Av Pål Steigan.
Dette er et svar til en artikkel av Magnus Marsdal i Klassekampen 10. mai 2022. Innlegget ble publisert som leserinnlegg i Klassekampen 13. mai 2022.
Russlands invasjon i Ukraina var et brudd på folkeretten, men det var ikke første slag i denne krigen. Krigen har pågått siden 2014 og har kostet 14.000 menneskeliv i Donbass. Etter invasjonen endret krigen karakter, men på hvilken måte?
Tidligere CIA-sjef (2009–2011) og tidligere forsvarsminister i USA (2011–2013) Leon Panetta har innrømt at denne krigen er en krig mellom USA og Russland. Han sa det slik:
«Det er en stedfortrederkrig med Russland enten vi sier det eller ikke.»
Den tidligere amerikanske hærens Europakommandør Ben Hodges sier at målet med krigen er å «bryte ryggen til Russlands evne til å projisere makt utenfor Russland».
USA har til nå bevilget 40 milliarder dollar til denne krigen og Boris Johnson sier fra London at Zelenskij ikke forhandle fram noen avtale med Russland, «fordi Vesten ikke er klare for det».
Magnus Marsdal, som vel aldri har utmerket seg som utenrikspolitisk analytiker, fornekter virkeligheten, og påstår mot alle fakta at krigen først og fremst er «ukrainernes motstandskamp». Han lukker øynene for at USA og NATO bare bruker ukrainerne som kanonføde i en krig der Vesten tar sikte på å påføre Russland mest mulig skade.
Les: Om å «knekke Russlands rygg» – USAs krigsmål kommer til syne i Ukraina
Dermed har han kommet i skade for å alliere seg med det mektigste imperialistblokka i verden mot en annen og mye svakere imperialist, nemlig Russland.
Dette er et forræderi mot arbeiderklassens idealer og mot anti-imperialistisk politikk.
Det riktige i dag for sosialister er, som under første verdenskrig, å ikke støtte noen av de krigførende partene. Det var Rosa Luxemburgs standpunkt. Det er også gyldig i dag.
Marsdal skriver innfløkt om Rødts NATO-standpunkt, men realiteten er at Rødt nå ved flertallsvedtak i landsstyret har lagt NATO-motstanden på hylla. Hans linje går ut på at Norge ikke kan gå ut av NATO før vi har bygd opp et sterkt nasjonalt forsvar.
Hvis det er noe som er en «gutteromsfantasi» er det forestillinga om at man kan bygge et nasjonalt forsvar når vi er med i NATO. Norge er totalt integrert i NATO, alle forsvarsbevilgninger er dermed NATO-bevilgninger.
Det er et brudd mot Rødts program og mange tiår med fredspolitikk, å innbille folk at NATO representerer noen form for forsvar for Norges sikkerhet. NATO-medlemskapet er tvert om en garanti for at vi vil bli slagmark for en eventuell storkrig mellom Russland og USA.
Les: NATO-seier for Moxnes – og for NATO
Det egentlige målet for vårens kampanje mot steigan.no har fra NATO-tilhengernes side vært å utrydde NATO-motstanden på Stortinget. De har slått på sjækene (steigan.no), men men mærra (Rødt). Og de har lykkes.
Rødt er temmet og brakt inn i folden. Dette er tragisk for et parti som hadde mange muligheter, og det er svært ille for det norske folk. At Marsdal føler seg vel med å lire av seg nedsettende bemerkninger om meg, er i denne sammenhengen ikke noe å bry seg om.
Pål Steigan
Sjefredaktør i steigan.no
PS: Aftenposten melder at Sverige og Finland er på vei inn i NATO. Hva vil det si for Rødts drømmer om en «nordisk forsvarsallianse»?