oss 100 kroner!
Den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken kom ved ei pressemelding i utenriksdepartementet onsdag med den dramatiske kunngjøringen at han har til hensikt å snakke med sin russiske kollega Sergeij Lavrov «i de kommende dagene … for første gang siden krigen begynte» i Ukraina 24. februar.
Av M. K. Bhadrakumar.
Interessant nok ga han seg sjøl et alibi som går tilbake til sovjettida – fangeutveksling.
USA tilbyr et bytte av en russisk gründer ved navn Viktor Bout, som ble arrestert i Thailand i 2008 etter en amerikansk arrestordre og seinere dømt til 25 års fengsel på siktelse for våpenhandel, i bytte mot Brittney Griner, en basketballstjerne som har vært internert på Moskva flyplass på grunn av narkotikaanklager og, viktigere, Paul Whelan, en tidligere amerikansk marinesoldat, som ble arrestert i Russland i 2018 og dømt til 16 års fengsel to år seinere på siktelse for spionasje.
Whelan var absolutt en premiefangst for russerne. Den amerikanske ambassadøren i Moskva har vært på besøk hos ham i fengselet.
Blinken la også til et annet emne han ønsker å diskutere med Lavrov — implementering av den nylige «kornavtalen». Washington spilte ingen rolle i å forhandle avtalen og håper antakelig å gjøre en sideveis inntreden i oppfølginga nå. Blinken hevdet at han «ser og hører rundt om i verden et desperat behov for mat, et desperat behov for at prisene skal synke. Og hvis vi kan hjelpe gjennom vårt direkte diplomati å oppmuntre russerne til å oppfylle forpliktelsene de har gjort, vil det hjelpe mennesker rundt om i verden, og jeg er fast bestemt på å gjøre det.»
Interessant nok, i en tilslørt referanse til USA, uttalte den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Cavuсoglu onsdag på kringkasteren Tv100 at det var land som «ønsket å blokkere» kornavtalen mellom Russland og Tyrkia, som ønsker at Ukraina-konflikten «forlenges», ettersom de tror jo lenger Moskvas spesielle militæroperasjon fortsetter, «jo svakere vil Russland bli».
Greit nok. Blinken kom så til den virkelige hensikten med sin kommende samtale med Lavrov – «planene som Russland nå har for å forfølge annekteringen av ukrainsk territorium.»
Blinken gjentok overdrevet utsagn om at sanksjoner har «en kraftig og også økende effekt» og har «svekket Russland djupt» og Biden-administrasjonen vil gjøre alt den kan «for å styrke Ukrainas posisjon på slagmarka slik at den har en sterkest mulig posisjon ved forhandlingsbord.»
Det som imidlertid kommer fram som en undertekst er den økende uroen i Washington om at den russiske holdninga til deres fullstendige forskrekkelse bare har blitt hardere i det siste. Blinken sa at det «skaper uro.» Spesielt nevnte han Lavrovs bemerkning forrige uke om at Kremls mål i Ukraina hadde utvidet seg. «Nå søker de å kreve mer ukrainsk territorium, utenfor Donbas,» kommenterte han.
Faktisk har krigen spunnet ut av USAs matrise. Som den ungarske statsministeren Orban påpekte forrige uke, har anti-russiske sanksjoner «ikke rystet Moskva», mens Europa har allerede mistet fire regjeringer og er i ei økonomisk og politisk krise.
Russland betaler tilbake til USA og NATO med samme mynt som sistnevnte gjorde da de splittet Jugoslavia. NATOs krig i Jugoslavia kom på et tidspunkt da Russland var svakt og bare hjelpeløst kunne se på mens Vesten parterte et annet slavisk land.
Russland vil ikke la seg avskrekke nå, siden det allerede er forbi midtstrømsmerket. Blinken bemerket febrilsk:
«Jeg tror det er veldig viktig nå som vi ser hva Russlands neste plan er – det vil si annekteringen av mer ukrainsk territorium – at russerne, utenriksminister Lavrov, hører direkte fra meg på vegne av USA at vi ser hva de gjør, vi vet hva de gjør, og vi vil aldri akseptere det. Det vil aldri bli legitimert. Det vil alltid være konsekvenser hvis det er det de gjør og det er det de prøver å opprettholde.»
Men det paradoksale er at initiativet fortsatt ligger hos USA. Russlands hær vil bevege seg djupere inn i Ukraina jo mer USAs leverer av avanserte våpen med lang rekkevidde inn på russisk territorium. Men Moskva er bare interessert så langt at russisk territorium er trygt fra ethvert angrep fra Ukraina.
Det er Biden-administrasjonens valg å forlenge krigens varighet eller eskalere omfanget av den russiske operasjonen. Washington gjorde en katastrofal feil ved å torpedere den russisk-ukrainske avtalen som lå på bordet i april i Istanbul da Kiev gikk med på å akseptere de beskjedne russiske kravene.
Men det var i de glade dager da USAs forsvarsminister Lloyd Austin vitset – med Blinken ved sin side – etter en rask tur til Kiev at USA ønsket å se Russland «svekket i den grad at det ikke kan gjøre den typen ting som de har gjort i invadere Ukraina.» Austin skrøt av at Russland «allerede hadde mistet mye militær kapasitet» og «mange av sine soldater. Vi vil sørge for at de ikke har evnen til å reprodusere den evnen veldig raskt.»
Da han hørte Austins kamprop, kom Blinken inn: «Strategien vi har satt i verk, den massive støtten til Ukraina, det massive presset mot Russland, i solidaritet fra mer enn 30 land som er engasjert i denne innsatsen, har virkelige resultater. Og vi ser det når det gjelder russiske krigsmål.»
«Russland taper. Ukraina lykkes,» sa Blinken. Denne triumferende tonen var ikke der i Blinkens opptreden 27. juli.
Det skjønne med pressekonferanser er at noen journalister kan gjøre dem livlige og avslørende. Så, spurte en amerikansk journalist Blinken, «du har snakket om hvordan Russland er isolert internasjonalt, og likevel ser vi utenriksminister Lavrov fly rundt i Afrika og Midtøsten og president Putin dra til Teheran… De påstår at de er ikke isolert, og nå er du i ferd med å ha denne samtalen med dem. Så hva sier det om administrasjonens innsats for å isolere Russland når du faktisk nå tar kontakt med dem for å snakke om problemene?»
Blinkens forklaring var: «Matt, når det gjelder noen av reisene som utenriksministeren, for eksempel, er engasjert i, det jeg ser er et desperat forsvarsspill for på en eller annen måte å rettferdiggjøre for verden handlingene som Russland har tatt …»
Likevel klaget EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell bittert samme dag:
«Lavrov besøk for å prøve å overbevise afrikanere om at det er europeiske sanksjoner som har skylda for alt som skjer … og hele den vestlige pressen gjentar dette. Når jeg skal til Afrika for å si det motsatte, at sanksjoner ikke har noe med det å gjøre, er det ingen som oppfatter det!»
EU-økonomienes kollaps er som et spøkelse som får Biden-administrasjonen til å skjelve. En CNN-rapport 27. juli hadde tittelen: Amerikanske tjenestemenn sier at deres «største frykt» har gått i oppfyllelse ettersom Russland kutter gassforsyninga til Europa. I artikkelen het det at Biden-administrasjonen «jobber som rasende bak kulissene for å holde sine europeiske allierte forent» ettersom tilbakeslaget fra sanksjonene mot Russland rammer dem og «påvirkninga på Europa kan slå som en boomerang tilbake til USA, og øke prisene på naturgass og elektrisitet.»
Reportasjen siterte en navngitt amerikansk tjenestemann som sa at Russlands gjengjeldelse mot vestlige sanksjoner har plassert Vesten på «ukjent territorium». Det er nok å si at Blinkens oppfordring understreker det desperate hastverket i Washington for å åpne ei kommunikasjonslinje til Moskva på politisk nivå.
Hvordan dette helomvendinga slår ut i europeiske hovedsteder, spesielt Kiev, gjenstår å se. Blinken ledet den vestlige boikotten av Lavrov på G20-utenriksministermøtet på Bali så seint som 7.-8. juli. President Biden ønsket en glamorøs velkommen til Zelenskijs kone Olena Zelenska til Det hvite hus som var på et høyt profilert besøk forrige uke, på et tidspunkt da Blinken forberedte sin oppsiktsvekkende kunngjøring.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar: Lavrov is on Blinken’s list of people to call
