oss 100 kroner!
En rekke faktorer er mer plausible hypoteser enn myndighetenes restriksjoner, for å forklare at Norge kom godt ut av pandemien. Dette skriver professor Hans Petter Graver i en kronikk i VG.
Graver skriver blant annet:
Ifølge coronakommisjonen har myndighetenes pandemihåndtering fungert godt. Samtidig har kommisjonen en rekke kritiske betraktninger om smitteverntiltakene, som krav om isolasjon og karantene, innreiserestriksjoner og nedstengning av virksomheter og samfunnsfunksjoner.
Verken den smittevernfaglige begrunnelsen eller forholdet til menneskerettighetene ble godt nok utredet, noe som førte til at beslutningene ble lite treffsikre, hadde utilsiktede konsekvenser eller ble vanskelige å gjennomføre.
Samlet sett var regjeringens grunnlag for å beslutte smitteverntiltak i mange tilfeller mangelfullt.
Ikke dokumentert at smitteverntiltakene hadde noen effekt
Myndighetene viser til de laven smittetallene og dødstallen i Norge og hevder at dette viser at smitteverntiltakene var nødvendige. Men professor Graver spør:
Er det en rimelig hypotese? Mange vil kanskje sammenligne med andre land og vise til den lave dødeligheten i Norge. Men mange land har hatt mye strengere tiltak enn Norge, og likevel hatt mye høyere dødelighet.
Han viser at det er en lang rekke andre faktorer som like gjerne kan forklare de norske tallene.
Strukturelle, økonomiske og kulturelle forhold ved det norske samfunnet var en styrke i møtet med pandemien og kan bidra til å forklare hvorfor vi som land har klart oss godt. Ingen av disse faktorene er noe som myndighetene alene kan ta æren for, og de er i alle fall ikke resultat av smittevernrestriksjoner.
Professor Graver spør: Var restriksjonene nødvendige for de gode resultatene?
Og hans kommentar er:
Foreløpig er det lite forskning på effektene av myndighetenes reguleringer. Dette gjør at en antagelse om at smitteverntiltakene var nødvendige fremstår som en ren hypotese.
Mangelfulle prosesser, usikkerhet og manglende faglig grunnlag
Myndighetenes restriksjoner var ifølge koronakommisjonen resultat av mangelfulle prosesser og basert på usikkert, og på manglende faglig grunnlag. Restriksjonene har ført til mange skader på samfunnet og på mange mennesker.
«Det som imidlertid er sant,» skriver Graver, «er at restriksjonene har hatt en lang rekke negative virkninger. De har påført mange ensomhet og lidelser og store omkostninger. Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen. Mange har vært henvist til ensomhet og isolasjon. Innreiserestriksjonene har gjort hverdagen vanskeligere for arbeidstagere som er avhengig av å krysse grensen.»
Innskrenkning i demokrati og rettssikkerhet
Hans Petter Graver var blant de første som pekte på at gjennom sine tiltak fra og med 12. mars 2020 satte myndighetene rettsstaten til side og innførte Smittevernstaten.
Les: Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
I kronikken i VG skriver han:
Myndighetene har hele tiden hevdet at det å vedta restriksjoner har vært så viktig at det har begrunnet innskrenkninger både i demokrati og rettssikkerhet.
Det er stor grunn til ettertanke hvis det viser seg at restriksjonene har bidratt lite til å begrense pandemiens herjinger.
