oss 100 kroner!
Jean-Luc Mélenchon og hans parti La France Insoumise gjorde det svært bra i første runde av det franske presidentvalget 10. april 2022. De vant viktige byer og områder; det ser for eksempel ut som de har vunnet storbyområdet Ile-de-France med en hårsbredd. Jean-Luc Mélenchon (30,24 %) mot Emmanuel Macron (30,19 %), skriver avisa Le Monde.
Men til slutt nådde ikke Mélenchon helt opp. De 97% av stemmene var talt opp så det slik ut:
Emmanuel Macron – La République en marche 27,60 %
Marine Le Pen – Rassemblement national 23,41 %
Jean-Luc Mélenchon – La France insoumise 21,95 %
Le Parisien har Mélenchon oppe på 22,2% og Le Pen på 23%.
Dette kartet viser stemmefordelinga mellom de tre ledende kandidatene. Gult er Macron, rødt Mélenchon og lysebrunt Le Pen.
Det gamle regjeringspartiet Les Républicains havnet under 5% og det som en gang var Mitterrands Parti socialiste endte på forsmedelige 1,74%.
Mélenchon pustet Le Pen i nakken helt til opptellinga var ferdig, og det var ingen slagen venstrekandidat som takket velgerne etter at resultatet var klart. En interessant dimensjon er at mens Le Pen er EU-skaptiker på høyre kant, er Mélenchon en venstreorientert EU-skeptiker. I det perspektivet går det an å si at «EU tapte valget».
Meningsmålingene sier at presidentvalget 24. april kan bli en skarp konkurranse: 51% sier det vil stemme Macron, 49% at de vil stemme Le Pen. Ved det forrige valget, da Macron ble trukket opp av hatten som en Rothschild-kanin, vant han med 66%.
På den andre sida sier nesten alle taperne at deres velgere må stemme på Macron og «ikke på Le Pen» (Mélenchon). Det kan vippe vektstanga til fordel for en kriseridd Macron.
Men uansett er det ikke til å komme fra at det går en sterk og økende bøge av motstand mot EU gjennom Europa. Som kjent vant EU-kritikeren Viktor Orbán valget i Ungarn med klar margin.
Frankrike har påført seg sjøl store problemer i sin «økonomiske krig» mot Russland
Den franske økonomiministeren Bruno Le Maire erklerte en «total økonomisk og finansiell krig» mot Russland kort etter invasjonen, da han sa:
«Vi fører en total økonomisk og finansiell krig mot Russland. Vi vil utløse kollaps i den russiske økonomien. Det russiske folket vil også betale prisen.»
Dette var jo riktig observert av Le Maire, sanksjonene er krig mot folket i Russland. Men det fikk han pepper for, så han trakk uttalelsen delvis tilbake.
Le Maires uttalelse fikk den vanligvis moderate Dmitrij Medvedev til å tvitre: «Pass tungen deres, min herre. Ikke glem at i menneskehetens historie har økonomiske kriger ofte gått over i virkelige kriger.»
Faktum er at den «totale økonomiske krigen» mot Russland vel så mye er en krig mot Europa og Frankrike sjøl og at den franske arbeiderklassen og småborgerskapet vil få betale en høy pris for å følge med i USAs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina.
Frankrike importerer energiprodukter fra Russland og eksporterer industriprodukter (maskinutstyr, fly og romfartsutstyr. Franske industriarbeidsplasser vil utvilsomt bli rammet av denne sanksjonskrigen.
Et annet spøkelse har også begynt å plage Frankrike. Krigen i Ukraina har gitt Tyskland full åpning for den størst opprustninga siden 1930-tallet. Dette vekker ubehagelige minner i Frankrike. Tyskland skal bruke 100 milliarder euro på det militære i 2022 og øke opprustninga til 2% av BNP i 2024.
