oss 100 kroner!
«For mange bønder er det slutten på deres virksomhet, og de vil kjempe til det siste. Noen ganger går disse gårdene generasjoner tilbake, de ble bygget for hånd, og folk føler bøndenes hjerte og sjel. Alt dette blir tatt bort.»
Dette skriver Senay Boztas i UnHerd.
Hun skriver videre:
Jan Brok, nestleder i partiet BoerBurgerBeweging (BBB), forstår hvorfor nederlandske bønder har brukt den siste måneden på å blokkere matdistribusjonssentre, veier og ministres innkjørsler . De er forferdet over en ny miljøpolitikk som vil bety en sannsynlig 30 % reduksjon av husdyr.
Nederland er et land med fire millioner storfe, 13 millioner griser, 104 millioner kyllinger og litt over 17 millioner mennesker. Det er Europas største kjøtteksportør med et samlet areal på litt over 41 000 kvadratkilometer, og en femtedel av dette er vann. Det er et av verdens tettest befolkede land, med EUs høyeste tetthet av husdyr.
I flere tiår har denne suksessen innen handel og landbruk vært ledsaget av høye utslipp av skadelige nitrogenforbindelser , inkludert nitrogenoksider som slippes ut av industri og transport. Nivåene falt , og i 2015 introduserte nederlenderne en «handelsordning» kjent som Programmatische Aanpak Stikstof (PAS) for å prøve å redusere forurensningen.
Men en statsrådsdom i 2019 – om en sak anlagt av to lokale miljøorganisasjoner mot forskjellige gårder – slo fast at denne motregningsordningen var ugyldig. Det kunne ikke gis tillatelse til forurensende prosjekter eller utvidelse av gårdsbruk i bytte mot lovede nitrogenrelaterte reduksjoner i fremtiden: reduksjonene måtte komme først.
Regjeringa fikk panikk og satte i verk en rekke strakstiltak som ikke hadde noen særlig virkning. Og så i januar lovte lovet den konservativ-liberale-kristne koalisjonen å halvere nitrogenproduksjonen innen 2030.
Planer utarbeidet av embetsmenn inkluderer å kutte husdyrantallet med 30 %. Mer enn € 500 millioner blir fremført for regionale myndigheter for å kjøpe ut bønder i år og neste år.
I spissen blant koalisjonspartnerne er partiet Demokratene 66 (D66). De insisterte på «reell handling for klimaet» i sitt siste manifest . Tjeerd de Groot, D66 natur- og oppdretts talsmann, påpekte at Nederland er Europas største nitrogenutslipp, etterfulgt av Belgia og Tyskland. Han fortalte et aktualitetsprogram forrige uke: «Det er helt avgjørende – men også smertefullt – at planene går gjennom.»
Og da kom bondeopprøret
På steigan.no har vi omtalt dette opprøret i disse artiklene. Som vanlig i slike tilfeller er det ikke mange norske medier som gjør oss rangen stridig.
Fristaten Boerenland
Fredag kveld 15. juli 2022 erklærte sinte bønder i Alblasserwaard og Vijfheerenlanden fristaten Boerenland – «Bondelandet».
Teknokratenes og finanskapitalens nådeløse klassekamp
Disse «klima-» eller «miljøtiltakene» er typisk for den teknokratiske eliten i Europa og Nord-Amerika. Ut fra en påstått bekymring for «klimaet» iverksetter de en diktatorisk og ekstremistisk politikk mot egen befolkning som tar sikte på å utarme dem og ekspropriere dem til fordel for storfinansen, agrobusiness og andre sektorer av den globale vestlige overklassen. Fra finanskapitalen side, er dette, slik vi har pekt på mange gange, rå klassekrig, slik investoren Warren Buffett sa det så presist.
De partiene som sier at de støtter arbeiderklassens og de lavere klassenes klassekamp, har det stort sett vært tyst, hvis de da ikke direkte har tatt overklassens standpunkt.
Vi opplevde det samme med «de gule vestene», som også var et opprør mot påstått «klimapolitikk». Da var venstrepressa nesten helt tyst og venstrepartiene så i avsky en annen vei.
Piketty: brahminvenstre og markedshøyre
Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty gjorde sitt internasjonale gjennombrudd med boka Kapitalen i det 21. århundre.
I 2018 kom han med en annen analyse som knapt har vært omtalt, men som absolutt burde diskuteres. Arbeidet har tittelen Brahmin Left vs Merchant Right, og er foreløpig ikke popularisert. Dette er et forskningsprosjekt der Piketty har tatt for seg velgerdata fra perioden 1948–2017 for Frankrike, Storbritannia og USA. Piketty skriver:
På 1950- og 60-tallet var stemmegivningen for «venstreorienterte» (sosialistiske og sosialdemokratiske) partier knyttet til lavere utdanning og lavere inntektsgrupper. Dette tilsvarer hva man kan kalle et klassebasert partisystem: underklassevelgere fra de ulike segmentene (lav utdanning, lavlønte, etc.) har en tendens til å stemme for samme parti eller koalisjon, mens overklasse- og middelklassvelgere fra de forskjellige dimensjonene har en tendens til å stemme for det andre partiet eller koalisjonen.
Siden 1970-tallet har «venstrefløy»-stemmene gradvis blitt assosiert med velgere med høyere utdanning, noe som er grunnen til at jeg foreslår å kalle dette et «multielite partisystem» på 2000-tallet: høyutdanningselitene stemmer nå «venstre», mens høyinntekt / høy-rikdom elitene fortsatt stemmer for «høyre» (riktignok i mindre og mindre grad). Dvs. at «venstre» har blitt partiet til den intellektuelle eliten (Brahminene), mens «høyre» kan ses som partiet av forretningseliten (markedshøyre). Jeg viser at den samme transformasjonen skjedde i Frankrike, USA og Storbritannia, til tross for de mange forskjellene i partisystemer og politiske historier mellom disse tre landene.
Det Piketty gjør her er å sammenlikne den vestlige intellektuelle eliten med Brahmin-kasten i det indiske kastesystemet og gjennom store velgerdata vise at denne «kasten» nå stemmer det som kalles «venstre». Venstrepartiene har ifølge Pikettys data forlatt sin gamle klassebasis i arbeiderklassen og de lavtlønte gruppene og istedet blitt partiene til utdanningseliten – «brahminene».
Ifølge Piketty har framveksten til «brahminvenstre» oppstått på grunn av globaliseringa, migrasjonen og den økende utdanninga.
De som derfor har falt utenfor er nettopp arbeiderklassen og lavinntektsgruppene, som tidligere så på og kunne se på venstrepartiene som sine partier. Nå kan de ikke det lenger fordi venstrepartiene er tatt over av brahminene. Piketty sier at det derfor har oppstått ei kløft mellom disse velgergruppene og den nye eliten.
I det indiske kastesystemet er brahminene den høyeste av de fire sosiale kastene. Deres samfunnsmessige oppgaver er å fungere som prester, lærere og skriftlærde. De har ansvaret for å gjennomføre ritualene i templene og har privilegier knyttet til å opprettholde og formidle kunnskapen og de hellige skriftene.
I Pikettys analyse omfatter brahminvenstre alt fra Emmanuel Macron og Hillary Clinton og mot venstre. De er den velutdannede eliten, og de er globalismens presteskap.
Analysen er svært aktuell og den kan brukes til å forklare de sosialdemokratiske partienes sammenbrudd og framveksten av populistpartiene, for ikke å snakke om at den kan forklare hvorfor de gule vestene har oppstått i Pikettys eget Frankrike. Som vi har pekt på før er de gule vestene nettopp et underklasseopprør fra de klassene som ikke lenger representeres av noen venstreside og som føler seg forrådt av «dem der oppe». Vi ser jo også hvordan brahminvenstre reagerer på de gule vestene – med frykt og avsky.
