Hvor ble det av alle Ukraina-flaggene?

Etter Russland invasjon i Ukraina varte det ikke mange timer før millioner av mennesker hadde prydet portrettene sine med ukrainske flagg. Det var en flaggvifting av en annen verden. Kanskje en av de mest omfattende noen gang. Som kampanje må det ha vært en av de mest vellykkede propagandakampanjene i verden. I dag, tre måneder etterpå, er det knapt et Ukraina-flagg å se. Nå som NATO er i ferd med å tape krigen mot Russland «til siste ukrainer» er det ikke mye Ukraina-solidaritet å se. Hva skjedde?

Google trends kan vise oss at dette ikke bare er et inntrykk vi har. Det kan dokumenteres gjennom å se hva folk har søkt på. Dette er grafen for Norge:

Som man ser av denne grafen ga nordmenn nesten fullstendig f i Ukraina før invasjonen, og det til tross at krigen pågikk i form av den ukrainske hærens daglige bombardementer mot utbryterrepublikkene i Donbass.

Så kom det voldsomme engasjementet i uka 20.-26. februar. Det varet et par uker, og så raste det nedover, nesten like fort som det kom. En måned etterpå var interessen bare 22 prosent av hva den var i toppuka. Og 26. juni er den nede på 6 prosent. Nordmenn gir f igjen. Et godt eksempel er partiet Rødt som engasjerte seg voldsomt i mars. Da partiet gjorde sin halvårsoppsummering 22. juni ble våren største sak ikke nevnt med ett ord!

Hva bryr folk seg om nå? Jo, pride, naturligvis. Og hvordan ser det ut:

Her var også interessen laber i lang tid. I prideuka i 2021 var interessen på 32 prosent av hva den var 5. – 11. juni i 2022, altså før de hensynsløse drapene i Oslo.

I 2020 var det Black Lives Matter som var den store greia. Nå er det knapt noen som bryr seg om BLM:

Interessen var nesten null før 17. mai 2020. Så gikk den rett i taket første uka i juni for så å stupe ned til nesten null igjen. Det hele varte en måned. Dett var dett.

Med sosiale medier blir folk ledet etter en ring i nesa

Sosiale medier kontrolleres av de mektigste kapitalgruppene i verden. De er skapt for å styre tankene og oppmerksomheten vår dit herskerklassen til enhver tid ønsker å styre den. Dette gjøres vitenskapelig ved hjelp av avansert psykologi og algoritmer som fanger opp den minste variasjon i stemninger og følelser.

Facebook eksperimenterte med sosial kontroll

I juni 2014 kom det fram at Facebook driver bevisst manipulasjon av sine brukere. Sammen med Cornell University og University of California har Facebook gjennomført et svært omfattende eksperiment der selskapet har manipulert informasjonen til 689.000 brukere og gjennom dette funnet ut at selskapet kan få folk til å føle mer positivt eller mer negativt om en sak gjennom en «følelsesmessig smitte».

Clay Johnson som bygde opp og ledet Barack Obamas digitale kampanje i 2008 sier at «Facebooks «overføring av sinne»-eksperiment er skremmende». Han føyde til:

Kan CIA utløse en revolusjon i Sudan gjennom å presse Facebook til å fremme misnøye? Skal det være lovlig? Kan Mark Zuckerberg vippe et valg gjennom å fremme Upworthy (et nettsted som er spesialister på å få budskap til å smitte) to uker før et valg. Skal det være lovlig?

I den første pressemeldinga om Cornell-prosjektet sto det at «studien er finansiert delvis av James S. McDonnell Foundation og Army Research Office». Men da dette ble avslørt fjernet man denne informasjonen og benektet det hele. Grundigere undersøkelser viser imidlertid at Jeff Hancock, som gjennomførte studien for Facebook får støtte til sitt arbeid fra USAs forsvarsdepartement via noe som kalles Minerva Initiave. Så altså: Facebook bruker sine medlemmer som laboratorierotter i et eksperiment der det militære er involvert til å se hvordan sosiale medier kan brukes til å manipulere meninger og følelser.

Metoden

Forskerne som ledet prosjektet har beskrevet den metoden de brukte. Det handlet om å styre det som kalles news feed i Facebook. Det er den strømmen av nyheter om venners aktiviteter som hele tida ruller gjennom brukernes FB-sider. Denne strømmen er allerede styrt av Facebook, og det kan for eksempel brukes til reklameformål. Men i dette eksperimentet valgte man la la det følelsesmessige innholdet i meldingene styre hvordan de ble prioritert. Eksperimentgruppa ble delt i to. Den ene delen av brukerne fikk en nyhetsstrøm der det negative følelsesinnholdet i meldingene ble prioritert. Den andre delen fikk en nyhetsstrøm der det positive følelsesinnholdet kom på topp. Forskerne brukte språklige analyseverktøy som kalles Linguistic Inquiry and Word Count software for å finne ut følelsesinnholdet i meldingene. Ei melding måtte innholde minst ett positivt eller negativt ord for å kunne prioriteres.

Ved å bruke disse metodene studerte forskerne hvordan følelser smitter over sosiale nettverk. (Min kommentar: Vi påvirkes antakelig lettere av hva våre venner synes om noe enn av hva en fremmed autoritet sier vi bør mene.) Forskerne fant ut at de kunne øke eller minske den positive eller negative responsen gjennom å øke eller minske det negative eller positive innholdet i nyhetsstrømmen.

Forskerne var også i stand til å registrere en tendens til tilbaketrekking: folk som fikk færre positive eller negative tilbakemeldinger ble mindre aktive.

Som jeg har pekt på tidligere deltok Facebook aktivt i å manipulere følelsene til brukerne sine, og konklusjonen må ha vært oppmuntrende for deres oppdragsgivere: Det er svært lett å manipulere følelsene våre, og dermed adferden vår gjennom aktiv bruk av sosiale medier.

Kontrollere narrativen

Financial Times melder at CIA har fått smaken på sosiale medier. Finansavisa skriver at CIA skal trappe opp bruken av Amazons kommersielle programvare. CIAs informasjonssjef (?) Doug Wolfe sier at CIA er så fornøyd med dette at de allerede nå skal flytte en del av sine operasjoner over på Amazons plattformer. Og Pentagon studerer hvordan de kan bruke Twitter til å påvirke folks holdninger.

Avisa The Guardian skriver at det britiske forsvaret har opprettet en egen avdeling av Facebook warriors, som er trent i psykologisk krigføring og bruk av sosiale medier til å føre ukoonvesjonell krig i informasjonsalderen. Denne styrken vil bruke denne kompetansen gjennom sosiale medier for å forsøke på å kontrollere narrativen, som avisa skriver.

Israel Defence Forces (IDF) har gått i spissen for statlig/militær bruk av sosiale medier, slik de gjorde under Operation Cast Lead i Gaza i 2008–2009. IDF er aktivt på 30 plattformer, inkludert Twitter, Facebook, Youtube og Instagram, og på seks forskjellige språk. Mange land har tatt kontakt med IDF for å lære av deres metoder.

Om fortellerkunstens rolle i krig

Det å kontrollere narrativen handler om noe helt grunnleggende ved oss mennesker. Vi liker å tenke på oss sjøl som rasjonelle individer som former våre meninger gjennom rasjonell veiing av argumenter og fakta. Virkeligheten er helt annerledes. Jeg har behandlet dette grundigere i artikkelen Fortellerkunstens rolle i krig.

George P. Lakoff er en amerikansk forsker, en såkalt kognitiv lingvist. Han argumenterer for at fortellinger og metaforer er helt sentrale for måten vi tenker og handler på. En begrepsmessig metafor er ikke bare et språklig grep som brukes i kommunikasjon, den former også måten vi tenker på og det vi gjør. I boka Metaphors We Live By (1980) skriver han og Mark Johnson om hvodan hverdagsspråket er fullt av sånne metaforer som vi ofte ikke legger merke til.

Lakoff har også utviklet begerepet embodied mind, altså at hjernen er helt avhengig av hvordan resten av kroppen er og fungerer. Han argumenterer for at begrepene våre, selv de mest anayltiske av dem, er langt fra så krystallklare og kategoriske som vi liker å tenke at de er. Tvert om er de like sammensatte og uklare som resten av kroppen vår. «Vi er nevrale skapninger. Våre hjerner henter stoff  fra resten av kroppene våre, og slik de fungerer i verden bidrar til å strukturere de begrepene vi bruker til å tenke. Vi kan ikke tenke hva som helst – bare hva våre kroppslige hjerne tillater oss.»

Hjernene våre er helt avhengig av narrativer for å forstå verden. Og når vi først har godtatt en narrativ er det ikke lett å godta fakta som er i strid med narrativen. Derfor er det så viktig for de 0,01% som eier mesteparten av verdens rikdommer at de også kontrollerer de massemediene som kontrollerer oss. Og det gjør de. Gjennom dem kan de sørge for at de narrativene som tjener deres interesser forsterkes og de narrativene som går imot dem svekkes eller blir helt borte. De som driver psykologisk krigføring vet også at slaget om den kollektive bevisstheten er viktigst det første døgnet. Vinner de det slaget, så hjelper det ikke så mye hva slags fakta som måtte komme opp etterpå. Derfor tror for eksempel flertallet av nordmenn og europeere at Russland sto bak nedskytinga av flyet MH17, enda det ikke finnes en skygge sv bevis for det. Den narrativen ble preget inn i hjernene våre i de første avgjørende timene av oppslag som dette.

Konklusjon: De styrer følelsene våre som om de hadde festet en ring i nesene våre

Dataene fra Ukraina, pride og Black Lives Matter er ikke til å bortforklare. Hver enkelt person som skifter profilbildet sitt kan si at det er et personlig valg, og det er det sikkert. Men når personlige valg går så til de grader i takt som vi har sett i disse tilfellene, er det ikke snakk om personlige valg lenger. Da handler det om global manipulering opp til noe som likner massepsykose.

Det betyr at vi også kan styres til nesten hva som helst. Vil makthaverne ha oss til å støtte full krig mot Russland, vil de antakelig få det til å bli et massekrav i sosiale medier. Sjøl om det ville bety en nesten total utslettelse av menneskeheten.