oss 100 kroner!
I en artikkel i magasinet Subjekt skriver spaltist Pål-Henrik Hagen om smitteverntiltakene under koronakrisa. Hagens hovedpoeng er at dise tiltakene ikke bare var unødvendige, men at de også gjorde betydelig skade. Pål-Henrik Hagen (f. 1978) er skribent, frilansjournalist og musiker bosatt i Drammen, og har en mastergrad i filosofi fra UiO. Vi gjengir her enkelte av momentene i Hagens artikkel. Hele artikkelen bør leses hos Subjekt:
Fjernet grunnleggende rettigheter
Myndighetene fjernet grunnleggende rettigheter, og innførte de mest inngripende tiltak i fredstid for å bekjempe et virus med en dødelighetsrate på om lag 0.1 prosent for befolkningen totalt, og mye lavere for den yngre halvdel av befolkningen. Å kalle covid-19 allmennfarlig er fremdeles særdeles tvilsomt, og dermed vakler hele det juridiske grunnlaget for å benytte smittevernloven. I tillegg har gjennomføringen av smittevernregimet brutt med alt som er av liberaldemokratiske prinsipper.
Vaksinenes manglende effektivitet
Å forklare fraværet av dommedag med høy vaksinasjonsgrad får ikke støtte fra innleggelsestallene på norske sykehus. I løpet av de siste fire månedene med fritt virusslipp har vaksinerte og uvaksinerte i gruppen 18-65 omtrent identisk innleggelsesrate, som vaker rundt null. Gitt vaksinenes fallende effekt over tid kan en stor del av befolkningen nå klassifiseres som tilnærmet uvaksinerte.
Å fjerne rettigheter fører ikke til dalende smittekurver
Det finnes ingen bevis for at noe smitteverntiltak har hatt effekt på smittespredning, innleggelser eller dødsfall. Det eneste som vises til, er en mystisk symbiose av alle tiltak samlet, som på beleilig vis rettferdiggjør hva enn myndighetene skulle pålegge.
Spådommene var aldri realistiske
Spådommer om potensielt eksponensiell smittevekst var aldri realistiske, og slik vekst har aldri forekommet noe sted.
Tiltakstilhengernes andre halmstrå er modelleringer som anslo dramatiske dødstall og samfunnsmessig sammenbrudd ved fravær av tiltak. Disse modellene bygger på svært feilbarlige data, og har nær sagt alle bommet grovt.
Matematisk og vitenskapelig spekulasjon kan ikke rettferdiggjøre å avskaffe grunnleggende rettigheter. Helsebyråkrater skal ikke gis carte blanche til å stenge ned samfunn. At tiltakene både mangler bevis for effekt, og at tiltaksnivå mangler samsvar med dødstall, gjør dette enda mer tydelig.
Ekstreme kostnader
Den norske stat har brukt 220 milliarder kroner på smitteverntiltak, og uante hundretalls milliarder har gått tapt, og vil gå tapt, i næringslivet. Folk har krav på å vite hva vi fikk igjen for dette vanvittige beløpet. Alt tyder på lite til ingenting – annet enn et gigantisk underskudd.
Tvang og påbud
Tvang er eneste riktige formulering når individuelle rettigheter ble avviklet under trussel om straff. Folk ble nektet å gå på jobb, skole og fritidsaktiviteter, pålagt å bruke munnbind, pålagt å isolere seg hjemme og på hotell, og en rekke andre meningsløse og autoritære krav som ingen kan vise til noe konkret resultat av.
Smittevernregimet må aldri få gjenta seg
De som forsøker å forsvare og opprettholde det, må få motstand. Myndighetspersonene som gjennomførte det, og deres støttespillere i akademia og media, bør holdes ansvarlig for skaden de har påført enkeltpersoner, samfunnet som helhet og verdiene det er tuftet på – ikke få ros for å dytte oss alle nærmere en dystopi.
Les hele artikkelen til Pål-Henrik Hagen i Subjekt.
