oss 100 kroner!
Man beveger seg i en mer totalitær retning.
Advokat Barbro Paulsen intervjuet av Julia Schreiner Benito.
– Min påstand er at domstolene ikke er uavhengige.
Det viktigste det er å ikke være redd,for den frykten, den er lammende og gjør at man ikke klarer å tenke rasjonelt.
Og så tenker jeg at kraften vi besitter inni oss, lysets lampe «within», finner folk tak i den så spiller det ingen rolle, egentlig hva som skjer i verden, for du bestemmer jo selv.
Jeg har vært redd for rettsstaten, jeg har vært redd for friheten vår og jeg har jo sett at de plukker den fra oss litt etter litt etter litt så det er det jeg har vært mest redd for det er fremtiden, spesielt for ungene.
Vi har en slags kollaps av hele systemet, ikke bare rettsstaten, men så er det fortsatt veldig mye fragmenter som fortsatt fungerer, men du må være litt lur som en rev. Det er mange briljante advokater der ute som virkelig kan jussen til fingerspissen, men jeg tror det er litt andre spilleregler i rettsstaten akkurat nå, i hvertfall når det kommer til menneskejussen – barnevern, straffe, tvang.
[Video 13 minutter]:
Vi har en forkjærlighet i Norge og en tradisjon på bruk av tvang. Også der ser man at staten har fått større makt, mye større makt mot enkeltindividet. Enkeltindividet må bevise sin uskyld fremfor at det er staten da som har bevisbyrden som jo loven sier.
Jeg tror på at folket har glemt at det er folket som eier domstolen, det er folket som eier regjeringa, det er folket som eier styresmaktene generelt, så jeg tror vi har sovet i timen, vi kan takke oss selv litt for at vi kommer dit, man har ikke trent opp den der muskelen for kritisk tanke og vi har hatt det så godt så lenge.
Jeg tenker at vi har blitt et ganske grenseløst folk, vi tør ikke sette grenser for oss selv, for vi er så redde for å bli upopulære, hver gang du har et relasjonelt problem så snur du ryggen til folk også går du istedenfor å ta den debatten. Du forlater venner, du forlater folk du er utrolig glad i.
Vi har blitt litt kaldere med teknologien, så det her er jo en en gave til oss, som jeg håper vi har tenkt å forvalte.
At politiet tar ut tiltale mot folk uten bevis, og at det er forsvaret, altså min klient ved meg, som er nødt til å innhente bevis, igjen det her med bevisbyrden, det er surrealistisk.
Den bruken av tvang, når du ser det så tydelig nå, altså det er så galskap at jeg har nesten ikke ord for å se hvordan verktøyet vi bruke mot våre medmennesker og ser i rettssalen nå at folk som ikke er kriminelle, som ikke har vært i nærheten av å være kriminelle blir faktisk dømt.
Selvfølgelig, coronarelatert problematikk, som at du dro hjem og hadde karantene i 10 dager og var lydig etter å ha testet seg, men da får en bot på 20.000 og tiltalt hvis du ikke betale den for at du var hjemme i 10 dager, du var lojal.
Jeg ser mye absurd, rettssalene nå, alt er digitalt. Du kan til og med ha rettssaker digitalt nå, og hvor er da nærkontakten? Hvor er øyekontakten, hvor er kroppsspråket? Hvor er personvernet? Altså du kan ha ti stykker i rommet sammen med deg mens du har… altså en part,
En advokat skal trå etisk innenfor rammen, selvfølgelig.
Du har liksom mistet nærheten, kanskje vi også som folk og kollektiv. Vi har dyrket det kollektive veldig lenge og ikke individet.
Jusstudiet for eksempel har tre studiepoeng gjennom et masterstudium – tre studiepoeng som omhandler etikk, mens ett år omhandler EU-retten.
Jo lenger vekk makta er og beslutningene, det ser du med fylkes- og kommunesammenslåingen også. Altså når du ikke har hjertepersonene som elsker bygda si eller noen som kjenner jordbruket oppe i den dalen, og hvordan det fungerer og du sentraliserer makt så får du mindre folk å forholde deg til til å ta store beslutninger over hodet på folk.
Hvis et land som du bor i ikke lenger har suverenitet,
Hvis det landet har avgitt mye av sin suverenitet i fremmede hender, i en fremmed makt så det ganske naturlig å tenke at folket også mangler suverenitet fordi det er myndighetene som har blitt forbildene, så hvor hellig holder vi det?
Som Erna Solberg sa på talerstolen i FN, tror jeg det var, eller WHO så sa hun det at «nordmenn har ingen geografiske rettigheter på Norge.»
Vi må huske på at Norge har tilsluttet, altså ratifisert masse internasjonale traktater.
Og jeg tror du skal være rimelig nerd hvis du skal ha oversikten over hva man har signert og ikke signert, og hvor mye påvirker det ?
Vi kan jo se at vi selger krafta til Tyskland.
Hva det er for slags internasjonal forpliktelse? Landet Norge tjener ikke noe på på det og de ødelegger naturen med vindmøller og alt det her. Unnskyld at jeg sier det, men det blir så tullete for meg.
Men den WHO-traktaten – det at Norge skal avgi suverenitet dersom naturkatastrofe eller pandemi vil da bety at man, akkurat som i kommune- og fylkessammenslåingen, istedenfor at en ordfører oppe i Vardø skal bestemme hva som skjer i det området, så er det altså noen sentralt i Tromsø for eksempel som skal bestemme, det blir det samme hvis du får en naturkatastrofe i Norge eller en pandemi, er det da noen en eller annen plass, hvor?
FN? Brussel? Hvor sitter de, og hvem er den makta?
Hvem er det egentlig da som skal bestemme hva slags inngrep man skal gjøre i Norge?
Og det faller så på sin egen urimelighet og dumskap at jeg nesten ikke klarer å ta det seriøst.
Håpet måtte jo vært at domstolen skulle vurdert lovligheten av en slags «Her, værsågod, vi gir makt til teknokratene langt i fra Norge som ikke kjenner våre fjorder og våre daler og vår logistikk og vår befolkningstetthet og alt det unike med landet skal bestemme da.» De har ikke noe forutsetninger for det.
Jeg skal vi i alle fall gjøre mitt aller ytterste for at man skal få muligheten til å få en domstol til å vurdere spørsmålet om det er lovlig at helseministeren avgir suverenitet til fremmed makt uten tilslutning i folket eller uten å ha i det hele tatt spurt om folk synes at det er greit.
Det virker som alle er livredd for å si noe, og det skjønner jeg for det har en pris, du får juling. Men prisen på sikt med å ikke kjempe for det vi har, kjempe for framtida til ungene den er mye høyere.
Du har jo Grunnloven fortsatt og den sier at ved motstrid med internasjonal rett, så skal norsk rett ha forrang, sånn at vern om enkeltindividet, i menneskerettighetskapitlet samt sammenholdt med den øvre paraplyen som er de Gudgitte rettighetene, de naturrettighetene som vi har bare i kraft av å være levende, vil i utgangspunktet stenge for at det kanskje er i realiteten er sånn som jeg ser det.
Så det ytterste og øverste og helligste vernet vi mennesker har er de umistelige, Gudgitte og da snakker jeg ikke om Gud som i religion, men de rettighetene som vi innehar bare i kraft av å være levende, og det er ikke menneskeskapt. Og jeg tenker at alt som er skapt av naturen har forrang overfor menneskeskapt juss og der ligger vernet vårt, og det er det jeg prøver å gå i dybden på, prøver å belyse, hvor fundamental og fantastisk interessant naturretten er.
All lov, uansett hvilken lovbok vi snakker om, må hente sin autoritet fra noe og hvis du hente en autoritet, altså en evne til å kunne bruke et middel mot noen, som ikke har legitimitet, men som kun hentet sin kraft fra interesser vil tape sin kraft fordi naturretten er sterkere.
Jeg bruker det i alle mine saker fordi det handler litt om å snu tankegangen, hente den rene skjære fornuften, og hvis du klarer å bringe det frem i en rettssal, og du har en dommer som er lydhør, ikke minst lekdommere som er veldig viktig aktør i retten, så appellerer du nettopp til det det der menneskelige, det som er likt hos oss alle, det at vi glad i ungene våre, det at vi egentlig ikke ønsker skade våre medmennesker. Vi må bruke domstolen til å dømme noen til noe som faktisk fungerer.
Du kan for eksempel si at «er det sånn at vi ønsker å ha en stat som ikke har en skyhøy bevisbyrde hvis den skal dømme et enkeltindivid?»
Vi har jo unger alle sammen.
Ønsker vi ikke at de skal ha det vernet?
At det er faktisk de rammene som vi engang hentet fra en kilde som var fornuftig og menneskelig i vår rettsstat eller ønsker vi å «cherry-picke» akkurat de bærene vi vil ha når det passer på det utfallet som vi vil ha når man får en domstol som for politisk?
Eller skal vi ha det overordna vernet som ligger fast uansett hva saken handler om?
Sånn at vi vet, “Å hvis vi ikke har det så er jo du i fare, ungene dine, mine, da er vi alle i fare.”
Og den bruker som regel å virke, at du bruker den menneskelige biten til å bare speile at vi ror alle egentlig i samme båt, vi er ikke fiender.
Vi må ta vare på hverandre, vi må slutte å høre på «mor og far myndighet», må slutte å søke ut for svar, søke inn. Det øyeblikket du søker inn vil du ha de svarene.
Og de fleste mennesker er gode.
Så vi må bare ta tilbake det som vi engang hadde, den evnen til å stole på oss selv og vi må vokse opp, vi må bli voksne, vi må bli modne alle og enhver, på hver vår måte da, men ja, jeg tror vi får en ny runde, og jeg tror vi får noen prøvelser foran oss igjen.
Også tenker jeg at kanskje det aller viktigste i denne tida, det er å ta valg.
Ikke bare la alt flyte hele tida, men ta valg for «hva slags liv vil jeg ha?»
Videoen er tekstet for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.
