oss 100 kroner!
Av George Chabert, Trondheim.
Krigsutbruddet i Ukraina var en gledelig overraskelse for Emmanuel Macron. Den selvutnevnte krigspresidenten kunne dermed unngå valgkampen hjemme. Men hans gjentatte telefonsamtaler med Putin og krigerske uttalelser etterfulgt av økonomiministerens lov om å føre «en total økonomisk og finansiell krig mot Russland» imponerte ikke. Vestlige russofobiske vrangforestillinger begynte fort å vise sine begrensninger. Den hysteriske mediedekningen av konflikten bedøvet angsten mange følte. Den ble fort erstattet av den mer hjemlige økonomiske angsten, knyttet til økningen i levekostnadene som plager to av tre franskmenn.
To sosiologiske blokker står nå overfor hverandre. Macron appellerer til den borgerlige blokk med høyere inntekt, så vel som de pensjonerte som streber etter stabilitet og frykter økonomisk kaos. Marine Le Pens viktigste støttespillere er blant de med lavest inntekt. Gapet mellom det borgerlige Frankrike og det folkelige Frankrike fortsetter å vokse i styrke og erstatter den gamle politiske delingen, høyre- og venstresiden, som i dag knapt fyller en rituell funksjon.
Med sin vanlige arroganse mente Macron at konkurrentene hans ikke var ham verdig og at hans gjenvalg var en selvfølgelighet. Dessverre kom statsskandalen som forkludret dette, først avdekket av senatets kontrollkomité: Bare i 2021 brukte Macron & Co amerikanske konsulentselskaper for ti milliarder kroner. For å gjøre fortjenestene mer lønnsomme, ble de overført til skatteparadiset Delaware og i ti år betalte ikke konsulentselskapene skatt til Frankrike! Hver dag kommer en ny skandale i det som nå kalles «McKinsey-gate»: McKinsey hjalp «frivillig» Macrons valgkamp i 2017 får vi vite; konsulentselskapet Alpha, drevet av nære venner av presidenten, fikk nylig nesten tre millioner kroner for å finne best måte å sende valginfo til velgerne. Svaret? «Bruk posten.»
En ny periode med Macron vil være en katastrofe for Frankrike. Den residuale franske selvråderetten er overført til Brussel og Nato, velferdsstaten redusert, offentlige tjenester fjernet, pensjonsalderen til langtidsarbeidsledige har økt, det som er igjen av industri er solgt til utlandet. Sist, men ikke minst – fransk statsgjeld økte eksponentielt i de siste årene og er i dag på 30.000 milliarder kroner, med et underskudd på 230 prosent! Fem år til med Macron og Frankrike vil for godt bli en gjeldsslave, en baguetterepublikk preget av politivold. De gule vestene, som har fått sine øyne, hender og føtter blåst vekk av skudd og granater, var kun en forsmak; den nye runden med vold startet alt 10. april, samme kveld som valgets første runde fant sted.
Til presidentvalgets andre runde 24. april må velgerne sørge for at Frankrike blir kvitt Emmanuel Macron. Ingenting er mer presserende. Det eneste slagordet for det franske presidentvalget i 2022 må rett og slett være: «Alt annet enn Macron!»
Marine Le Pen vil ikke kunne regjere alene. Allianser vil nødvendigvis måtte bygges og det vil endelig strukturere den folkelige blokken som i dag i stor grad avstår å stemme ved valgene. Dette vil kunne åpne Frankrike for en ny politisk vending. Å påstå at det er en fascistisk fare med Le Pen er rett og slett grotesk – med mindre man frykter folkeavstemninger og bedre representativitet ved nasjonalforsamlingen slik Le Pen vil innføre. Autoritarisme finnes jo allerede med Macron. Den må jages 24. april – for Frankrikes skyld, og for Europas skyld.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
