oss 100 kroner!
Pressekretær for Det hvite hus, Jen Pskai, satte ny personlig rekord 11. april da hun skulle forklare de nye skyhøye inflasjonstallene i USA: «Dette er Putins inflasjon!»
Biden-administrasjonen prøver å avlede velgernes oppmerksomhet fra de store indre økonomiske problemene i USA og har bestemt seg for mantraet: Det er Putins skyld!
«Bare som et eksempel, siden president Putins militære oppbygging akselererte i januar, har gjennomsnittlige gasspriser økt med mer enn 80 cent. Det meste av økningen skjedde i mars måned, og til tider var gassprisene mer enn én dollar over nivåene før invasjonen, sa Psaki mandag.
«Så, den omtrent 25% prisøkningen i gassprisene vil drive morgendagens inflasjonstall, og det er absolutt ikke en overraskelse for oss,» la hun til.
Men hun og Biden-administrasjonen fikk svar på direkten fra redaksjonen i Wall Street Journal, som skriver på lederplass: Dette er ikke Putins inflasjon. De peker på at prisstigningene begynte lenge før Russlands invasjon, og at de vil bli vanskelig å stanse.
David Harsanyi,som skriver i CapitalMatters skriver at dette er «et åpenbart tåpelig utsagn» fra Jen Psaki. Han skriver:
Biden-administrasjonen har faktisk brukt et år på å bagatellisere inflasjonsfrykten til tross for advarselsmeldingene, og hevdet at inflasjonen bare var «forbigående», og hevdet at «ingen» «antydet at det er ukontrollert inflasjon på vei – ingen seriøs økonom,» og avfeide prisoppganger som et «overklasse«-problem, og argumentert for at høyere priser faktisk kan være en god ting.
Både offisielle tall og tall fra Shadowstats, som måler inflasjonen slik det ble gjort 30 år tilbake, viser at han har rett. Prisøkningene i USA startet lenge før den russiske invasjonen. Tallene fra FRED viser at inflasjonen sparket i gang da man innførte lockdown.
Men sanksjonene mot Russland har naturligvis gjort situasjonen verre. Energiprisene er gått rett til værs. I USA var energiprisene 32% høyere i mars 2022 enn samme måned året før.
Og som alltid er det naturligvis de fattigste som rammes aller hardest. Hvis man lurer på hva klassekarakteren til sanksjonspolitikken er, behøver man ikke lure lenge. Den rammer først og fremst arbeiderklassen og de fattige – i USA som i Europa.
