oss 100 kroner!
I et intervju med den tyske avisa Bild sier Tysklands utviklingsminister Svenja Schulze (SPD) at hun frykter den største sultkatastrofen siden den annen verdenskrig.
Schultze sa:
«Situasjonen er svært dramatisk. På grunn av Corona, ekstrem tørke og nå krigen, har matvareprisene over hele verden økt med en tredjedel og er nå på rekordnivåer. Verdens matvareprogram antar i dag at langt mer enn 300 millioner mennesker lider av akutt sult og må hele tiden revidere sine prognoser oppover. Det bitre budskapet er at vi står overfor den verste hungersnøden siden andre verdenskrig, med millioner av døde.»
Lockdown og andre «koronatiltak» drev millioner inn i sult
Schultze viser til FNs matvareprogram FAO, og de slo fast nylig at antallet mennesker som var rammet av sult i 2021 var på minst 193 millioner og at for dette ene året alene ble 40 millioner mennesker drevet inn i hungersnød.
FAO oppgir at det var tre faktorer som til sammen førte til denne største økninga av sult i nyere historie, og det var «konflikter, ekstremvær og økonomiske sjokk». Og FAO skrev at de landene som var verst rammet var Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, Jemen og Afghanistan. Organisasjonen skriver også at «økonomiske sjokk» som ble forverret av covid «rammet 30,2 millioner mennesker» i 21 land.
Til dette er å si at Afrika har hatt svært få dødsfall som har vært relatert til koronasmitte sammenliknet med andre kontinenter. Jemen og Afghanistan sulter på grunn av kriger som Vesten og Norge støtter.
For det globale sør er det ikke covid, men lockdown og andre «koronatiltak» som har drevet millioner av mennesker ut i fattigdom og sult. Store deler av den økte sulten skyldes dermed ekstreme politiske tiltak og ikke ekstremvær.
Sanksjonene og krigen fører til nye millioner i hungersnød
Krigen i Ukraina fører til stans i eksporten av hvete fra et av verdens viktigste kornkamre. (Dette er en av de mange grunnene til vi er imot denne krigen og ønsker at den skal opphøre så fort som mulig.) Hvis man er opptatt av å hindre en enda verre hungersnød bør man altså kreve stans i kamphandlingene og fredsforhandlinger NÅ. Fortsatt krig vil gjøre sulten i verden enda verre.
Men også de vestlige sanksjonene fører til sult.
Nesten halvparten av Afghanistans befolkning, mer enn 19 millioner mennesker, vil oppleve ekstrem sult ifølge en rapport utarbeidet av flere FN-organisasjoner 10. mai.
Den 13. januar ba FNs generalsekretær Antonio Guterres USA om å frigjøre milliardreservene som tilhører Afghanistan.
FN-sjefen sa at den fortsatte beslagleggelsen av Afghanistans utenriksreserver forverrer den akutte humanitære krisen det krigsherjede landet står overfor.
Vesten med Norge som trofast haleheng har i 20 år ødelagt Afghanistans økonomi og samfunnssystem. Det er hovedårsaken til sult i dette landet. I tillegg er det altså en direkte forbindelse mellom USAs tjuveri av Afghanistans utenlandsreserver og den økte sulten landet opplever nå.
Vi noterer oss at dette ikke bekymrer de mange i Norge som sier at de er opptatt av menneskerettigheter akkurat nå. Dette er et ikke-tema for hele den politiske skalaen i Norge – fra høyre til venstre.
Sanksjoner dreper
Ryan McMaken ved Mises Institute skriver:
Tanken bak sanksjoner har lenge vært å få befolkninga til å lide slik at «folket» skal gjøre opprør mot det regjerende regimet og tvinge regimet til å slutte med politikken som de sanksjonspåleggende regimene finner kritikkverdig. I mange tilfeller er det uttalte målet regimeendring.
Det er folket man rammer, men om man dermed rammer presidenten eller regimet er et annet spørsmål. Sanksjonen kan like gjerne konsolidere makta til den regjeringa som er mål for sanksjonene og føre til mer undertrykking.
Sanksjoner kan også gi uønskede bivirkninger. Som Richard Haass ved Brooking Institution viser:
Å prøve å tvinge andre til å delta i en sanksjonsinnsats ved å true med sekundære sanksjoner mot tredjeparter som ikke er villige til å sanksjonere målet, kan forårsake alvorlig skade på en rekke amerikanske utenrikspolitiske interesser. Dette er hva som skjedde da det ble innført sanksjoner mot utenlandske firmaer som brøt vilkårene i amerikansk lovgivning som berører Cuba, Iran og Libya. Denne trusselen kan ha hatt en avskrekkende effekt på viljen til enkelte individer til å gå inn i forbudte forretningsaktiviteter, men på prisen av økende anti-amerikansk sentiment … Sanksjoner økte den økonomiske nøden på Haiti, og utløste en farlig og kostbar utvandring av mennesker fra Haiti til USA. I det tidligere Jugoslavia svekket våpenembargoen den bosniske (muslimske) siden gitt det faktum at Bosnias serbere og kroater hadde større lagre med militære forsyninger og større tilgang til ytterligere forsyninger fra eksterne kilder. Militære sanksjoner mot Pakistan økte dens avhengighet av et atomalternativ, både fordi sanksjonene avskjærte Islamabads tilgang til amerikansk våpen og ved å svekke pakistansk tillit til amerikansk pålitelighet.
Sanksjonene rammer vanlige folk i Europa
Allerede nå ser vi at sanksjonen mot Russland har skadet økonomiene til svært mange europeiske land. Inflasjon, energimangel og forsyningsproblemer er blant det som rammer folk, og da først og fremst fattigfolk og vanlige arbeidsfolk.
Gåte: Hvorfor støtter venstresida sanksjoner?
Hvis det er slik at sanksjoner faktisk er et krigsvåpen som i dette tilfelle brukes at et antall imperialistiske makter for å ramme en annen imperialistisk makt, og disse sanksjonene først og fremst rammer arbeidsfolk og de mest utsatte både i øst og vest, hvordan kan det da ha seg at venstresida går inn for dem?
