USA har lenge ført en hybridkrig for å skade eller ødelegge Russland

0

Den folkerettsstridige russiske invasjonen i Ukraina kom ikke som lyn fra klar himmel. Den er en følge av en lang serie begivenheter som har ført oss fram til det som i virkeligheten er den første virkelig alvorlige stedfortrederkrigen mellom USA og Russland. I Ukraina begynte denne krigen med det USA-ledede statskuppet i februar 2014. Og siden da har USA videreutviklet sin hybridkrig mot Russland.

Hvis man vil ha et innblikk i tenkninga bak denne krigen og hvordan den er planlagt fra område til område, bør man ikke lese russiske kilder, men gå til den virkelige kilden: USA sjøl.

USAs militære «tenketank» RAND Corporation publiserte rapporten Extending Russia – Competing from Advantageous Ground i 2019. Hele rapporten kan lastes ned her. RAND la ikke akkurat fingrene i mellom.

RAND Corporation er tenketanken til USAs væpnede styrker, altså Pentagon. Det betyr at det alltid er nyttig og viktig å følge med på hva som kommer derfra. RAND utreder strategier og forslag til handlingsplaner for de militære styrkene.

Det finnes et utførlig sammendrag av rapporten på nettsidene til RAND.

RAND vurderer en rekke muligheter; alt fra å øke USAs energiproduksjon for å stresse Russland økonomi til å gjennomføre ytterligere handelssanksjoner til å gi mer støtte til væpnede militser som SDF i Syria.

USAs støtte til de kurdiskdominerte YPG-styrkene rubriseres som «kostnadsøkende tiltak» mot Russland. Faksimile fra RAND-rapporten.

Her er noen av de tiltakene som vurderes:

  • Øke USAs energiproduksjon
  • Øke sanksjoner på handel og finans
  • Øke Europas import av flytende naturgass fra USA
  • Oppmuntre til emigrasjon av fagfolk fra Russland
  • Gi dødelig hjelp til Ukraina
  • Øke støtten til syriske opprørere
  • Fremme liberalisering i Hviterussland
  • Styrke båndene til Sør-Kaukasus
  • Redusere Russlands rolle i Sentral-Asia
  • Svekke russernes tro på eget valgsystem
  • Oppmuntre til sosial og politisk uro i Russland
  • Svekke Russlands image i utlandet
  • Trappe opp utplassering av militære styrker nær Russlands grenser for å stresse landet
  • Utstasjonere taktiske atomvåpen nær Russland
  • Øke militariseringa i Svartehavet
  • Øke USAs styrker i Europa og antallet NATO-øvelser

Dette er bare noen av de tiltakene RAND drøfter. Forskerne er ikke like begeistret for alle sammen. De peker blant annet på at et nytt våpenkappløp med Russland riktignok vil kunne belaste Russland, men det vil også belaste USA sjøl.

Her må det skytes inn at USAs militære opptrapping ikke har ført til økte rustningsutgifter for Russland. Snarere tvert om har Russland redusert sine utgifter til de militære styrkene og våpensystemene skriver SIPRI.

En må huske på at denne rapporten ble skrevet mens Donald Trump ennå var president i USA. Det betyr at RAND var skeptisk til hvor mye av deres tankegang presidenten ville tillate. Nå er situasjonen en annen. Den nåværende administrasjonen i USA ser ut til å kjøre langs den ruta RAND har lagt opp, og vel så det.

Hva vil RAND satse på for å svekke Russland?

Etter å ha analysert ulike alternativer foreslår RAND åtte tiltak som de mener USA bør gjennomføre for å svekke Russland:

  • Utvide USAs energiproduksjon
  • Flere og større handelsmessige og finansielle sanksjoner
  • Øke styrkeoppbygginga til USA og deres allierte
  • Utplassere flere strategiske bombefly
  • Investere mer i droner og bruke dem mer aktivt
  • Investere mer i langdistansefly og -raketter
  • Investere mer i høyhastighetsmissiler
  • Investere mer i elektronisk krigføring

RAND mener at disse tiltakene er gjennomførbare og at det har en stor mulighet til å lykkes.

Kapittel fire sier det i klartekst allerede i overskriftene. Se bare her:

Geopolitical Measures 
1: Provide Lethal Aid to Ukraine 
2: Increase Support to the Syrian Rebels
3: Promote Regime Change in Belarus
4: Exploit Tensions in the South Caucasus
5: Reduce Russian Influence in Central Asia
6: Challenge Russian Presence in Moldova

Dette ble altså skrevet i 2019 og som leserne vet lenge før både «opprøret» i Hviterussland og krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia. Så planene fantes allerede da. La oss gjennomgå noen av punktene:

Tiltak 1: Gi dødelig hjelp til Ukraina.

Det vil ikke være fred her. Den enkleste veien til fred er at Ukraina bare slutter å bombe utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk. Men for USA eksisterer de ikke, og man kan ikke slutte fred med folk som ikke eksisterer. Men du kan fortsette å drepe dem.

RAND skriver:

«Mens NATOs krav om enstemmighet gjør det usannsynlig at Ukraina kan få medlemskap i overskuelig fremtid, kan Washingtons press for denne muligheten øke ukrainsk besluttsomhet mens Russland tvinges til å fordoble innsatsen for å forhindre en slik utvikling. Fordeler ved en slik politikk: Utvide amerikansk bistand til Ukraina, inkludert dødelig militær assistanse, vil sannsynligvis øke kostnadene for Russland, både i blodtapping og kostnadene med å holde Donbass-regionen. Mer russisk bistand til separatistene og en ekstra tilstedeværelse av russiske tropper vil sannsynligvis bli nødvendig for dem, noe som fører til større utgifter, tap av utstyr og russiske ofre. Det siste kan bli ganske kontroversielt hjemme, slik det gjorde da sovjeterne invaderte Afghanistan. To andre noe mer spekulative fordeler kan komme fra en slik utvidet amerikansk forpliktelse. Land andre steder som ser til USA for sin sikkerhet kan være oppmuntret.»

Legg merke til at RAND omtaler Ukraina som først og fremst et redskap for å skade Russland. Det er ikke mye empati for det ukrainske folket der i gården.

Tiltak 2: Øk støtten til de syriske opprørerne

Det er interessant at RAND ser på dette som en del av hybridkrigen mot Russland. Men RAND er lite optimistisk når det gjelder mulighetene for at dette vil skade Russland i noen grad.

Tiltak 3: Fremme regimeskifte i Hviterussland.

Vestens kjæledegge er Svetlana Tikhanovskaya. Nylig holdt utenriksministrene i Canada, Estland, Latvia og Litauen et møte der de forsikret om sin støtte til Tikhanovskaya og opposisjonen. Hun talte allerede til FNs sikkerhetsråd i august, på invitasjon fra Estland. RAND håper på et regimeskifte, men er lite optimistisk når det gjelder mulighetene til å lykkes. Som vi vet ble det prøvd å gjennomføre en fargerevolusjon, men som RAND forutså, lyktes den ikke.

Tiltak 4: Utnytt spenninger i Sør-Kaukasus

RAND Corp skriver:

USA kunne strekke Russland i Kaukasus på to måter. For det første kunne USA presse på for et nærmere forhold til NATO med Georgia og Aserbajdsjan, noe som sannsynligvis vil føre til at Russland styrker sin militære tilstedeværelse i Sør-Ossetia, Abkhazia, Armenia og Sør-Russland. Alternativt kan USA prøve å få Armenia til å bryte med Russland. Selv om de er en mangeårig russisk partner, har Armenia også utviklet bånd med Vesten: Det avgir soldater til NATO-ledede operasjoner i Afghanistan og er medlem av NATOs Partnerskap for fred, og det ble også nylig enige om å styrke sine politiske bånd med EU USA kan prøve å oppmuntre Armenia til å bevege seg fullt ut inn i NATOs sfære.

Den brutale krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia har i høyeste grad bidratt til å skape problemer for Russland på sørflanken.

Hindre petroleumseksport og stoppe Nord Stream 2

Kapittel tre i RANDs dokument er heller ikke vanskelig å tyde:

Measure 1: Hinder Petroleum Exports
Measure 2: Reduce Natural Gas Exports and Hinder Pipeline Expansions

Dette pågår nå, og det er, som vi ser hos RAND, en del av hybridkrigen mot Russland. Presset på EU og Tyskland for å blokkere Nordstream II har pågått lenge og trenger ingen ytterligere forklaring. Men etter invasjonen i Ukraina har denne strategien stor mulighet for å lykkes.

RAND oppsummerer

Sluttkapittelet i RANDs rapport begynner slik:

Implikasjoner og anbefalinger for hæren

Til slutt bør oppgaven med å «strekke» Russland ikke først og fremst falle inn under den amerikanske hæren eller til og med de amerikanske væpnede styrkene. Faktisk faller de mest lovende måtene å strekke Russland på – med størst nytte, lavest risiko og størst sannsynlighet for suksess – sannsynligvis innen det økonomiske og informasjonsmessige området i det militære området.

I klartekst betyr det at sanksjonene, mediepropagandaen, osv. er en del av denne hybridkrigen, og at RAND så på disse metodene som de mest fordelaktige akkurat da. Man behøver ikke ta våre ord for dette – les rapporten, alt står der, og mere til.

Forrige artikkelVi i vest har også et stort ansvar for krigen i Ukraina
Neste artikkelDet hvite hus: «Dette er Putins inflasjon!»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).