oss 100 kroner!
Totalitære og diktatoriske tiltak sprer seg som steppebranner over verden. Aldri noen gang siden annen verdenskrig er så mange grunnleggende demokratiske rettigheter og menneskerettigheter satt til side i land som liker å kalle seg sjøl demokratiske. Vilkårlige arrestasjoner, internering uten lov og dom, vanvittige bøtesatser og opphevelse av møte- og forsamlingsfriheten er dagens orden. Og det står ikke bedre til med ytringsfriheten, det frie ordet og den frie vitenskapelig forskninga.
Etter Russlands folkerettstridige invasjon i Ukraina har de totalitære og anti-demokratiske tiltakene tatt fullstendig av. De som ikke underkaster seg imperialismen, skal piskes på plass eller bringes til taushet.
En totalitær offensiv er på gang, og målet er helt åpenbart å skape et mest mulig globalt diktatur der finanskapitalen kan diktere hva slags samfunn vi skal leve i. Er man i tvil om at det er slik, og ikke vil ta våre ord for det, bør man avlegge nettsidene til World Economic Forum et besøk. Man kan for eksempel søke på Global Governance og studere de artiklene som da kommer opp. Her finner man dessuten databasen deres som knytter de ulike strategiene deres sammen.
World Economic Forum er interesseorganisasjonen til de 1000 rikeste selskapene i verden. De driver internasjonal klassekamp på vegne av og sammen med sine medlemmer. Den kinesiske militærfilosofen Sun Tzu sa: Kjenn fienden, kjenn deg sjøl, og de skal føre 100 slag uten nederlag. Ut fra dette prinsippet bør enhver som ønsker å kjempe mot kapitalinteressene definitivt studere nettsidene til WEF. Se her på Global governance:
Men hvordan kjemper vi mot Leviathan?
De 1000 rikeste selskapene i verden er rike som troll. De kan kjøpe og kjøper alle politikere og medier de måtte ønske. De er tett integrert med etterretningsorganisasjonene og voldsapparatet til alle de største imperialistiske maktene i verden, så hvordan skal vi kunne kjempe mot dem?
Hvordan kjempe mot propagandamaskinen og vinne?
Nettjournalisten Caitlin Johnstone (CJ) har sin vri på dette, som det er all grunn til å lære av. I artikkelen How To Fight The Establishment Propaganda Machine And Win skriver hun at dersom systemets propagandamaskin er en hai og vi er en tiger, så tving dem til å kjempe mot oss i jungelen.
Hun har skjønt at sjøl om fienden er sterk i form av kapital og makt, så er «the establishment» kanskje svakere enn på lenge. Dels kommer det av at de som har den egentlige makta er så få og at den politikken de fremmer bare tjener interessene til denne ekstremt rike eliten. Og dels kommer det av at de et stykke på vei har gjort seg upopulære allerede. Tilliten til systemmediene, særlig i de store imperialistiske landa, er på et lavmål, og i de samme landa skårer heller ikke politikerne høyt når det gjelder tillit.
Hun anbefaler derfor en åttepunktsstrategi mot hovedstrømsmediene. Hun argumenterer ut fra forholdene i USA, men siden USA-medier har en så overveldende makt også i Norge, er det svært relevant her også.
1. Øk offentlighetens mistillit til disse mediene
2. Knus illusjonen om normalitet
3. Knus illusjonen om enstemmighet
4. Vær åpent politisk aktiv
5. Glem aldri overgrepene
6. Vær alltid på offensiven
7. Finn de andre
8. Ha det moro
Som jeg har forklart i en serie artikler, kan ingen krig vinnes bare ved hjelp av våpen og makt. Selv den mektigste armé er avhengig av å vinne kampen om fortellingene. Det er derfor alle store imperialistmakter satser så mye på psykologisk krigføring og derfor systemmediene er så opptatte av å pusje sine velfriserte fortellinger gjennom i alle kanaler.
Organisasjonsformen – ikke den sentraliserte opposisjonen, men det distribuerte nettverket
Det kunne være fristende å prøve å samle all opposisjon i en stor folkelig organisasjon, det ville vi ha prøvd i tidligere tider. Men det ville være farlig nå. En slik organisasjon ville være veldig sårbar, og den ville lett kunne «tas ut» av våre fiender ved å slå mot toppen av den.
I stedet anbefaler jeg en annen modell, ikke pyramiden, men «hjernen». Jeg viser til artikkelen:
Mulig modell for å organisere samfunnet på nytt
Her bruker jeg biologiske systemer som metafor. Internettet er et system som likner på de biologiske, fordi det er nettverk som vokser organisk og henger sammen med alle andre deler, et system der det ikke uten videre finnes et «opp» og et «ned». Nyvinningene kan like gjerne komme «nedenfra» og «utenfra» som «ovenfra» og «innenfra».
Denne biologiske metaforen for det moderne samfunnet er altså ikke noe skrivebordsprodukt eller en genial plan fra en samfunnsreformator. Nettet finnes i virkeligheten. Det er antakelig verdens største produktivkraft, og derfor er det også en nyttig modell for en ny måte å tenke kollektive samfunnsmodeller på. Nettet overskrider den kapitalistiske produksjonsmåten, og det er typisk at kapitalen har store problemer med å hente profitt fra nettet – og at i den grad det gjøres, gjøres det gjennom å begrense, avstumpe og gjerde inn nettet.
Nettet er allmenningen i den moderne epoken og det er ikke bare en metafor, men et system som kan bygges ut kollektivt her og nå.
Den som deler får mest
I et slikt system vinner du ingenting på å holde ting for deg sjøl, for da får du ingenting heller. I hjernen er det de synapsene som brukes mest som styrker seg mest. Og slik er det her også. Jo mer folk bidrar, jo mer får de igjen. Og dette er ikke fantasi; det skjer nå. Folk oppretter bytteringer, interessegrupper, aksjonsgrupper, crowdfunding osv. De lager ekspertgrupper og nettaviser.
Og motstanden mot den totalitære revolusjonen ovenfra vokser fram på denne måten. Ved å dele med hverandre, være smarte, slå mot tyrannenes svake punkter og ikke låse oss i «stillingskrig» med dem, kan vi vinne seire og bygge styrke. Og nedttverkets organisatoriske og politiske DNA vil finnes i alle nodene. Slår de ut en av oss, kan andre ta over.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 21. juli 2021 på steigan.no, men er satt inn i dagens sammenheng.
