandel. NATO lever av krig. Da betyr menneskeliv ingenting. Ikke syriske liv, ikke afghanske eller libyske liv. Ikke kurdiske. Ikke ukrainske. Ikke det russiske folket i Donbass.

Afghanistan

Det er ikke bare kurderne som blir kastet under bussen av NATO. Eller snarere falt i døden fra amerikanske militærfly. Det er ikke lenger tilbake enn i august 2021 at afghanere ble etterlatt da NATO lot Taliban overta landet og etterlot desperate afghanere i Kabul, noen hang seg fast i flykroppen og falt i døden.

Kurderne i Syria

Det er ikke Sverige og Finland som har sviktet kurderne i Syria. Ikke Stoltenberg heller. Det er kurderne som har sviktet Damaskus. Sviktet sitt eget folk. Krigen i Syria er en regimeskiftekrig, ikke en borgerkrig. Ikke en krig der kurderne kunne bedrive statsbygging i skyggen av krigen og kalle det «revolusjon» og slippe unna med det.

Min påstand er at krigen i Syria ville vært avsluttet for lenge siden om ikke kurderne hadde gitt USA ryggdekning. Den militante kurdiske militsen SDF har latt seg bruke som bakkemannskap for amerikanerne. USA har fristet med en de facto flyforbudssone og egen kurdisk stat.

Hva har SDF/YPG selv bidratt med i regimeskiftekrigen i Syria. De har bidratt med å holde krigen gående på 11. året. De har bidratt til USAs okkupasjon av 30% av Syria. I områdene der oljen, kornet, landbruksområdene ligger. I samarbeid med USA plyndrer kurderne olje, korn, smugler det ut av Syria, selger det til Erdogan som gir det videre til terrorgruppene FSA og HTS i Idlib. Verdt å minne om at det kun er 2 områder i Syria som ikke er befridd. Idlib og Hasaka. Det ene området okkuperes av YPG/PYD/SDF/USA/NATO. Det andre området okkuperes av Al-Qaida/USA/NATO. Erdogan er sjefen.

«Baath-regimet»

Kurderne og deres norske støttespillere kaller Syria «Baath-regimet». Den syriske hæren omtales som «Baath-regimets» styrker. Ved å omtale Syria som «Assads rike» og den syriske hæren som «Baath-regimets styrker», demonteres Syria som stat. Når Syria ikke finnes, finnes heller ikke det syriske folket. Kun etniske grupper som lever innen samme geografiske område. Det vil bety en evigvarende krig. Det har imidlertid vært nødvendig å demontere Syria for å rettferdiggjøre kurdernes «revolusjon». Navn som Rojava og «Nord-Syria» er konstruerte navn. Det er ingen steder som heter «Nord-Syria». Ikke Rojava heller. Eller «Øst-Kurdistan».

Ingen områder i Syria er kurdiske. Det finnes heller ingen områder hvor kurderne er den største etniske gruppa. De kurdiske separatistene i Syrian Democratic Forces (SDF) har okkupert områder der assyrere, arabere, kristne, turkmenere og andre er i flertall. Ingen av disse krever egne føderasjon, kun kurderne. Heller ikke kurderne i andre deler av Syria støtter disse kurdiske separatistene. Heller ikke alle kurderne i disse områdene. De krever ikke et nytt «styringssystem».

Skole

Kurderne driver ikke søndagsskole.  I Hasaka undervises det kun på kurdisk. Offentlige læreplaner er forbudt. Det foregår en historieforfalskning om Syria og en forherligelse av kurdernes historie. Barna møter på faglige utfordringer ved overgang til offentlige skole. De mestrer ikke læreplan for syrisk skole og har ingen gyldige papirer. De er blitt teknisk analfabeter.

Bistand – sanksjoner

Kurderne har nytt godt av norske bistandsmilliarder, vel vitende om at millioner av landsmenn som er befridd fra områder som var okkupert av ulike terrorgrupper og nå bor i regjeringskontrollerte områder, ikke får fem øre av de 17 milliarder norske skattekronene. Nå sist har USA opphevet sanksjonene i områdene der kurderne holder til og gitt dem mulighet for å ytterligere etablere seg og drive «samfunnsbygging». Av velvillighet? Nei, for å annektere områdene. Fortsette oppdelingen av Syria.

At kurderne ikke krever av USA at de også opphever sanksjonene mot hele Syria oppleves som forræderi av resten av den utarmede befolkningen i Syria. De på venstresida i Norge som støtter kurdernes prosjekt nordøst i Syria, har heller ikke reagert på dette. Dette er et eklatant bevis på arrogansen venstresida i Norge utviser overfor det syriske folket. De opptrer som om kurderne har eksklusiv bruksrett til Syria. Eierskap til egne områder.

Kurderne skal fungere som den sivile infrastrukturen til amerikansk militært nærvær. Det har vært påkrevet for USA og for kurderne med denne eksklusive bruksretten fordi de fleste minoritetene i området støtter regjeringen i Damaskus. De fleste fordrevet fra områdene.

Fangevoktere

Hadde denne selvstyremyndigheten ikke påtatt seg å være fangevoktere i Al-Hol- leiren der 65 000 IS- damer og barna deres fra over 60 land holdes internert, ville det vært mye enklere å få disse repatriert med hjemlandet. Denne kurdiske kvasistaten har ingen jurisdiksjon og kan derfor verken deportere dem, formelt samarbeide med hjemlandene eller rettsforfølge dem. Så lenge de ikke samarbeider med Damaskus blir de sittende sammen med IS-terrorister i ingenmannsland. Sitte og se på hvordan USA svikter dem. Langsomt, men sikkert er kurderne selv blitt fanger. De har latt seg holde som gisler av USA.

Når det gjelder de 10 000 vis av IS-medlemmer som holdes fanget i området, så holdes de fanget så lenge USA bestemmer. Bestemmer USA å slippe dem løs vil IS begå folkemord mot hele befolkningen nordøst i Syria. Kurderne har gjort seg totalt avhengig av USA for å redde livet og gjør hva som helst for USA. Angriper Erdogan områdene som han har lovet vil ikke kurderne klare å kontrollere disse fengslene. Hadde kurderne samarbeidet med Damaskus ville de ikke være avhengig av en svært lite lojal arbeidsgiver.

På ordre fra USA hjalp SDF IS-krigere ut av Raqqa. Så teppebombet USA Raqqa og ga SDF området. SDF overleverte ikke områdene tilbake til staten. Resultatet er at USA og SDF okkuperer 30 prosent av Syria – der oljefeltene og landbruksområdene ligger. Kurderne hindrer staten tilgang til egen olje og argumenterer med å at oljen tilhører dem.

SDF har hjulpet USA med å frakte IS-medlemmer fra fengsler i Hasaka til den ulovlige amerikanske militærleiren Al-Tanf ved grensen mot Jordan. Der har disse fått militær opptrening med oppdrag om å drepe soldater fra den syriske hæren. Kurderne burde jo ha forstått at det faktum at det fortsatt er IS-terrorister i de områdene de selv sammen med USA okkuperer er et «mysterium». Det er ikke mer mystisk enn at IS legitimerer USAs fortsatte okkupasjonen av Syria. Det må nødvendigvis også kurderne støtte. Det som imidlertid er mystisk er at IS kun opptrer i amerikansk-okkuperte områder…

«Taktisk allianse»

Det er riktig at USA bisto SDF i kampen mot IS: Myten om at kurdernes allianse med USA kun var en «taktisk allianse» er ikke annet enn en myte. For hvorfor hjalp USA SDF? Var det fordi IS var fiender av USA? Nei, det var av taktiske grunner USA hjalp SDF- Altså det var USA som inngikk en taktisk allianse med SDF, ikke omvendt. Kurderne brukes som engangsemballasje. Bruk og kast.

Den syriske befolkningen

Det er verdt å minne om at det er ikke bare kurderne Erdogan angriper i Syria. Det er hele den syriske befolkningen. Og, han har gjort det siden 2011. Det uforståelige er at de som er opptatt av kurdernes sak i Syria ikke er opptatt av alle syrere i Syria? Av de 150 000 soldatene i den syriske hæren som er drept i kampen mot terror. Mot Erdogan.

«Demokrati»

Når man legitimerer kurdernes prosjekt med «demokrati» er man plutselig i dårlig selskap. De fleste amerikanske krigene er begrunnet med «demokrati». Også NATO  begrunner våpenstøtten til Ukraina med at Zelensky kjemper en kamp for «demokrati». Som Støre sa da han hadde vært på fetisj-tur til Kiev og lovet 10 milliarder til mer våpen: – Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet. De kjemper for sitt land, men også for vår felles sikkerhet i Europa og våre demokratiske verdier. 

Eller som Stoltenberg og Obama sier i 2011 etter at Libya var lagt i grus og Gadaffi var drept: «Freedom and human rights and democracy»

Nå må kurderne i Syria søke beskyttelse fra egen regjering i Damaskus og fra Moskva.

En ting som er sikkert er at verken Damaskus eller Moskva vil kaste kurderne under bussen.