oss 100 kroner!
«Under pandemien har ungdommer hatt færre sosiale arenaer de kan bruke til å bearbeide erfaringer og utvikle seg. En økning i antall ungdommer som blir innlagt på landets største barne avdeling i samme periode etter intoks, gjør oss bekymret.» Det skriver psykologene Silja Katrina Krøvel og Pia Victoria Lund i Psykologtidsskriftet.no.
De to psykologene skriver:
Flere har i den siste tiden meldt sin bekymring rundt hvordan covid-19 og «nedstengningen» av samfunnet har påvirket ungdom. I april 2020 rapporterte Opinions koronamonitor for Røde Kors at hele 45 % av spurte ungdom mellom 16 og 24 år følte seg ensomme etter at livet hadde endret seg som følge av covid-19 (Røde Kors, 2020). Mental Helses Hjelpetelefon informerte om at det har vært 1630 flere unge under 26 år som har diskutert temaer som selvmord og spiseforstyrrelser i deres chattefunksjon sammenlignet med i fjor. Kirkens SOS har rapportert å ha fått mer enn 5000 telefoner fra unge under 18 år fra 21. mars til 21. mai, og halvparten av ungdommene som ringte inn, hadde selvmordstanker (Fredriksen & Henschien, 2020).
Nedstengningen av viktige sosiale arenaer synes å bidra til økt ensomhet blant sårbare unge. Bekkhus og kollegaer (2020) fant i sin studie av hvordan ungdom har det under covid-19, at de savnet fysisk kontakt med venner, og dette var assosiert med ensomhet og psykiske helseproblemer. Uavhengig av hvem vi er, hvor vi er i livet, om vi trives i selskap med få eller mange, er vi sosiale vesener og grunnleggende avhengige av andre. Å oppleve tilhørighet og kontakt med andre er viktig for oss (Baumeister & Leary, 1995). Fravær av kontakt og forbundethet med andre er kilde til ensomhet. Ensomhet opplever vi også når kontakten med andre er mindre enn vi selv skulle ønske. Den ensomme vil føle seg mer sårbar, ensomheten aktiverer kroppslige stressystemer, og den ensomme blir spesielt årvåken og oppmerksom på potensielle trusler (Hawkley & Cacioppo, 2010). Ensomhet virker negativt inn på livstilfredshet og helse (Støren et al., 2020). Ikke bare faktisk utestengelse, men også den subjektive opplevelsen av utestengelse eller fravær skaper tilsvarende stressreaksjon.
Kommentar: Alvorlig advarsel om den prisen de unge betaler
Smittevernregimet til Erna Solberg og radarparet Guldvog/Nakstad har rammet barn og ungdom spesielt hardt. Barn og unge har nesten ingen risiko for å bli sjuke av covid-19, og dersom de blir det er det uhyre sjelden at de blir alvorlig sjuke.
Likevel har Solberg og helsebyråkratene gjennomført vilkålige stenginger av skoler og arenaer der barn og unge møtes. De har aldri presentert noe vitenskapelig grunnlag for at disse stengingene er nødvendige eller at de faktisk vil begrense antallet sjuke. Skolestengingene ble da også vedtatt mot ønsket og anbefalingene til fagetaten FHI. Solberg, Guldvog og Nakstad har heller aldri brydd seg om å komme med noen konsekvensutredninger om hva de drakoniske «tiltakene» deres vil bety på kort og lang sikt for unge mennekser som får viktige deler av barndommen og ungdommen ødelagt av disse «tiltakene».
Forskere advarer: – Ungdom rammes hardt av lockdown
I en kronikk i Bergens Tidende kom sju forskere med alvorlige advarsler mot nedstenginga av samfunnet, og særlig av skolene på grunn av de kortsiktige og langsiktige skadene denne politikken påfører de unge. De som har forfattet artikkelen er Stine Lehmann, Ragnhild Bjørknes, Ellen Haug, Mari Hysing, Gro Mjeldheim Sandal, forskere ved Det psykologiske fakultet og Pandemisenteret, UiB; Jens Christoffer Skogen, forsker ved Avdeling for helsefremmende arbeid, Folkehelseinstituttet, Bergen; Silje Mæland, forsker ved Det medisinske fakultet og Pandemisenteret, UiB.
Forskerne skriver blant annet:
I april undersøkte studien «Bergen i Endring – Ung i Koronatiden» hvordan 3000 ungdom mellom 13–17 år opplevde nedstengingen av skolene. Vi finner at ungdom selv er svært bekymret for konsekvensene av smitteverntiltakene både på kort og lang sikt.
Undersøkelsen viste at flertallet av elevene påvirkes negativt av mye hjemmeskole og sosial distansering. 63 prosent av elevene rapporterte at de lærte mindre med hjemmeskole.
For om lag 13 prosent av ungdommene ble situasjonen i egen familien verre i løpet av nedstengingen. En tredjedel av ungdommene bekymret seg for at venner hadde det vanskelig i sin familie. Nedstengingen påvirket også ungdommenes søvn.
Ni av ti hadde forskjøvet døgnrytmen betydelig, flere hadde vansker med innsovning og oppvåkning i løpet av natten og oftere mareritt enn tidligere. Halvparten av ungdommene var bekymret for at de får en vanskeligere fremtid. Disse belastningene rammet særlig jenter, ungdom på videregående, unge i lavinntektsfamilier og unge født utenfor Norge.
Ungdommene i undersøkelsen beskrev også med egne ord hva de bekymret seg for. En ungdom skrev det slik:
«Denne tiden med hjemmeskole er vanskelig så jeg er bekymret for at jeg ikke klarer å holde motet oppe med alt arbeidet vi har. Det hadde vært enklere og bedre hvis vi hadde vært på skolen. Jeg føler jeg at jeg gjør det litt dårligere på skolen. Jeg synes det er vanskelig å følge med».
Flere ungdommer opplevde tap av ungdomstid som konsekvens av skolenedstengningen:
«Jeg er redd for at hverdagen aldri går tilbake til normalt, eller at det tar såpass lang tid at jeg ikke får levd ordentlig under de årene som skal være mine beste ungdomsår. Jeg føler «meningen i livet» er borte».
Kommentar: Politikk uten forskningsgrunnlag
Regjeringa Solberg iverksetter det ene vilkårlige tiltaket etter det andre uten at det har noe beviselig forskningsbasert grunnlag, og stenging av skoler er et av dem. Det er absolutt ingen dokumentasjon på at skolestengning har noen positiv betydning når det gjelder å bekjempe dette viruset. Det er derimot langsiktig skadelig for barn og unges immunsystem. Regjeringa skalter og valter med folks hverdag, deres privatliv og deres helse, uten noen gang å legge fram noe som likner konsekvensutredninger. Den politikken som drives overfor ungdom må kalles et hasardspill med unge liv, og det er all grunn til å regne med at de skadene de unge påføres vil få negative virkninger i flere tiår framover.
